Illustrasjon: KKS

Mer lek, praktisk læring, kritisk tenkning og dybdelæring

Fra og med høsten 2020 skal læreren tilrettelegge betydelig mer for praktiske arbeidsformer og estetiske læringsprosesser i alle fag. Hva innebærer dette? La oss se litt nærmere på hva som fra neste høst blir lærernes viktigste arbeidsredskaper i musikk og kunst og håndverk.

Hva er nytt i musikk og kunst og håndverk?

Stikkordene i overskriften fanger essensen av det kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner sa, da han 18. november presenterte de nye læreplanene for grunnskolen og gjennomgående fag i videregående skole (Regjeringen.no, 18.11.19). I musikk og kunst og håndverk har engasjementet vært stort i de ulike innspills- og høringsrundene. Ved den avsluttende høringen i juni d.å. fikk Udir rundt 600 tilbakemeldinger i disse fagene. Engasjementet knyttet seg bl.a. til fjerning av tverrfaglige tema i musikk og til deling av kunst og håndverksfaget i ungdomsskolen.

Musikkfaget

«Den viktigste endringen i musikkfaget er at læreplanen i større grad fokuserer på praktisk og skapende arbeid, og det praktiske skal stå i sentrum for det elevene skal lære», skriver Udir i den digitale læreplanvisningen (Kunnskapsdepartementet, 2019). I kjerneelementene kommer det praktiske og skapende klart fram ved at tre av fire kjerneelementer benevnes med verbene å utøve, lage og oppleve. Den praktiske skapende dimensjonen videreføres i kompetansemålene, noe vi selvsagt applauderer.

Lek

Mens begrepet lek i den eksisterende læreplanen er brukt som substantiv, for eksempel knyttet til å delta i varierte sangleker, ser vi at begrepet har fått en annen betydning i den nye planen. Her brukes lek som verb og peker dermed mot handling, mot å utforske og eksperimentere med blant annet lyd og stemme.

Fagfornyelsens generelle vektlegging av digital kompetanse er tydelig i musikkfaget fra 5. klasse. Nytt er det at elevene etter 10. trinn skal skape og programmere musikalske forløp ved å eksperimentere med lyd fra ulike kilder.

Tverrfaglige temaer

Det har vært mye diskusjon rundt de tre tverrfaglige temaene og musikkfaget. Etter at både demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling på et tidspunkt ble fjernet, stod musikkfaget tilbake med kun folkehelse og livsmestring, som tverrfaglig tema. Beklageligvis blir ikke bærekraftig utvikling en sentral del av musikkfaget i framtida, men vi er svært glade for at demokrati og medborgerskap er tatt inn igjen etter høringsrunden. Dette har KKS argumentert sterkt for. Musikk som ytringsform for å formidle meninger og til å skape og kommunisere identitet er en grunnleggende del av musikkfaget. Dette åpner også for tverrfaglig samarbeid med en rekke andre fag der musisk samhandling og kommunikasjon er en selvsagt del av temaet demokrati og medborgerskap. Som eksempelet nedenfor viser, har for eksempel kompetansemål på 10. trinn klare tverrfaglige komponenter knyttet mot de to tverrfaglige temaene i musikk.

• I musikk skal elevene “utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer
• I samfunnsfag skal elevene “reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald”
• I KRLE skal elevene “reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn”

Kompetansemålene over handler om vår egenart som individer, men også om individet som del av et større globalt samfunn. For å få en dypere forståelse i denne komplekse tematikken er det viktig at fagene jobber sammen, ikke bare samtidig eller parallelt. Dette for å gjøre det mulig for elevene å utøve kritisk tenkning, refleksjon og dermed dybdelæring i klasserommet.

Kunst og håndverk

En av de kanskje viktigste og mest gledelige endringene, sett fra vårt synspunkt, er at kunst og håndverksfaget ikke splittes i en kunstfaglig og en håndverksfaglig del på ungdomstrinnet. KKS stod sammen med et omforent fagmiljø i argumentasjonen mot deling. I stedet er det kommet inn et kompetansemål som gir elevene mulighet til faglig fordypning i en visuell uttrykksform og/eller håndverksteknikk på ungdomsskolen. Denne endringen gir elevene valg- og fordypningsmuligheter, samtidig som helheten i faget blir ivaretatt.

Praktisk verkstedsarbeid og det digitale

En annen viktig endring fra dagens læreplan er den tydelige dreiningen mot praktisk verkstedarbeid. KKS var under innspillsrundene opptatt av at begrepet verksted skulle brukes i læreplanene, nettopp for å forplikte skoleeiere i forhold til romfasiliteter og utstyr. Dette fikk vi ikke gjennomslag for, men både i kjerneelementene og kompetansemålene ser vi at praktisk skapende arbeidet er i sentrum for elevenes læring, bra!

Når det gjelder satsing på digital kompetanse ser vi at kompetansemål om programmering på 7. trinn er endret. I høringsutkastet var programmering knyttet opp mot mønstersekvenser. Denne begrensningen er nå endret, og dette åpner opp for et mye større spekter av visuelle uttrykk enn i forrige utkast.  Endringen oppmuntrer til mer eksperimentering og bidrar til at læreplanen blir mer framtidsrettet.

I kunst og håndverk skal elevene på ulike måter engasjere seg faglig både i folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Av disse tre tverrfaglige temaene har bærekraftig utvikling naturlig nok fått en svært sentral plass i faget. Gjennom blant annet skapende arbeid i naturmaterialer, kritisk undersøkelse av forbrukskultur, erfaring med bruk og gjenbruk av materialer skal elevene utvikle evner til å komme med løsningsforslag på bærekraftige løsninger for framtiden.

I den digitale visningen av læreplanen ser vi for eksempel at hele fem kompetansemål er knyttet opp mot dette temaet på ungdomsskolen. Her skulle det være duket for spennende og meningsfullt tverrfaglig samarbeid med både naturfag, norsk, samfunnsfag, KRLE m.fl. Utfordringen framover blir å omsette læreplanens intensjoner om tverrfaglighet i praksis. Blir det gitt tid og rom til dette viktige arbeidet i den praktiske skolehverdagen?

Digital visning av læreplanen

Den digitale visningen av læreplanene vil nok være til svært god hjelp for å se både vertikale og horisontale sammenhenger i hele læreplanverket. Visningen gjør det også mye enklere for læreren å se progresjon i eget fag og sammenhenger mellom fag. Slik legges det til rette for tverrfaglig arbeid og dybdelæring.

Så må vi bare sørge for at den digitale visningen ikke brukes for instrumentelt når læreplanene skal omsettes til praksis i verksteder og klasserom. Å tenke med hodet og hjertet, basert på erfaring og faglige kompetanse, vil fremdeles være lærerens beste trumfkort.

Styrking av praktisk estetiske fag

Styrkingen av praktisk estetiske fag og arbeidsformer har vært tydelig uttalt gjennom hele arbeidet med fagfornyelsen, helt fra Ludvigsen-utvalget la fram NOU 2014:7 Elevenes læring i framtidens skole, september 2014, til Sanner i november d.å. presenterte de nye læreplanene.

Også i strategiplanen, Skaperglede, engasjement og utforskertrang, slår regjeringen fast at fagene skal bli mer praktiske og at praktisk estetiske arbeidsmetoder og erfaringslæring legger til rette for dybdelæring og forståelse for hvordan fagene henger sammen.  Dette skal motivere elevene og hjelpe dem til å se relevans og mening (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 19).

Som en helhet er læreplanverket både komplekst, inspirerende og faglig utfordrende. Det liker vi godt! Dette innebærer samtidig at de nye læreplanene i musikk og kunst og håndverk stiller høye krav til lærerens faglige kompetanse. I strategiplanen pekes det da også på forskning, som viser at læreren er den enkeltfaktoren i skolen som i høyest grad påvirker barn og unges mestring og læring (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 11). Det er derfor et paradoks at ikke kompetansekrav til lærerne er en del regjeringens strategi for å styrke de praktisk estetiske fagene.

Mer lek, praktisk læring, kritisk tenkning og dybdelæring. Disse stikkordene oppsummerer som sagt mye av det Jan Tore Sanner pekte på som viktige intensjoner med fagfornyelsen da han presenterte de nye læreplanene.  Men Sanner sa også noe vi annet vi bet oss merke i. Han sa at læreplaner alene ikke kan sikre dette, og det har han helt rett i. For at barn og unge skal utvikle kreativitet og håndverksferdigheter, kritisk tenkning, praktisk problemløsning og innovative ferdigheter, så er det helt nødvendig med kompetente lærere!

KKS ser uansett fram til at de nye læreplanene tas i bruk, høsten 2020. Det blir spennende å følge lærere og elevers praktiske arbeid med de ulike kompetansemålene og de tverrfaglige temaene. Vi vil i tiden framover legge ut artikler og støtte og veiledningsmateriell som kan være til hjelp for både lærere og lærerstudenter. Se forøvrig tidligere nyhetsartikler og andre ressurser i vår ressursbase.

Kilder

Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01-02). Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/khv01-02

Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i musikk (MUS01-02). Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/mus01-02

Kunnskapsdepartementet. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning. Strategi. Oslo: Kunnskapsdepartementet hentet fra  https://www.regjeringen.no/contentassets/c8bbb637891443fea7971ba8e936bca4/skaperglede-engasjement–og-utforskertrang.pdf

NOU 2014:7. (2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen.no. (18.11.19). Sanner legg fram nye læreplanar for skolen (nett-tv). Hentet fra:  https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sanner-legg-fram-nye-lareplanar-for-skolen/id2677657/