Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Maleri av en jordklode

Bilde av Elena Mozhvilo fra Unsplash

Verdensdagen for kreativitet og innovasjon, 21. april

FNs generalforsamling vedtok i 2017 at Verdensdagen for kreativitet og innovasjon skal markers hvert år 21. april.

Begrunnelse for å opprette en FN-dag for kreativitet og innovasjon er å sette søkelys på rollen dette har for at vi skal nå FNs bærekraftsmål. Mer enn 80 land stilte seg bak forslaget til resolusjonen som vedtok dagen (A/RES/71/284)

Det at FN legger stor vekt på kreativitet og innovasjon for å nå FNs bærekraftsmål, sier noe om betydningen av kreativitet som pådriver for utvikling, men hva er egentlig kreativitet? De aller fleste har en ide om hva begrepet innebærer, likevel er det viktig å ha i bakhodet at det finnes mange forskjellige definisjoner på begrepet opp gjennom årene. Stein Bakke (1995) «Kreativ med musikk» tar opp forskjellene i forskernes oppfatning av begrepet, men konkluderer med at det er noen sider av begrepet som det er enighet om, og skriver at «Det som blir kalla kreativitet, referer til mennesket sine evner til å skapa noko nytt av gammal kunnskap, erfaringar og opplevingar»

Fagfornyelsen

Med en slik definisjon i bunn, er det forståelig at kreativitet og innovasjon tillegges så stor betydning i utviklingen mot å nå nye mål. Og nye mål møter oss også gjennom det nye læreplanverket, som tas i bruk til høsten. I overordnet del er begrepet kreativitet knyttet både til kognisjon, evner, læring, fagområder og ferdigheter. Vi legger merke til at utforskende og kreativ tenkning er essensielt når det gjelder kritisk tenkning, som jo er et sentralt begrep i det nye læreplanverket. Vi noterer oss også at viktige ferdigheter for å fremme kreativitet, som evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere, knyttes til dybdelæring. Setter vi dette sammen med Stein Bakkes konklusjon i avsnittet over, ser vi at kreativitet og dybdelæring er nære slektninger. Dybdelæring handler nettopp om å utvikle ny kunnskap og forståelse basert på det man allerede sitter inne med av kunnskaper, erfaringer og opplevelser.

I læreplaner for kunst og håndverk og musikk finner vi begrepet kreativitet brukt henholdsvis 9 og 10 ganger. Kreativitet går som en rød tråd gjennom tekstene om fagets relevans og sentrale verdier, kjerneelementene og grunnleggende ferdigheter i begge fagene. Også i tekstene om underveisvurdering fremkommer kreativitet som en viktig del av det læreren og elevene skal kommunisere om for å øke hver enkelt elevs læringsutbytte. Kreativitet inngår også som en del av grunnlaget for å sette standpunkt i kunst og håndverk, mens det i musikk inngår i forslag til kjennetegn på måloppnåelse i faget.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har på vår nettside flere artikler om kreativitet i disse fagene. For de som er interessert i å gå mer i dybden på begrepet, anbefales disse tre artiklene nedenfor.

Bilde av mange lyspærer mot et grått tak.

Illustrasjonsbilde fra Unsplash.com

En annerledes hverdag med kreativitet

I 2020 fortjener denne dagen et ekstra løft, for er det virkelig noe som er i tiden så er det kreativitet. Vi har sett mange eksempler på kreative løsninger på utfordringer, kreative ideer for å forhindre kjedsomhet og brakkesyke, og mange har måttet være innovatører på sitt felt for å kunne jobbe hjemmefra eller på andre måter enn i en normalsituasjon. Kreativiteten har blitt en god venn for mange i isolasjon, og nettet flommer over av morsomme og kreative ting folk holder på med. Vi ønsker å løfte frem noen gode eksempel på kreativitet og innovasjon. Kanskje kan det også være til inspirasjon?

Informasjon om FN-dagen

https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Verdensdagen-for-kreativitet-og-innovasjon

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.