Rustes studentene for arbeid med estetiske læringsprosesser? 

Estetiske læringsprosesser har fått en tydelig plass i det nye læreplanverket for grunnskolen. Dette kommer særlig fram i kapittel 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang i «Overordnet del  –  verdier og prinsipper for grunnopplæringen». Fremtidens lærere skal bruke estetiske læringsprosesser for å skape integrering og helsefremmende læringsmiljøer, uansett hvilke fag de underviser i. I forskriftene til lærerutdanningene er dette nedfelt, men hvordan arbeides det egentlig med dette i grunnskolelærerutdanningene i dag?

Tekst: Hilde Hermansen, seniorrådgiver KKS

Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene

I Kunnskapdepartementets strategi Skaperglede, engasjement og utforskertrang er satsing på estetiske læringsprosesser i lærerutdanningene ett av flere tiltak for å styrke det praktisk og estetiske innholdet i barnehage og skole. Et utvalg, nedsatt av departementet i desember 2018, la i juni d.å. fram rapporten Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene. Utvalgets mandat var tredelt: Å kartlegge hvordan det arbeides med estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene i dag, å identifisere og bidra til å videreutvikle gode arbeidsmåter, samt å spre erfaringer og kompetanse.

Nasjonale retningslinjer

Som nevnt gir forskriftene til lærerutdanningene føringer for at alle lærerstudenter skal ha ferdigheter i å anvende estetiske læringsprosesser når de har fullført sin utdanning, se læringsutbyttebeskrivelsene i § 2 under ferdigheter.

Utvalget har gjennomgått både nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene og grunnskolens overordnede styringsdokumenter,  som Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen og de enkelte læreplaner for fag, med tanke på innhold knyttet til estetiske læringsprosesser og dimensjoner. Ut fra denne gjennomgangen stiller utvalget spørsmål ved om de nasjonale retningslinjene er tydelige nok med hensyn til estetiske læringsprosesser og estetiske dimensjoner ved opplæringen eller om dette bør uttrykkes mer eksplisitt. Dette for å sikre at alle nyutdannede lærere har kompetanse til å anvende slike prosesser i sine fag.

Hva skjer på institusjonsnivå?

På institusjonsnivå har utvalget, gjennom spørreundersøkelser og samtaler, avdekket store ulikheter knyttet til om studentene får et systematisk og tilstrekkelig tilbud, både når det gjelder kunnskap om og ferdigheter i estetiske læringsprosesser. Ulikhetene handler både om organiseringsformer, tiltak og innhold.

Utvalget er videre av den oppfatning at estetiske læringsprosesser er lite utviklet i institusjonenes program-/studieplaner og at det er lite eller ingen pensumlitteratur knyttet til opplæringen.

Når det gjelder praksis viser kartleggingen at estetiske uttrykksformer, arbeidsmåter og metoder brukes ved alle institusjonene, men på ulike måter. Ofte benyttes det utvalget kaller «happenings» eller enkelttiltak. Disse gjennomføres ofte  i samarbeid med andre kulturinstitusjoner eller på læringsarenaer utenfor lærerutdanningsinstitusjonen. «Disse hendelsene kan bære i seg nyttige erfaringer og potensialer for opplæring i estetiske læringsprosesser», skriver utvalget på side 79 i rapporten. Det påpekes imidlertid at «hendelsene bør settes i en teoretisk og reflektert sammenheng, og at institusjonene selv må ha tilstrekkelig faglig kompetanse til å integrere slike enkeltarrangementer/tiltak i den utdanningsmessige helheten», s. 79.

Hovedkonklusjon

Estetiske læringsprosesser synes å være lite integrert i grunnskolelærerutdanningene

På bakgrunn av kartleggingen er utvalgets hovedkonklusjon klar: Estetiske læringsprosesser synes å være lite integrert i grunnskolelærerutdanningene.
Hovedanbefalingen er derfor å videreutvikle arbeidet med estetiske læringsprosesser for å sikre at området er helhetlig og integrert, har progresjon og sammenheng og bygger på forskning. Utvalget oppsummerer sin hovedkonklusjon med følgende stikkord:

 Helhetlig og integrert – progresjon og sammenheng – forskningsbasert

Avslutningsvis anbefaler utvalget en punktliste på åtte konkrete tiltak for å sikre at alle nyutdannede lærere har kompetanse til å arbeide godt med estetiske læringsprosesser.

At elevene i alle fag skal få lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter er nedfelt i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, en forskrift alle lærere skal arbeide etter fra skolestart. Rapporten Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene avdekker at det er et stykke vei igjen å gå, både når det gjelder presisjon og konsistens i styrende dokumenter og ikke minst når det gjelder institusjonenes implementering og praksis knyttet til estetiske læringsprosesser. Nå haster det at lærerutdanningene integrerer estetiske læringsprosesser gjennom å tenke helhetlig og integrert – progresjon og sammenheng – forskningsbasert. 

Nå haster det at lærerutdanningene integrerer estetiske læringsprosesser gjennom å tenke helhetlig og integrert – progresjon og sammenheng – forskningsbasert.

Rapporten

ESTETISKE LÆRINGSPROSESSER I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGENE
HELHETLIG, INTEGRERT OG FORSKNINGSBASERT?
RAPPORT TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, 24. JUNI 2020