Deler av det praktisk, skapende arbeidet til Anne S. Flatvad, Cathrine Fuglestad, Siri H. Solbakken og Carolina V. Maldonando.

Zoom inn på nye mastere i design, kunst og håndverk

Gjennom faglig fortettede og inspirerende presentasjoner i Zoom la årets masterstudenter i design, kunst og håndverk, ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), fram sine undersøkelser. KKS var tilstede 4. og 5. juni og fikk en første forståelse for deres bidrag til fagfeltet. Vi gleder oss over at så mange dyktige lektorer skal praktisere i verksteder og klasserom i fremtidens skole!

«I år blir masterpresentasjonene litt annerledes på grunn av korona». Slik åpnet Åsta Rimstad, førsteamanuensis og koordinator for master i design, kunst og håndverk ved USN, campus Notodden, da hun  introduserte vårens 12 masterstudenter gjennom Zoom. Vanligvis holder studentene en offentlig utstilling knyttet til presentasjonene, men i år møtte publikum studentenes arbeid gjennom skjerm.

Rimstad fortalte at en master i design, kunst og håndverk består av en praktisk, skapende del, en didaktisk, pedagogisk del og en teoretisk del. Disse settes inn i en undersøkende og vitenskapelig ramme. Studentene har selv valgt om tyngdepunktet skal ligge på det skapende, det didaktiske eller det teoretiske.

Ved USN kan man ta master i design, kunst og håndverk enten ved campus over to år eller som deltidsstudent med samlinger og nettbasert undervisning over fire år.

Fagfornyelsen i design, kunst og håndverk

Det er alltid spennende å høre om hvordan praktisk, skapende arbeid relateres til teori og fagdidaktiske problemstillinger. Gjennom Zoom formidlet studentene essensen av sitt arbeide, både muntlig og gjennom tekst, foto og video-snutter.

I det nye læreplanverket vektlegges blant annet refleksjon og kritisk tenkning, men hvordan synliggjøre elevenes tenkning? Annelene Sauros utforsking av visuell loggbok som verktøy for synliggjøring og refleksjon over egen læring i kunst og håndverk, viser oss en inspirerende og relevant metode for dette.

Jon Are Myhrer undersøkelser omhandlet fargeperspektiver og anvendelse av fargelære i eget skapende arbeide og i undervisning på videregående skole, KDA , mens Reidun T. G. Stoa hadde barnehagen som didaktisk arena. Hennes avhandling handler om forholdet mellom pedagogisk og estetisk dokumentasjon og refleksjoner rundt hvordan man kan synliggjøre estetiske læringsprosesser gjennom foto og bearbeidelse av foto.

Vi opplevde et stort engasjement knyttet til viktige begreper i det nye læreplanverket. Flere av studentene hadde gjort undersøkelser med fokus på begreper som skaperglede, dybdelæring, kjerneelementer og tverrfaglige tema.

I det følgende gis små smakebiter på noen av oppgavene.

Begrepet skaperglede, hva ligger i det?

Skaperglede er et sentralt begrep i overordnet del av læreplanverket og selvsagt i  regjeringens  strategi  for å styrke de praktisk-estetiske fagene i skolen, «Skaperglede,  engasjement og utforskertrang». Tre studenter har belyst begrepet skaperglede på ulike måter i sine avhandlinger.

«Undersøker du skaperglede? Da finner du mye av det her! Nesten for mye!» Elevutsagn.

Jorunn Granerud undersøker hva som kan ligge i selve begrepet. Gjennom studentintervju, egne maleri og narrativ,  har hun gransket begrepet og sett på hvilke faktorer som kan hemme eller fremme skaperglede.

«Undersøker du skaperglede? Da finner du mye av det her! Nesten for mye!» Dette elevutsagnet møtte Siri Hauge Solbakken, lærer i videregående skole, da hun rettet søkelyset mot hvordan skaperglede kan komme til uttrykk og utfolde seg i skaperverkstedet. Gjennom eget skapende arbeid, dybdeintervju, observasjon og case-studier kommer Solbakken fram til funn vi burde minne hverandre på daglig i skolehverdagen:

• Skaperglede = mestring, deling og begeistring.
• Skaperglede = ansvar for egen læringsprosess, utfolde seg gjennom indre ønske om å lære.
• Skaperglede = problemløsning, kreativitet og skapergleden øker med dypere kompetanse.

Anne Søgni Flatvad reflekterer over hvordan idé, lek og prosess genererte skaperglede i egen barndom. I Flatvads masteravhandling «Fra miljøutfordring til skaperglede», binder hun sammen eksperimentering, teknologi og overflødige tekstiler.

«Skaperglede er viktig  –  for da får jeg lys til å jobbe mer siden det er gøy». Elevutsagn.

I funn  fra den didaktiske delen, der deler av empirien er samlet fra elever i videregående skole, peker hun bl.a. på at skaperglede er selve motoren for å komme videre i et arbeide og at skapergleden øker ved å få til noe vanskelig. Eller som en av elevene sa det: «Skaperglede er viktig  –  for da får jeg lys til å jobbe mer siden det er gøy».

Kjerneelementer og tverrfaglige tema

En viktig endring i læreplaner for fag er kjerneelementene. I kunst og håndverksfaget er håndverksferdigheter, kunst- og designprosesser og visuell kommunikasjon kjente begreper. Det fjerde kjerneelementet, kulturforståelse, er kanskje vanskeligere å begripe og omsette til praktisk pedagogikk? Irene Christine S. Bautista har kjerneelementet kulturforståelse som utgangspunkt for sin studie.

«Kulturforståelse er viktigere enn noensinne», sier Bautista, og spør seg om det kan være noe mer i begrepet  enn det læreplanen beskriver. Resultatet av Bautistas undersøkelser munner ut i et undervisningsopplegg for ungdomsskolen, der det tilrettelegges for arbeid med kjerneelementet gjennom estetiske læringsprosesser.

For Christine Norli Nielsen er det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring sentralt når hun i sitt eget arbeid bruker tråd som materiale og veving som teknikk for å formidle en dypt personlig, men samtidig samfunnsaktuell problemstilling.

I den didaktiske delen «utsetter» hun elever i ungdomsskolen for ladede og assosiasjonsrike kunstverk for å aktivere tanker og følelser og for å skape reaksjoner og dialog rundt utfordringer i ungdoms egen samtid.

Også Ann-Hege Fjelddahl ønsker å berøre,  samt skape undring og dialog når hun i eget arbeid, og i samarbeid med rundt 270 ungdomsskoleelever, går i møte med steinskulpturen Havmannen i Mo i Rana. Fjelddahl er ute etter å aktivere elevenes varhetssoner, et begrep innen gestaltteorien.

«Ingen eier kunstens betydning», sier Fjelddahl, som er opptatt av å styrke elevenes kreative verktøykasse. I møte med Havmannen er intensjonen å vekke hver enkelt elevs følelser og bevisstgjøre dem sine sanseopplevelser, slik at disse kan brukes som utgangspunkt for utvikling av bilde- og tekstarbeid. Funn i ettertid peker på at steinskulpturen også blir en slags nøytral tredjeperson som elevene kan kanalisere sine livsutfordringer gjennom.

Dybdelæringsbegrepet

«Hvordan kan «genuine erfaringer» bidra til at dybdelæring kan oppstå i kunstfaglige prosesser?», spør Cathrine Fuglestad. Som Fjelddahl er også hun opptatt av den sanselige tilnærmingen til erfaring, læring og utvikling. Definisjonen av dybdelæring har endret seg noe i løpet av de siste årene, men baserer seg i all hovedsak på kognitiv læringsteori, i følge Tone Pernille Østern (Dybde//læring, en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming, 2019). Nettopp derfor er det så viktig å belyse hvordan dybdelæring kan defineres i forhold til kunstfaglige prosesser, noe Fuglestad er særlig opptatt av.

Med hovedvekt på eget skapende arbeid undersøker hun dybdelæring og bruker begreper som modningsprosesser, å gjøre og gjennomgå, kroppslige responser og kroppens dype involvering. Til sammen inngår disse begrepene i en skapende prosess der «dyp involvering» kan forstås som potensial for dyp læring eller dybdelæring. I et didaktisk perspektiv kan Fuglestads undersøkelse bidra til en utvidet forståelse av dybdelæringsbegrepet, særlig innen vårt fagfelt, men også for andre fagområder i skolen.

Nytt læreplanverk + forskningsbasert fagkunnskap = Fremtidens skole

Med sitt store engasjement og faglig tyngde mener KKS at årets masterstudenter bidrar med svært aktuell kunnskap, som vil være interessant for store deler av fagfeltet vårt. Vi trenger disse dedikerte fagpersonene. Vi trenger deres faglige innsikt, deres evne til å belyse samfunnsaktuelle  problemstillinger gjennom teori og praktisk skapende arbeid. Vi ønsker morgendagens lektorer lykke til når de om kort tid skal omsette det nye læreplanverket til praktisk arbeid sammen med elevene, og vi gleder oss til å lese masteroppgavene når de blir tilgjengelige.  I mellomtiden håper vi å dele både artikler og undervisningsressurser fra noen av studentene i vår ressursbase!

OBS! 12. juni åpnes åpnes coMA 20, en digital utstilling av masterarbeidene ved OsloMet. Utstillingen står fram til 19.juni d.å. KKS ønsker også dem lykke til!