Velg praktisk-estetiske utdanningsprogram!

Viktige utdanningsvalg skal i disse dager tas av omlag 65 000 10.klassinger i hele landet. Noen elever trives best med teoretiske fag, mens andre ønsker en jobb der de får kombinert sine praktiske ferdigheter med teoretiske kunnskaper. I denne nyhetssaken løfter vi frem tre ulike utdanningsprogram innen kunst, design og håndverksfagene i videregående opplæring; ett er studieforberedende og to er yrkesfaglige.

Søknadsfrist for videregående opplæring er 1. mars.

Tekst: Hilde Hermansen, seniorrådgiver KKS

Kompetanse for framtiden

Felles for det studieforberedende utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur (KDA) og de to yrkesfaglige utdanningsprogrammene Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (FBIE) og Håndverk, design og produktutvikling (HDP) er at elevene får utvikle sin kreative kompetanse i praktisk, utforskende arbeid og gjennom estetiske uttrykksformer. I de ulike fagene får ungdommene bruke hode og hender for å utvikle skapende og innovativ kompetanse. Dette er bra for folkehelsa, det er fremtidsrettet med tanke på bærekraftig utvikling og det er vesentlig for forståelse for og deltakelse i demokratiets ulike former og uttrykk. Politiske myndigheter har i en årrekke uttrykt behovet for mer kompetanse innen kreativitet, innovasjon og praktiske ferdigheter. Derfor er utdanningsprogram som har en praktisk-estetisk innretning særlig viktige å løfte fram.

Om ikke mange år innehar disse ungdommene verdifull fagkompetanse som gjør at hver enkelt av oss kan møte profesjonalitet, enten det handler om å få klippet håret, få vurdert ulike planløsninger for boligen eller skape blomstrende verdighet rundt livets begynnelse og slutt. I en større kontekst vil disse ungdommene kunne bidra med nødvendig kompetanse for å løse store utfordringer i samfunnet. Dette kan blant annet handle om å skape inkluderende og  bærekraftige produkter og designløsninger av ulike slag. Like viktig er folkehelseperspektivet, enten det gjelder å kunne ytre seg i visuell form eller det i bred forstand handler om å skape brukervennlege løsninger og universell utforming.

Litt historikk og et blikk på elevtall

Et kort historisk tilbakeblikk viser at de tre utdanningsprogrammene som omtales her, har vært eltet og knadd i ulike omstruktureringer i videregående opplæring de siste 15-16 årene.

Året før Kunnskapsløftet (06) ble innført, startet 5849 elever på grunnkurs formgivingsfag (Statistisk sentralbyrå, 2022), et kreativt og praktisk rettet utdanningsløp med muligheter for videre valg, både i studieforberedende og yrkesfaglig retning. Ved innføringen av LK06 ble tilbudet delt opp i to utdanningsprogram: Studiespesialiserende med formgivingsfag og det yrkesfaglige programområdet Design og håndverk. Slik ble det trukket et tydeligere skille mellom den kunstfaglige, studieforberedende og den yrkesfaglige retningen.

Noen år etter denne delingen, skoleåret 2012/13, hadde elevtallet på Vg1 Studiespesialiserende med formgivingsfag og Vg1 Design og håndverk sunket til 3880, når tallene for de to utdanningstilbudene summeres (Utdanningsdirektoratet, 2022). Som mulige årsaker til den negative utviklingen i søkertallene ble det pekt på at Studiespesialiserende med formgivingsfag var for lite synlig i strukturen, samt forvirring rundt hva den egentlige forskjellen mellom de to tilbudene var. Dette til tross for tydelige og substansielle forskjeller i læreplanene. I Fafo-rapport 10/26, Rekruttering til design og håndverksfagene, peker forfatterne på flere mulige årsaksforhold til den vedvarende nedgangen i søkere til Design og håndverk. Blant hovedfunnene finner man endringer i tilbudsstrukturen, uklar profil, rekruttering til for mange yrkesfag, rådgivernes kunnskaper og de praktiske fagenes plass i grunnskolen (Tønder og Skinnarland, 2016).

I 2016 ble det fra departementets side gjort to viktige grep for å løfte Studiespesialisering med formgivingsfag: Programområdet endret navn til Kunst, design og arkitektur (KDA), noe som peker direkte mot høyere utdanning innen disse fagområdene. Like viktig var det at KDA ble et eget studieforberedende utdanningsprogram og dermed mer synlig i tilbudsstrukturen.

Høsten 2020 ble igjen gjort strukturelle endringer for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Igjen ble endringene store for Design og håndverk, idet programområdet ble delt i to: Vg1 Håndverk, design og produktutvikling og Vg1 Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign. Med strukturendringen trer den spesifikke  yrkesrettingen klarere fram. Dette kan gjøre det faglige innholdet tydeligere og føre til mer relevant opplæring og større motivasjon (Carlsen, Randers-Pehrson og Hermansen, 2018).

Inneværende skoleår er det totalt 2825 elever som har valgt Vk1 Kunst, design og arkitektur (KDA), Frisør, blomster interiør og eksponeringsdesign (FBIE) eller Håndverk, design og produktutvikling (HDP). Fordelingen på de ulike utdanningsprogrammene er henholdsvis 1227, 1199 og 399 elever (Utdanningsdirektoratet, 2022). Vi trenger denne fremtidsrettede kompetansen og vi trenger mange flere ungdommer inn på KDA, FBIE og HDP. Det hadde vært skikkelig opptur om elevtallet neste skoleår, 2022/23, gjorde et lite hopp over 3000-tallet!

Andre utdanningsprogram med vekt på praktisk-estetiske fag er Musikk, dans og drama og Medier og kommunikasjon. Begge disse er studieforberedende utdanningsprogram.

Aktuelle lenker for informasjon om utdanningsprogrammene

• vilbli.no
• Utdanning.no. Videregående opplæring
• Norsk håndverksinstitutt
• Se våre små og informative videosnutter, der vi også får ta en titt inn verkstedene til 11 videregående skoler med tilbud om HDP, FBIE eller KDA:

Kilder

Carlsen, K., Randers-Pehrson, A., & Hermansen, H. (2018). Design, kunst og håndverk i Norge; fra barnehage til PhD. Techne Serien – Forskning I slöjdpedagogik Och slöjdvetenskap, 25(3), 58–73. Hentet fra https://journals.oslomet.no/index.php/techneA/article/view/3028

Frøseth, M. W., Hovdhaugen, E., Høst, H., & Vibe, N. (2008). Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring. Delrapport I – Evaluering av Kunnskapsløftet. Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/284580/NIFUrapport2008-40.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Skinnarland, S. & Tønder, A.H. (2016). Rekruttering til design og håndverksfagene. Fafo rapport 10/2016. Oslo: Fafo

Statistisk sentralbyrå. (2022). 05430: Elever i videregående opplæring, etter kurstrinn, statistikkvariabel, år og studieretning / utdanningsprogram. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/05430/tableViewLayout1/

Utdanningsdirektoratet. (2022). Elevtall i videregående skole. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/elevtall-i-videregaende-skole/elevtall-vgo-utdanningsprogram/