«Besøk barnehagene, der magien virkelig oppstår»
Dette oppfordret barnehagesjef i Rana kommune i Nordland, Anita Vonstad meg til da vi snakket sammen på telefonen.
Kathrine Pedersen, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
I samtale med barnehagesjef Anita Vonstad skjønte jeg fort at engasjementet og interessen var godt forankret i barnehageadministrasjonen. Vonstad uttrykte sin stolthet overfor det arbeidet som foregår i barnehagene i kommunen: «Disse resultatene kommer ikke av seg selv, det kommer av et systematisk arbeid og en satsing som det jobbes med kontinuerlig. Man må ta noen valg og prioritere». Hun trakk fram at det å få tildelt barnehageprisen har gitt et løft for barnehagene og at det er godt å få anerkjennelse for den jobben man har gjort. I tillegg er det en fin måte å få vist fram gode prosjekter, og man får muligheten til inspirere andre barnehager.
Fra barnehagekontoret sin side prøver de å tilrettelegge for kurs og kompetanseheving rettet mot fagområdet. Alle styrerne i kommunens barnehager har reist på studietur til Reggio Emilia i Italia, og personalet har fått kursing. Dette er noe de holder fast ved og Vonstad anbefaler alle å ta samme studietur for å bli inspirert. «Det hele dreier seg om noe mer enn en metode, men et grunnsyn som gjennomsyrer hele barnehagedriften der barnets nysgjerrighet, kreativitet og skaperglede er i fokus» sier Vonstad.
Selfors barnehage
Jeg tok oppfordringen fra Vonstad og reiste på besøk til Selfors barnehage. Barnehagen var en av de første i kommunen som lot seg inspirere av filosofien og praksisen fra barnehagene i Reggio Emilia. Siden høsten 2003 har barnehagen arbeidet for å tilegne seg denne pedagogikken og startet sammen med Båsmobakken barnehage et Reggio-nettverk for barnehagene i kommunen.
Da jeg åpnet porten til barnehagen, kom en gutt mot meg og spurte: «E du ho kunstdama?» Jeg fortalte hvem jeg var og at jeg også var barnehagelærer og hadde jobbet i barnehage i flere år. Jeg ble deretter tatt i mot av barnehagens styrer Helen Moe, som ga meg en omvisning i barnehagen. Fra første sekund skjønte jeg at kunsten var høyt prioritert. På veggene hang det dokumentasjon av barnas prosesser i pågående prosjekt. Malerier, skulpturer i leire, tegninger, foto og barns utsagn synliggjorde hva som var fokuset i barnehagen. En viktig del av arbeidet med Reggio Emilia-pedagogikken er pedagogisk dokumentasjon. Dette handler om å «skjerpe blikket for å kunne fortelle en faglig historie, synliggjøre det utforskende, nysgjerrige barnet, se barns interesser og hypoteser, se hvordan de lærer, og hvordan de samarbeider»(Frisch, Letnes og Moe, 2018, s.47). Styreren kunne fortelle at dokumentasjonen er nyttig både for barna og de ansatte. De ansatte bruker dokumentasjonen som utgangspunkt for refleksjon i etterkant av aktiviteter og får en unik mulighet til å følge med på barnas utforsking og utvikling. I tillegg får barna «støtte til å huske ideene sine, bearbeide tankene sine og fortelle andre hvordan de har tenkt og hva de har gjort» sier Moe.
«Atelieret har en sentral plass i barns læringsprosesser i reggiobarnehagene, det er et slags formingsrom eller et kunst- og håndverksverksted» (Frisch et al., 2018, s.45). Selfors barnehage har flere ulike verksteder for arkitektur/konstruksjon, forming og musikk/dans for å nevne noen. Her er materiell og utstyr tilgjengelig for barna slik at de fritt kan utfolde seg kreativt. Mens vi gikk på omvisning fra rom til rom var det tydelig å se hva som foregikk på de ulike rommene. «Vi jobber mye med å synliggjøre rommenes tydelige funksjon, der vi stadig minner oss selv på rammeplanens mål og øker vår bevissthet rundt vår pedagogiske praksis» forteller Moe. Dette blir synliggjort med inspirasjonsbilder, dokumentasjon av prosjekter og utdrag fra rammeplanen som henger på veggene. «Hvis vi glemmer intensjonen og målene sklir det fort ut. Vi jobber mye med å minne hverandre på dette,» sier Moe. De ansatte bruker både ukentlige gruppemøter og planleggingsdager til å vise fram prosjekter for hverandre og tar opp aktuelle problemstillinger. Barnehagen jobber mye med felles refleksjon og det å gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre. «Det å jobbe på denne måten krever mye av oss, men er veldig lærerikt,» sier Moe. Barnehagen har over mange år deltatt i skolering i regi av Reggio Emilia-instituttet i Stockholm med både kurs, studieturer og sommersymposium.
Barnehagelærere og assistenter/fagarbeidere står likestilt ved utvelging av deltakere til kurs eller utdanning. «Vi tar en vurdering på hvem som er aktuell for de ulike kursene basert på relevans og hvem som kan bidra til et løft for hele barnehagen på det aktuelle temaet» fortsetter Moe. 10 ansatte har deltatt i en «pedagogistautdanning» i regi av ALBA i samarbeid med Reggio Emilia instituttet i Stockholm. To ansatte har deltatt i en kursrekke om forming og prosjekterende arbeid, og dette gjentas til høsten med to nye deltakere.
Barnehagen jobber gruppebasert og barna velger for en uke av gangen hvilke grupper de skal være på de ulike dagene. De ansatte fordeler seg på de ulike verkstedene og barna er i smågrupper deler av dagen. Moe forteller at «når vi jobber på denne måten blir det ekstra viktig å vise respekt for hverandre og materialene slik at det blir hyggelig for neste gruppe å benytte seg av rommet» Da vi besøkte «byggerommet» lå det pappklosser, treklosser, gjenbruksmaterialer o.l sortert i kasser ved siden av bilder av kjente byggverk. Lysbord med regnbueklosser, lyskilder man kunne skape skyggeeffekt med, og projektor som viste ulike inspirasjonsbilder lagde en fin atmosfære i rommet. Midt i rommet stod det et høyt klossetårn og Moe kunne fortelle at slike byggverk kan stå i flere dager mens barna har prosjekter på gang, før de tar det ned når de er ferdige med det.
Estetisk læreprosess
Jeg fikk delta på en gruppeaktivitet med tegning og leire sammen med de eldste barna i barnehagen og to pedagoger. Barnegruppen har over lang tid jobbet med temaet bevegelse og har brukt varierte uttrykksformer i sin utforsking. Prosjektet skal avsluttes med å lage en felles skulptur som blir en del av barnehagens skulpturpark. Skulpturparken oppstod som et lite prosjekt i 2006 og i etterkant vokste ideen om å lage en årlig skulpturutstilling på barnehagens uteområde.
Alle barnegruppene deltar med sine skulpturer og bidraget fra ”avgangsungene” skal være en varig skulptur som skal tåle å stå ute i årevis. Skulpturen blir et resultat av en langvarig prosess der barna har jobbet sammen. Barna leverer etter hvert en prototype til en kunstner som lager skulpturen ut fra barnas bestilling i værbestandige materialer. Barnehagen har samarbeidet med ulike kunstnere og håndverkere i regionen og opplever stort engasjement og samarbeidsvilje til å delta i slike prosjekt. Skulpturparken åpnes hvert år i juni med en høytidelig markering.
Selfors barnehage vant med «Skulpturparken» Barnehageprisen 2008, og sin søknad skrev barnehagen: «Grunnleggende i vår ideologi er at vi ønsker å gi ungene en opplevelse av at de kan skape og forandre. Vi ønsker at ungene skal oppleve seg som ressurs og bidragsyter. Estetiske fag og all skapende virksomhet har en sentral plass». I rammeplanen står det at barna skal få estetiske erfaringer i barnehagen, og støttes i å skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk ( R17). Sæbø (2009) forklarer begrepet estetikk som det å «erkjenne og forstå gjennom sanse- og følelseserfaringer. Det betyr at det sanselige, det følelsesmessige og det kroppslige i fagets kunstneriske praksis integreres med det kognitive i lærings- og erkjennelsesprosessen. Det er dette vi i dag kaller for en estetisk læreprosess(Sæbø , 2009).
I gruppeaktiviteten med de eldste barna fikk jeg et innblikk i en slik estetisk læreprosess. Vi var på et rom som kun brukes til dette prosjektet, et rom med naturlig lys fra store vinduer og lave bord tilpasset barna. På veggene hang det skisser som barn og voksne hadde laget, figurer i leire, foto og refleksjoner fra prosessen. Det overordnede temaet er bevegelse og barna har kroppslig utforsket ulike bevegelser som å stupe kråke, sitte o.l for så å modellere dette i leire og skisser. I rammeplanen står det at «Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser»(R17, s.22). Noe personalet oppfordret barna til underveis. Barna har i fellesskap blitt enige om at «å stå i bro» er det de vil jobbe videre med til skulpturen sin. De har stått i bro, fotografert hverandre, studert bilder og erfart selv med kroppen hvordan kroppen beveger seg når man står i bro.
På noen av de tidligere barnetegningene har et barn tegnet baken på magen, og en av pedagogene spør barnet om hun kan prøve å stå i bro og kjenne etter hvordan hun holder armene og hva som er opp og ned. «Rumpa e jo under mæ, ikke oppå» sier barnet. Et annet barn er veldig usikker på hva som er det høyeste punktet på kroppen hennes når hun står i bro. Ved hjelp av å prøve ut og ta et foto erfarte hun at det var brystkassen og ikke magen , og gikk deretter tilbake til tegnebordet og endret på skissen sin. Personalets bevisste måte å stille de rette spørsmålene og gi veiledning, lot barna selv komme til svar på sine spørsmål. Det at personalet var undrende sammen med barna i stedet for å gi absolutte svar, lot barna få en opplevelse av mestring og at barna blir møtt med respekt som individer med egen opplevelsesverden (R17, s.8). På barnehagens hjemmeside understreker de også at barnehagen er opptatt av at barna skal «tilbys et læringsmiljø som stimulerer nysgjerrigheten og lysten til å lære. Ungene skal ikke undervises av oss, men vi skal i lag finne svar på det de er interessert i».
Da jeg gikk til barnehagens uteområde for å ta bilder av skulpturparken kom den samme gutten som jeg ble møtt av da jeg kom, mot meg og lurte på om jeg ville ha en omvisning. Jeg takket selvfølgelig ja, og ble ledet rundt og fikk høre historiene knyttet til hver enkelt skulptur. Da jeg spurte en fra personalet om skulpturene fikk stå i fred uten å bli ødelagt, kunne hun med glede fortelle at hærverk ikke har vært et problem. De opplever at ungene som begynner på skolen har et bånd og et forhold til barnehagen i lang tid framover, de har satt et synlig spor etter seg. De siste årene har barnehagen dokumentert arbeidet med skulpturen i en bok med ungenes tegninger og synspunkter rundt de aktuelle temaene. Denne boka får barna som slutter i avskjedsgave fra barnehagen.
Kunstfagenes verdi for barna
På småbarnsavdelingen møtte jeg pedagogisk leder Katrine Price på formingsrommet. Et rom med store vindusflater og med store mengder tilgjengelig materiell fint sortert i hyller og kasser. Jeg måtte spørre om de opplever at barna går inn og roter, men dette er ikke noe problem: «Vi jobber systematisk med dette helt fra de er små og de lærer fort å ha respekt for materialene og legge det på plass når vi er ferdige.» Mens vi står og prater kommer en toåring inn på formingsrommet, han henter litt mose og litt bark som han legger på et lysbord. Han finner en trekloss som han skyver rundt på lysbordet som en bil, går bort til et tegnebord og utforsker noen blyanter som står framme. Det er sovetid, gutten får beskjed om å komme på badet for å bytte bleie. Han løper mot døra men snur plutselig og går tilbake for å rydde opp det han har holdt på med. Pedagogisk leder Price forteller at dette er noe de jobber med hele tiden og at barna fort lærer å forlate rommet slik at det er klart til bruk igjen. På småbarnsavdelingen har de noe av formingsmateriellet i voksenhøyde, men det meste er tilgjengelig for barna.
«Det er spennende å la barna utforske og oppdage nye måter å uttrykke seg på» sier Price. I rammeplanen står det at «I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.» (R17, s.19). Dette er noe barna i Selfors absolutt får i sin hverdag. I det siste har de minste barna jobbet med tegning og det å tegne på både store og små ark, tynne strimler og kartong, med tynn eller tykk strek. «Det er så flott å følge med på barnas tegneutvikling og glede over de ulike uttrykkene de kan skape med sin egen strek» sier Price . På veggene henger dokumentasjon med bilder av barnas tegninger, barnas utsagn og de ansattes refleksjoner.
Price fortalte med entusiasme om et barn som nylig hadde lært seg å tegne en edderkopp etter å lenge vært opptatt av en edderkoppskulptur som henger i barnehagen. «Det var så herlig å se stoltheten og gleden han viste da han fikk til å lage en rund form og at det ble en edderkopp» fortalte Price. Jeg ble så inspirert av å se et engasjert personale som virkelig ser kunstfagenes verdi for barna og at man har et tydelig fokus på enkeltbarns utvikling og progresjon på de estetiske fagområdene på lik linje med andre aspekter i barns utvikling.
Materialkvalitet, eksempelvis blyanter, papir og maling er noe de har i fokus, sier Price: «Det er noe ganske annet å tegne med myke blyanter med sterk fargepigment på et kvalitetspapir enn å bruke vanlig kopiark» Bevissthet rundt materialvalg er viktig å løfte fram. Hvem har vel ikke malt eller tegnet med tusj på et for tynt ark og laget hull? I skapende og kreative prosesser vil opplevelsen barna sitter igjen med bli best hvis materialene spiller på lag.
Inspirasjon
En opplevelsesrik dag i Selfors barnehage var over og det var inspirerende å se et så engasjert personale som gav barna muligheten til å få estetiske erfaringer i et kreativt miljø . Som barnehagelærer skjønner jeg at det å jobbe på denne måten er krevende og en arbeidsmåte som ikke blir til over natten. Men jeg håper flere lar seg inspirere og prøver seg fram. Livet består av mange hverdager, man tilbringer mange timer på jobb og barna mange timer i barnehagen. Er vi flinke nok til å fylle denne tiden med meningsskapende innhold? Det er fort å kjøre seg fast i rutiner og kjenne tidsklemma, men hva skal til for å endre måten vi jobber på? Endringsprosesser tar tid, men når man drar lasset i lag er det lettere. «Det må lages gode strukturer som følges opp» sa styrer Helen Moe. Rammeplanen setter mange føringer for barnehagens mål og innhold, men gir også mange muligheter. Grip muligheten! Skap magi også i din barnehage. La barna oppleve skaperglede og mestring gjennom egen utforsking i et kreativt og inspirerende miljø.
Kilder:
N.S. Frisch, M.A. Letnes og J. Moe. (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget
Sæbø. (2009). Kunst og kultur i opplæringen : et forprosjekt for tiltak 25 i Skapende læring,
Utdanningsdirektoratet. (2017), Rammeplan for barnehagen
Skulpturparken- barna setter spor etter seg
Selfors barnehage etablerer sin egen skulpturpark. Vinner av Den nasjonale barnehageprisen 2008! Tekst og foto: Selfors Barnehage Hvert år har...
Barnehageprisen
Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur har vært delt ut siden 2008. Her finner du presentasjon av vinnerbarnehagene ....