Ny læreplan er kommet!

Nå er de nye læreplanene for yrkesfaglige programområder lagt ut på Udir sine sider. Vi har med stor interesse sett nærmere på innholdet for Vg1 håndverk, design og produktutvikling. Vi har fått en helhetlig og relativt tydelig læreplan. Samtidig har vi en stor bekymring fordi så få elever i videregående opplæring får muligheten til å utvikle skapende og praktiske håndverksferdigheter gjennom det nye utdanningsprogrammet.

Tekst og illustrasjon: Hilde Hermansen, seniorrådgiver KKS

KKS har tidligere gitt uttrykk for synspunkter både i innspillsrunder og høring for Vg1 håndverk, design og produktutvikling. Som kjent er dette utdanningsprogrammet et resultat av strukturendringer for yrkesfagene i videregående opplæring. Da ny yrkesfagstruktur ble lagt fram i mars 2018 ble  nåværende Vg1 design og håndverk delt opp i to ulike utdanningsprogram: Vg1 frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign og Vg1 håndverk, design og produktutvikling. Disse tilbys fra høsten 2020.

Å kalle ting ved sitt rette navn

Det har vært relativt høy temperatur i fagmiljøet rundt det tidligere navneforslaget, Design og tadisjonshåndverk. Vi har argumentert for navneendring helt siden første innspillsrunde og er glade for at det nye utdanningsprogrammet har fått et navn som både inkluderer det tradisjonelle håndverket, samtidig som det peker framover mot nytenkning og innovasjon.

Hva er nytt i håndverk, design og produktutvikling?

Håndverk, design og produktutvikling er et helt nytt utdanningsprogram med mer spesialisering og tydeligere yrkesretting enn det eksisterende tilbudet. I følge Udir skal programfagene i den nye læreplanen «gi elevene som starter i Vg2 en bedre innsikt og mer dybdekunnskap i valgt område, enn de får med dagens Vg1 design og håndverk. Elevene kan få jobbe med materialer, teknikker og verktøy mot sitt valgte yrke helt fra de starter i Vg1«. Slik skal elevene gjøres mer attraktive for arbeidslivet. Utdanningsprogrammet leder til 42 svært ulike tradisjonelle håndverksyrker, alt fra gullsmed til trebåtbygger.

Om faget

Vi har sett på den nye læreplanen og er glade for at flere av våre innspill er lyttet til. Kjerneelementene har fått beskrivende navn og relevant innhold. Det er blitt mer «faglig kjøtt på beina» i teksten som omhandler de tverrfaglige temaene. Avtrykket fra de tverrfaglige temaene er også tydelig i kompetansemålene. Vi ser bl.a. en mye større vektlegging på håndverksutøveren i et arbeidslivsperspektiv i form av konkrete mål knyttet til trepartssamarbeidet (demokrati og medborgerskap). Videre kommer bærekraftig utvikling til uttrykk i målformuleringer som handler om gjenbruk, reparasjon, vedlikehold, materialbruk og valg av produksjonsmetode.

Vi legger merke til at begrepet digitale verktøy er erstattet av digitale ressurser, både i beskrivelsen av digitale ferdigheter og i de enkelte kompetansemålene og håper denne formuleringen ikke er for vag når kompetansemålene skal omsettes til praksis i klasserommet.

Kompetansemål og vurdering

De to programfagene har fått navnene kulturarv og skapende prosesser (140 årstimer) og materialer og teknikker (337 årstimer). Disse to fagene har fått hver sin tydelige profil, samtidig som de i elevenes skolehverdag er gjensidig avhengig av tett integrasjon.  En av de aller viktigste endringene i kompetansemålene, sett fra vårt ståsted, er bruken av verb. I høringsutkastet var verbene undersøke, eksperimentere og utforske helt fraværende. Dette er nå endret slik at sentrale begreper i fagfornyelsen, som nysgjerrighet, engasjement og utforskertrang, nå ivaretas gjennom kompetansemålene. Ved å inkludere de nevnte verbene, åpnes kompetansemålene opp og framstår som mer inspirerende å ta fatt på. I tillegg er disse ferdighetene helt sentrale i tilknytning til kritisk tenkning og drøfting.

Tekstene om underveisvurdering og standpunktvurdering er imidlertid en stor skuffelse. Vi hadde, naturlig nok, sett for oss fagspesifikke omtaler av vurdering i de to programfagene. Fagspesifikke vurderingstekster finner vi både i grunnskolefaget kunst og håndverk og for fag i det videregående utdanningstilbudet kunst design og arkitektur. En rask sammenligning med andre yrkesfag viser at departementet har valgt å bruke nøyaktig samme tekst om underveis- og standpunktvurdering for de 10 yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette er ikke fagspesifikke tekster om vurdering, men generelle føringer som lærere på f.eks.  bygg og anleggsteknikk, naturbruk og håndverks, design og produktutvikling skal forholde seg til. Intensjonen om fagspesifikke vurderingstekster som skal være til støtte for lærere i de enkelte fagene realiseres derfor ikke i de nye læreplanene.

Kompetanse i håndverk, design og produktutvikling, for hvem?

Ny struktur for yrkesfag skulle, i følge tidligere kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, føre til at flere fullfører, motivasjonen vil bli sterkere, det blir mer spesialisering, mer fordypning og flere lærlingeplasser (NRK Radio, Nyhetsmorgen, 5.3.2018). Parallelt med strukturendringen og utviklingen av nye læreplaner har både myndigheter, næringsliv og fagmiljø understreket behovet Norge har for bl.a. styrking av håndverkskompetanse, kreativitet og entreprenørskap i fremtidens skole.

Vi har fått en helhetlig og relativt tydelig læreplan for Vg1 håndverk, design og produktutvikling. Denne vil forhåpentligvis fungere som et godt og motiverende arbeidsverktøy for læring utdanningsprogrammet.

På bakgrunn av det som er skrevet over er det derfor ekstra bekymringsfullt, for ikke å si uforståelig, at det nye tilbudet bare gis på 23 videregående skoler i hele landet. Vi bare minner om at det for sju år siden, i 2013/14 var 96 skoler som kunne tilby elevene kompetanse i design og håndverk, ifølge Udirs statistikk. I Nordland fylke har ikke politikerne funnet det nødvendig å tilby noen elever denne etterspurte kompetansen.

Paradokset er at mens det på bred front etterspørres mer kreativitet og håndverkskompetanse i fremtidens skole, så blir konsekvensene, bl.a. av strukturendringene, at politikerne gir færre elever muligheter til å utvikle nettopp den kompetansen som etterspørres. Er ikke det å gå litt baklengs inn i framtida?