Dette løvet fra poppeltrærne rundt Nord universitet fikk studentene i hånden på morgenen.
En estetisk start på dagen
Førsteårs lærerstudenter fikk en uventet start på skoledagen da de, uten at noe ble sagt, fikk et løv i hånden. Stående i ring, i bare sokkelestene, ble en etter en sett dypt inn i øynene og ønsket velkommen av “løvgiveren”.
60 lærerstudenter ved Nord universitet har hatt en dag sammen med rådgivere ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). Agendaen var å bli bedre kjent med begrepet estetiske læringsprosesser, både teoretisk og gjennom praktiske øvelser.
Studentene startet dagen med å kjenne på et løv og studere bladstrukturen ved å skravere fram bladmønsteret på en papirlapp. Det luktet skog i hele rommet fra duftlys. Rådgiverne ved KKS ville utsette studentene for en sanselig måte å starte en undervisningstime på. Denne hendelsen kunne vært oppstarten i et fag som for eksempel naturfag, med tema plantelære, eller med fargelære som tema i kunst og håndverk. Denne starten kan være en god ramme for å begynne med et nytt tema, der undring og følelser settes i sving. Oppstarten kan også sørge for at «løvgiveren» (læreren) anerkjenner og ser hver enkelt elev.
Oppstarten kan også sørge for at «løvgiveren» (læreren) anerkjenner og ser hver enkelt elev.
Studentene fikk naturlig nok prøve ut estetiske aktiviteter, men hvordan gikk det da de skulle tilrettelegge for estetiske læringsprosesser til egen undervisning? Eller for å si det på en annen måte: Hvordan kan vi legge til rette for at elevene, gjennom sanselige og følelsesmessige opplevelser, skal kunne reflektere over ulike fenomener i verden?
Praktiske tilnærminger med studentene
I sin bok «Drama og elevaktiv læring : en studie av hvordan drama svarer på undervisnings- og læringsprosessens didaktiske utfordringer», beskriver Aud Berggraf Sæbø estetiske læringsprosesser på denne måten: Når det sanselige, det følelsesmessige og det kroppslige integreres med det kognitive i lærings- og erkjennelsesprosessen, kaller vi det for en estetisk læreprosess (2009).
Når det sanselige, det følelsesmessige og det kroppslige integreres med det kognitive i lærings- og erkjennelsesprosessen, kaller vi det for en estetisk læreprosess (Sæbø, 2009)
Rådgiverne Ørjan Olsen, Hilde Hermansen og Nora Thue-Prepsl ønsket å legge til rette for at studentene skulle erfare at estiske aktiviteter med enkle grep kan knyttes direkte til fag som matematikk, norsk, engelsk, naturfag osv. Studentene prøvde ulike tilnærminger til estetiske læringsprosesser. Gjennom aktivitetene ble det tilrettelagt for det sanselige, følelsesmessige og kroppslige i praktisk arbeid med arkitektur, bokstavlek og directors cut videoer.
Den praktiske arkitekturøvelsen viser en kroppslig tilnærming til for eksempel matematikkundervisning. Øvelsen er hentet fra undervisningsopplegget Praktisk arkitektur – konstruksjon med pinner og gummistrikk
Bokstavlek er også en kroppslig tilnærming med lek i fokus, se f.eks undervisningsopplegget Bokstavlek i ressursbasen.
Studentene fikk også jobbe med estetiske læringsprosesser ved hjelp av digitale verktøy, som «Directors cut video». Dette var en øvelse der studentene skulle lage en lærevideo med kreativ tilnærming til emner de selv synes var utfordrende, eksempelvis grammatikk eller geometri.
Hva sier rammeverket?
I forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen står det:
§ 2.Læringsutbytte (Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse)
Ferdigheter, kandidaten kan:
skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser.
Det vil si at lærerkandidaten kan tilrettelegge for estetiske læringsprosesser i alle fag. Estetiske læringsprosesser kan gi elevene en annen «inngang» til å tilegne seg ny kunnskap gjennom det sanselige. Estetisk undersøkelse og undring er gjeldene for både musikeren, kunstneren eller håndverkeren i arbeid, men hvordan kan studentene tilrettelegge for dette i alle fag?
Vi kan knytte estetiske læringsprosesser til overordnet del i fagfornyelsen. Der brukes ikke begrepet estetiske læringsprosesser, men skapende læringsprosesser.
1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang.
Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.
I siste avsnitt leser vi:
I et større perspektiv er skapende læringsprosesser også en forutsetning for elevenes danning og identitetsutvikling. Skolen skal verdsette og stimulere elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få bruke sine skapende krefter gjennom hele grunnopplæringen.
Å planlegge estetiske læringsprosesser
Siste del av dagen fikk studentene planlegge undervisning med estetiske læringsprosesser. Aktuelle temaer som kan være til hjelp i planleggingen ble presentert:
- Å være relasjonsorientert for å se på hva elevgruppen kan gjøre sammen.
- Å være estetisk orientert for å undersøke hva elevene kan se, kjenne, lytte, lukte, smake og føle på.
- Å være inspirasjonsorientert for å bruke noe som kan stimulere elevgruppen til undring og begeistring.
Kan vi da praktisere refleksjon over vår sanselige måte å være på i verden?
Som lærer kan god planlegging for praktisk refleksjon gjøre det mulig for sanselig tilegning av kunnskap. Studentene ble oppfordret til å sette av god tid til refleksjon sammen med elevene, ettersom estetiske læringsprosesser også kan skje ved å drøfte det elevene har erfart.
God planlegging er bra, men samtidig trenger ikke læreren nødvendigvis spesialrom eller spesielle virkemidler for å tilrettelegge estetiske læringsprosesser. Dette kan skje med hjelp av enkle grep i alle fag.
Uken etter møtet med KKS skulle studentene ut i praksis i grunnskolen. Kanskje har de allerede prøvd ut estetiske læringsprosesser i sitt møte med elevene?
Kilder:
Sæbø, A. B. (2009). Drama og elevaktiv læring. En studie av hvordan drama svarer på undervisnings og læringsprosessens didaktiske utfordringer. NTNU, Trondheim