Elevfoto
How to reclaim the streets of little T-town
Street art med sin politiske brodd og gjerne satiriske budskap egger til debatt. La elevene utforske hvordan egne tanker kan gis visuell form og kjenne på følelsen av å eksponere arbeidene i det offentlige rom.
Sentralt for faget kunst og skapende arbeid er at elevene skal lære seg å se verdien av visuell kunst og hvordan den står i en menneskelig og samfunnsmessig sammenheng med verden vi lever i.
Street art, eller gatekunst, med sin politiske brodd og gjerne satiriske budskap, egger til debatt. Derfor finner vi denne kunstarten ute i det offentlige rom snarere enn i gallerier og museer.
Kunstkonseptet How to reclaim the streets of little T-town er utviklet med bakgrunn i disse ideene. Intensjonen er at elevene skal få både teoretisk innføring i og praktisk erfaring med samtidskunst. De får mulighet til å reflektere over kunstnerrollen i brytningen mellom marked og kunstens autonomi, de vurderer kunstens rolle i samfunnet og utforsker hvordan egne samfunnskritiske tanker kan overføres til visuelle verk. Elevene får også kjenne på følelsen av å eksponere sine verk i det offentlige rom og får en kroppslig erfaring i hva det vil si å jobbe med Street art. Opplegget søker å skape bevissthet rundt samfunnsmessige utfordringer i verden i dag.
Det forutsettes at elevene får teoretisk innføring i begrepet kunstens autonomi, Street art som stil og praktisk innføring i ulike sjablongteknikker. Videre må elevene kjenne til og beherske enkle komposisjonsprinsipper og grunnleggende fargelære.
Undervisningsopplegget er tenkt gjennomført i høstsemesteret med elever på Vg2, men kan strekkes utover hele året med å utvikle nye verk, f.eks. ett verk i måneden.
Opplegget er strukturert slik:
- Uke 1- Introduksjon og ideutvikling
- Uke 2 og 3 – Produksjon og publisering
- Uke 4 og 5 – Respons og videreutvikling
- Oppsummering og evaluering.Hvor lenge man vil arbeide med produksjon og publisering kan variere. Innholdet i uke 2-5 kan gjentas flere ganger eller senere i skoleåret. Det vil være opp til den enkelte lærer og klasse å vurdere.
Inspirert av gatekunst og Artcaching i Gøteborg, retter elevene blikket mot gatekunst i byen, vekker oppmerksomhet og bidrar inn i samfunnsdebatten. For å beholde anonymiteten, slik gatekunstnere ofte gjør, lager elevene egne pseudonym. Anonymitet er viktig i forbindelse med gatekunst, både for å rette oppmerksomheten mot selve verket og fordi gatekunst ofte blir sett på som vandalisme.
Ved Færder videregående skole: I forbindelse med utprøving og gjennomføring av undervisningsopplegget, høsten 2017, opprettet elevene også en Facebook-profil.
Elevene jobber frem et samfunnskritisk og engasjerende statement, som de skal visualisere ved å bruke stensiler, sjablong og trykk. Etter at elevenes verk er ferdig utviklet på skolen henges de opp i byen eller i nærmiljøet de bor. Alle verk signeres med elevenes egne pseudonym og kan f.eks. merkes med en notis som oppfordrer publikum til å ta med verket hjem, avbilde det og laste opp et foto av verket på gruppens Facebook-side.
UKE 1 – Introduksjon og ideutvikling
Som felles introduksjon ser klassen filmen Saving Banksy (2017), regissert av Colin M. Day. Dette er en dokumentar som «fokuserer på uautoriserte selgere av graffitikunstneren Banksys verk og utforsker de motstridende grunnfilosofiene bak gatekunst og profittvirkskomhet».
Diskusjonen i etterkant bør bl.a. omhandle hvordan spørsmål rundt kunstens autonomi og kunst i markedet belyses og drøftes i filmen.
Elevene får i oppgave å lage seg et pseudonym og et statement, som skal ligge til grunn for arbeidene de skal skape. Et statement kan forstås som et utsagn, en erklæring, en påstand eller en ytring.
Så er det tid for å gå i gang med teoretiske og praktiske undersøkelser av Street art, både i nærmiljøet og i byen. I etterkant av dette presenteres og diskuteres ulike verk, og elevene lager en felles inspirasjonsvegg med Street art og sine egne statements. Veggen videreutvikles gjennom hele prosjektet, og eksemplarer av elevenes arbeider henges opp her etter hvert som de blir ferdige.
UKE 2 og 3 – Produksjon og publisering
A: Før elevene setter i gang med produksjon av egne verk undersøker de, ved hjelp av ulike kilder, den tematikken de har valgt.
Spørsmål til refleksjon:
- Hvordan rette et samfunnskritisk blikk på selvvalgt tematikk?
B: Elevene utvikler skisser, lager sjablonger og trykker sine verk på papir. Hvert motiv trykkes i fem eksemplarer, ett til prosjektveggen på skolen og fire som henges opp ute i gatene.
C: Når siste hånd på verket er lagt og resultatet av trykkingen er bra, skal arbeidene synliggjøres. Løp ut i gater og byrom for å henge opp de ulike visuelle ytringene!
OBS! I denne fasen lager også klassen en Facebook-side til prosjektet, inspirert av Artcaching. Hensikten er jo å formidle noe visuelt som kan berøre og engasjere dem som oppdager elevenes arbeider ute i gatene. Ved å feste små informasjonslapper til hvert verk, oppfordres publikum til å ta med seg elevenes verk hjem, avfotografere dem og laste fotoene opp på klassens Facebook-side.
UKE 4 og 5 – Respons og videreutvikling
Klassen sjekker Facebook-siden for å se om publikum har tatt oppfordringen om å ta med et verk hjem, hengt det opp på veggen, fotografert det og lastet fotoet opp på Facebook. Elevene lufter tanker og diskuterer hvorfor akkurat dette verket ble valgt ut av en betrakter og hva verket kommuniserer.
På bakgrunn av erfaringer så langt i prosessen videreutvikles prosjektet. Det reflekteres over egen tematikk og hvordan man har formidlet budskapet sitt. Sjablonger bearbeides, nye trykk utvikles og henges opp både på skolen og i bymiljøet. Prosessen følger samme progresjon som i uke 2 og 3.
Hvor lenge man vil utvikle og holde et slikt prosjekt gående vil være opp til den enkelte klasse og lærer.
SISTE UKE – Oppsummering og evaluering
Prosjektet avsluttes med en felles samtale, en refleksjon over hva man har lært og evaluering av prosess og ferdige resultat. Oppsummering og evaluering kan gjøres både muntlig og skriftlig.
Refleksjonspørsmål til den enkelte og til drøfting i fellesskap:
- Hva har jeg/vi lært om Street art?
- Hva har jeg/vi lært om Street arts rolle i samfunnet?
- Hvordan relaterer Street art seg til samtidskunst?
- Hva vet jeg/vi nå om kunstnerrolla i brytningen mellom marked og kunstens autonomi?
- Hvordan har Street art vært med på å påvirke mitt/våre verk og visualisert mine/våre samfunnskritiske tanker og verdier?
- Hvordan tenker jeg/vi at Street art som kunstuttrykk står i forhold til kunst for kunstens skyld vs. kunst i markedet?
Elevene skriver et refleksjonsnotat basert på denne samtalen og den teoretiske kunnskapen de har fått om samtidskunst gjennom denne oppgaven.
Tilpasset opplæring
Oppgaven kan enkelt tilpasses ulike ferdighets- og kunnskapsnivå. Det praktiske arbeidet med utprøving og mengde kan justeres og teknikken med å utvikle stensiler og sjablonger kan tilpasses til både den som trenger god tid og til den eleven som har høy grad av presisjon og er detaljorientert. For elever som trenger større utfordringer innen praktisk eller teoretisk forståelse kan det legges til rette for mer avansert teknisk gjennomføring og fordypning i det teoretiske aspektet omkring gatekunstens rolle i samfunnet og kunstnerrollen i brytningen mellom marked og kunstens autonomi.
Litteraturliste
Day, M. C. (2017). Saving Banksy. [Film]. Netflix
Rundquist & co. (2018). Artcatching. Hentet 09.07.18: http://www.rundqvistco.se/artcaching/
Utdanningsdirektoratet.no. (2017). Læreplan kunst og skapande arbeid – valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA3-01). Hentet 09.07.18: https://www.udir.no/kl06/KDA3-01
| Visuelle virkemidler | Valør | Blikkfang | Trykk |
| Fargekontraster | Stilisere | Sjablong | Graffiti |
| Lys/skygge | Komposisjon | Prøvetrykk | Ferniss |
| Kunststil | Konseptuell kunst | Satire | Illustrasjon |
| Offentlige rom | Pseudonym | Etikk | Masseproduksjon |
| Street art | Statement | Moral | Reproduksjon |
| Gatekunst | Samfunnskritisk | Karikere | Autonomi |
Vurderingspunkter
- Planlegge og gjennomføre utstillinger og nettbaserte kunstpresentasjoner
- Drøfte korleis visuell kunst kan kommunisere tankar og verdiar
- Beskrive kunsten og kunstnerrolla i brytningen mellom marked og kunstens autonomi
| Kompetansemål Eleven skal kunne | Karakter 2 Eleven kan | Karakter 3 – 4 Eleven kan | Karakter 5 – 6 Eleven kan |
| Drøfte korleis visuell kunst kan kommunisere tankar og verdiar | Redegjøre for hvordan visuell kunst kan kommunisere tanker og verdier.Eleven viser noe faglig forståelse for visuell kunst. | Argumentere for hvordan visuell kunst kan kommunisere tanker og verdier. Eleven viser, gjennom presentasjon av eget arbeid, god faglig forståelse for visuell kunst. | Drøfte hvordan visuell kunst kan kommunisere tanker, verdier, innhold og budskap på en kritisk og reflektert måte. Eleven viser, gjennom presentasjon av eget arbeid, særlig god faglig forståelse for visuell samtidskunst. |
| Planlegge og gjennomføre utstillinger og nettbaserte kunstpresentasjoner | Lage en enkel plan.Eleven har utviklet verk og vært med på å gjennomføre utstillingen. | Lage en plan som viser prosessen og fremgangen for verket. Eleven har utviklet verk og kommet med innspill til hvordan utstillingen skal gjennomføres og presenteres. | Lage en strukturert plan for sin ide til et kunstverk, som viser prosessen og fremgangen for verket. Eleven har utviklet verk og kommet med innspill til hvordan utstillingen skal gjennomføres og presenteres på en helhetlig måte. Har gjennomført planlagte gjøremål innenfor fristen og deltatt i alle deloppgaver underveis. |
| Beskrive kunsten og kunstnerrolla i brytningen mellom marked og kunstens autonomi | Vise forståelse for samtidskunst og dens rolle i samfunnet. | Begrunne Street art som en samtidskunstform. Eleven viser god forståelse for hvilken rolle Street art har i brytningen mellom marked og kunstens autonomi. | Drøfter Street art som kunstform i samtiden og bruker faglige uttrykk bevisst.Eleven viser god kritisk evne gjennom å drøfte Street art som kunstuttrykk i forhold til kunst for kunstens skyld vs. kunst i markedet. |
Myklebust, L. (2008). Gatas tekstur – Dolks relasjonelle billedkultur. [Masteroppgave]. Bergen: Universitetet i Bergen. Hentet 09.07.18: http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/4594/45612914.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Thue, N., A. (2018). Street art. Hentet 09.07.18: http://www.kunsthistorie.com/fagwiki/Street_art
Torstensen M., D. (2009) Et anonymt intervju med DOLK. Fine Art. Hentet 09.07.18: https://www.fineart.no/doc/dolk_intervju
Torstensen M., D. (2009) Streetart. Fine Art. Hentet 09.07.18: https://www.fineart.no/doc/kulissene_streetart
Wehus. W. (2017, 16.03). Podcast med Argus & Mot Veggen. MOT VEGGEN [blogg]. Hentet 09.07.18: http://www.motveggen.com/blogg/
Wikipedia. (2017). Pseudonym. Hentet 26.10.18 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudonym