Gå til hovedinnhold
Skravert mannsportrett. Mann med skjegg.
Blyanter, hender som arbeider med skravur og skravert barneportrett
Skravurtegning av eldre mann med skinnhjelm
Tre ulike skraverte protretter av barn
Skravert mannsportrett. Mann med skjegg.

Elevarbeider, Jessheim videregående skole

Portrett og valørtegning

I faget kunst og visuelle virkemidler jobber elevene med bl.a. proporsjoner, skravur, valører og lys/mørk kontrast. Dette undervisningsopplegget motiverer elevene og gir dem erfaringer med at utholdenhet og konsentrasjon er en viktig del av læringsprosessen.

Intensjonen med undervisningsopplegget er at elevene skal få grunnleggende kunnskap om og erfaring med proporsjoner. Videre forsøker elevene å oppnå ønsket uttrykk ved hjelp av skraveringsteknikk, bruk av valører og kontraster mellom lys og skygge.

I prosjektet er det lagt inn en innledende øvelse hvor elevene jobber aktivt med valører og skravering i en enklere utgave før de begynte på portrettene. Elevenes sluttprodukt er et sort/hvitt portrett i A3-format hvor den ene siden er digital utskrift og den andre er valørtegning i blyant.

Gjennomføring

Undervisningsopplegget passer godt i løpet av første termin på Vg1 KDA. Start gjerne med innledende øvelser, som beskrevet under.

Innledende øvelser

Hensikten med de fire innledende øvelser er at elevene skal få praktisk erfaring gjennom å utforske ulike former for skraveringsteknikk samt at de videreutvikler sine kunnskaper om og erfaringer med valører, lys og skygge.

1) Lyssetting og studie av lys og skygge: La 3-4 elever sitte i gruppe sammen rundt et bord. Plasser et egg midt på bordet. Skru deretter av taklyset, og belys egget med punktbelysning fra en liten bordlampe. Elevene plasserer selv egget og flytter lyset til de får lyssettingen slik de ønsker.

Be elevene om å prøve å finne:

  • høylys
  • reflekser
  • kjerneskygge
  • egenskygge
  • slagskygge

2) Når elevene har sett og definert hvor de ulike lys og skyggeområdene befinner seg på eggformen, markeres/tegnes disse inn på en tilsvarende illustrasjon som den under.

Tegnet kontur av eggform

Illustrasjon: K. Loughran

3) Neste steg er at elevene skal studere gråtonene/valørene på egget. Hvor mange valører kan elevene finne? Valørene skraveres inn i en valørskala, som den under.

Valørskala tegnet med blyant

Illustrasjon: K. Loughran

4) Til slutt får elevene i oppgave å lage en valørtegning av egget

Tre skraverte volumtegninger av egg med lys og skygge

Illustrasjon: KKS

Portrettoppgaven

Utgangspunktet for oppgaven er portrettfotografier i sort/hvitt med stor valørrikdom. Elevene velger foto selv eller læreren kan ta med seg et utvalg. Uansett må portrettfotografiene i forkant skrives ut på tykt tegnepapir. Bruk det samme papiret som elevene skal tegne på for å få større sammenheng og helhet i det ferdige bildet. Når elevene har valgt utskrift river de fotoet i to deler, vertikalt på midten. Den ene delen skal eleven tegne av på et tegneark i samme format. Den andre halvparten av portrettfotoet skal til slutt monteres sammen med tegningen. Sammen skal de to delene danne en helhetlig bilde.
Elevene bruker skraveringsteknikk for å få fram de ulike valørene. Før de starter må portrettfotoene studeres inngående. Hvor mange valører kan hver enkelt elev finne? Utfordringen blir bl.a. å gjenskape en bredde av ulike valører. Oppfordre elevene til å utforske bruken av svært mørke og lyse valører. Vis gjerne frem andre portretter med høy lys-mørk kontrast. Kontraster er vesentlige ellers kan tegningen bli for «flat» eller jevnt grå.

Husk på:

  • En tegning som har få valører og lite lys-mørk kontrast blir gjerne dempet og livløst.
  • Unngå å gni med fingrene eller andre redskaper på tegningen. Blyantstrekene og skravuren skal synes. Det gir tegningen fasthet og en bedre illusjon av levende hud.

I eksempelet under til venstre ser man tydelig blyantstrekene. Merk hvordan de er plassert i forskjellige retninger for å gi en illusjon av volum. Strekene følger formen. I eksempelet til høyre er bredden av blyanten brukt. Papirets grove tekstur kommer da frem og gir et mykt og litt prikkete inntrykk. Noen tynne streker er tilført for å definere hårstrå.

Detaljer av ansikter som viser to ulike måter å bruke skravur på.

Illustrasjon tilrettelagt av K. Loughran

Under vises eksempler på tegninger med stor kontrast.

Tre ulike skraverte portretter med mer eller mindre kontrast mellom lys og mørke

Gjengitt med tillatelse: ©Arturo Espinosa, ©Yonlin Huang og ©Mricon

 

Eksempler på tegninger med lite kontrast. I tegningene under er det få gråtoner og dermed lite lys-mørk kontrast. Ved at blyanten er gnidd ut blir uttrykket noe livløst, matt og dempet.

To skraverte portretter med liten kontrast mellom lys og mørke

Gjengitt med tillatelse: ©Darnillious D. Von Neegro og ©Elizabeth Hudy

Hvis elevene synes det er vanskelig å overføre former og proporsjoner fra foto til tegnepapir kan de benytte seg av et rutesystem (gitt på oppgavearket). Rutenettet overføres både til den delen av motivet som er revet vekk og til tegnepapiret. Bruk av rutenett er et godt hjelpemiddel for å overføre et motivet i riktige dimensjoner på tegnearket, se illustrasjon under.

Skravert portrett av Salvador Dali, samt rutenett for overføring av riktige proporsjoner

Gjengitt med tillatelse: ©Thiery Ehrman. Illustrasjonen til høyre: K. Loughran

 

Ni foto av elever i arbeid med sine skravurtegninger.

Elever under arbeid, Jessheim vgs. Foto: K. Loughran

Tilpasset opplæring

Oppgaven er enkel å tilpasse ulike ferdighets- og kunnskapsnivå. Det praktiske arbeidet kan fint utføres på den enkeltes nivå. Mengde utprøving kan justeres og uttrykkene kan tilpasses både den som trenger god tid og den iherdige, detaljorienterte eleven og vil fungere for ulike elever på ulike ferdighetsnivå. For elever som trenger ytterligere utfordringer innen praktisk eller teoretisk forståelse kan videre praktisk utforsking innen de ulike teknikkene eller fordypning innen materialkunnskap eller finne eksempler på ulike kunstnere.

 

Litteraturliste

Utdanningsdirektoratet.no. (2016). Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel – felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA1-01). Hentet 09.05.2017: https://www.udir.no/kl06/KDA1-01/Hele/Kompetansemaal/kunst-og-visuelle-verkemiddel-2

Fagbegrep

Valører Proporsjoner Refleks/reflekslys
Mellomtoner Dimensjoner Kjerneskygge
Skravering Volum Egenskygge
Kontraster Høylys Slagskygge

Vurdering

Vurderingskriterier

  • bruke ulike teiknereiskapar, underlag og teknikkar i arbeid med frihandsteikning
  • gjere greie for og bruke proporsjonar i eigne arbeid med teikning av naturformer og geometriske former
  • kjenne til og bruke fagomgrep knytte til arbeid med visuelle verkemiddel, materiale og teknikkar
  • bruke farge, form, teknikkar, materiale og reiskapar for å oppnå det ønskte uttrykket i to- og tredimensjonale arbeid

VURDERING
Elevene ble vurdert etter:

  • I hvilken grad de klarte å gjengi valører
  • I hvilken grad de klarte å skape lys-skygge kontraster
  • I hvilken grad de klarte å gjengi riktige proporsjoner og former

 

Kompetansemål  Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse
I hvilken grad klarer eleven å gjengi valører Eleven har klart å gjengi noen valører fra valørskalaen. Eleven har klart å gjengi de fleste valører fra valørskalaen. Eleven har klart å gjengi alle valører fra valørskalaen.
I hvilken grad klarer eleven å skape lys/mørke kontraster? Motivet har noe lys og skygge kontrast, men oppfattes som flatt Motivet har lys og skygge kontrast, og fine fargetoner. Kunne hatt større kontrast i høylys og skyggepartiene. Motivet har god lys og skygge kontrast, og fine fargetoner. Det er også god kontrast i høylys og skyggepartiene.
I hvilken grad klarer eleven å gjengi riktige proporsjoner og former? Eleven har klart å gjengi noe av motivet i riktige proporsjoner og former. Eleven har klart å gjengi det meste av motivet i riktige proporsjoner og former. Eleven har klart å gjengi hele motivet i riktige proporsjoner og former.

Tilleggsressurser

Teigen. T. (1999). Frihåndstegning. Oslo: Ad Notam Gyldendal A/S

Lundgard. G. (1996). Tegning. Oslo: Yrkesopplæring ans

Retvik. T. (1998). Tegning som uttrykk. Oslo: Yrkesopplæring ans

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.