Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Hvorfor fornye generell del?

Torbjørn Røe Isaksen innledet med å understreke skolens brede samfunnsmandat. Dannelsesoppdraget, ivaretatt av overordnet del, skal ligge til grunn for og implementeres i utdanningsoppdraget, representert ved de ulike læreplanene i fag. Kunnskapsministeren begrunnet fornyelsen bl.a. med at Norge har endret seg mye siden forrige generelle del ble vedtatt, 1993. Ministeren stilte spørsmål ved hvordan skolen skal fornye seg i takt med tiden og presiserte at vi trenger en ny generell del slik Norge ser ut i pr. i dag. «Vi har nå også en unik mulighet for å skape en sammenheng gjennom hele læreplanverket», understreket han.

KD ga deltakerne en grundig gjennomgang av sentrale deler av det nye forslaget, før det ble avviklet gruppesamtaler med ulike problemstillinger. Gjennom samtalene fikk deltakerne muligheter til å melde inn ulike synspunkter på høringsutkastet. Fra KKS sitt perspektiv ble det viktig å legge inn kommentar om kunst og kulturfagene, som vi mener må løftes tydeligere fram i planen.

To kommentarer

Steffen Handal (utdanningsforbundet) og Marte Blikstad-Balas (UiO) kom med hver sin forberedte kommentar på forslagene i dokumentet. Handal la til grunn at skole i vår tid er samfunnets felleseie og at utdanning er et ideologisk og normativt prosjekt. Han stilte spørsmål ved i hvilken grad disse premissene faktisk er integrert i høringsutkastet. «Vi trenger et dokument som inspirerer, er aktivt og engasjerer», understreket Handal videre. Er teksten, slik den nå foreligger, egnet for at lærere, skoleledere, lærerutdanningene og foresatte skal føle eierskap og ta den aktivt i bruk? Lederen i Utdanningsforbundet mente videre at høringsutkastet er for dårlig bl.a. i forhold til hvilken elevrolle det skal oppfordre til og trakk gjeldende generelle del fram som forbilledlig i så henseende. Marte Blikstad-Balas var bl.a. opptatt av språklige kvaliteter ved teksten. «Man må få lyst til å bruke teksten», påpekte førsteamanuensisen, som mente den byråkratiske stilen er for framtredende. Som særlig positivt trakk Blikstad-Balas frem at kritisk tenkning er framskrevet i forslaget fordi det «aldri har vært viktigere å lære ungdom å tenke sjæl», som hun formulerte det. Kritisk tenkning har videre betydning i forhold til demokrati og medborgerskap, som Blikstad-Balas trakk fram som kvaliteter ved planen, før hun avsluttet med å si at det er bra at overordnet del anerkjenner hva lærerne skal gjøre.

I løpet av paneldebatten som fulgte kunne deltakerne komme med spørsmål og innspill til panelet, som bestod av representanter for KS, UiO, Skolelederforbundet, Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet.

Overordnet del og kunst og kulturfagene

KKS oppfordrer til å lese teksten med særlig blikk på kunst og kulturfagene. Overordnet del skal styre og implementeres i de enkelte læreplanene for fag. I generell del av læreplanen, 1993, er et eget kapittel viet til Det skapende mennesket. Ivaretar det nye forslaget kunst og kulturfagenes egenverdi og de undrende, fabulerende og filosofiske delene av livet? Anerkjennes skaperglede, engasjement og utforskertrang som betydningsfullt fordi det gir utvikling og mening i seg selv, eller fungerer begrepene mer instrumentelt i forhold til å oppnå ulike resultatet?  Og hva mener fagfeltet om språket i Overordnet del   –  verdier og prinsipper? Dette har vi nå muligheter for å påvirke gjennom å delta aktivt i høringen. Løft kunst og kulturfagene fram i overordnet del!