Illustrasjoner fra boka: Tiril Valeur. Gjengitt med tillatelse

Levende musikkhistorie!

Visste du at da George Friedrich Händels komposisjon Musikk for det kongelige fyrverkeri skulle fremføres første gang, hadde kongen bestilt et gigantisk fyrverkeri som endte med at scenen som musikerne satt på brant opp? Og at Fanny Mendelssohns komposisjoner ble utgitt i brorens navn fordi kvinner ikke ble anerkjent som komponister da hun levde?

Tekst: Tove Oppegård Flæsen og Ann Karin Orset, KKS. Illustrasjoner fra boka: Tiril Valeur. Gjengitt med tillatelse

Etter mange år som musikklærere, bestemte professor i musikk ved Universitetet i Agder, Anne Haugland Balsnes og stipendiat Cecilie Halvorsen seg for å lage en mer levende, estetisk og visuell musikkhistoriebok: Historier om den klassiske musikken. KKS har hatt en samtale med forfatterne om musikkundervisning og læremidler.

– En mer levende musikkhistorie

Som musikklærere savnet Balsnes og Halvorsen materiale som kunne introdusere barn og unge for den klassiske musikkhistorien på en levende og inspirerende måte.

Ofte må den som underviser i musikk finne fagstoff som kan tilrettelegges for målgruppen, og i en travel hverdag der tiden er knapp, er det dessverre ofte slik at dette blir nedprioritert, sier Balsnes.

Halvorsen har bakgrunn både fra grunnskole og kulturskole og påpeker behovet for tilpasset litteratur etter at Rammeplanen for kulturskolen kom i 2016 og nytt læreplanverk for grunnopplæringen LK20, der det eksplisitt står at elevene skal lære om musikkhistorie.

Skjønnlitterære virkemidler

Balsnes berømmer Halvorsen for å hele tiden ha fokus på å tilrettelegge stoffet slik at barn og unge forstår innholdet, og fenges av det.

– Det er viktig at boken har fakta og informasjon om epoker, verk og komponistene, men etter å ha testet ut materialet, erfarte vi at dersom tekstene blir for oppramsende og nøytrale begynte elevene å kjede seg. Vi fant derfor ut at vi måtte lage boka som en samling fortellinger. Vi har valgt å utbrodere mer, samt tatt i bruk skjønnlitterære virkemidler ved blant annet å trekke inn og vektlegge skildringer av omgivelser, klær, møbler, skoleveien, matvaner og annen tidsriktig relevant informasjon. Vi har også tatt inn mulige replikkvekslinger, følelser og tanker.

Kjenner du Edvard Grieg

– Vi har vært spesielt opptatt av at eleven skal få bli kjent med, og kan identifisere seg med komponistene. Når de for eksempel spiller og leser om Grieg skal ikke dette bare være et kjent navn på en død person. Vi vil derimot appellere til at de reflektere over forhold som at Grieg en gang var et barn og han også kjedet seg på skolen.

«Regnet høljet ned, og Edvard var dryppende våt da han kom inn i klasserommet. «Du er jo helt gjennomvåt! Har du glemt å ta på regnfrakken i dag?» sukket læreren. «Vi kan ikke risikere at du får lungebetennelse. Gå rett hjem igjen og få på deg tørre klær!» Edvard var strålende fornøyd.»

Utdrag om Edvard Hagerup Grieg, Balsnes og Halvorsen, 2021:111

Illustrasjonene løfter boken

-Vi er veldig fornøyd med det arbeidet som Tiril Valeur har gjort som illustratør av boken, forteller Balsnes.

Boken har en rikholdig samling illustrasjoner av sentrale komponister. Dette bidrar til å gi boken et estetiske løft og forsterker den skjønnlitterære stilen. Slik åpnes det for at undervisningen kan legge til rette for estetiske opplevelser. Elevene får stimulert flere sanser, samtidig som de lærer om den klassiske musikkhistorien gjennom fortellinger og illustrasjoner.

Valgets kvaler

Boken er inndelt i kapitler for hver epoke, fra oldtiden og fram til og med 1900-tallet. Innenfor hvert kapittel kan man lese korte tekster enten om epoken eller skildringer om ulike komponister. Til hvordan forfatterne gjorde sitt utvalg sier Balsnes dette:

– Det har vært utfordrende å gjøre begrensninger, og vi måtte ta noen harde valg. Det er så mye vi vil fortelle! Vi har jobbet intenst for ikke å skrive for langt. Vi har hele tiden hatt et pedagogisk fokus: Hvilke komponister er det mer sannsynlig at barn og unge vil møte når de spiller? Videre har vi også sett på hvilke komponister som vanligvis blir vektlagt i undervisning. I tillegg har vi vært opptatt av å løfte frem flest mulig kvinner, samt et utvalg norske komponister.

Det lille undervisningsrommet var varmt og klamt. Luften var tung, og det luktet gammelt og innestengt. Agathe satt på pianokrakken og prøvde så godt hun kunne å konsentrere seg. «Nei, du må holde håndleddet lavere! Trykk ned tangenten med den ytterste delen av fingeren.» Kullak vandret bestemt rundt i rommet og snakket med høy stemme.

Utdrag om Agathe Backer Grøndahl, Balsnes og Halvorsen, 2021:117

Oppgaver på nett

Vi ønsker at boken både skal være en ressurs for lærere, men også en bok som elevene kan lese på egen hånd, sier Balsnes.

Forfatterne har derfor laget oppgaver til boken som ligger på forlagets nettside. Dette er en gratis ressurs for lærere som omhandler komponistene og utvalgte verk. Oppgavene kan skrives ut slik at elevene kan svare direkte på arkene. Gjennom oppgavene kan elevene jobbe med aktiv lytting, samt lære mer om musikkfaglige uttrykk som puls, tempo, melodi, dynamikk og form.

Vi har gjort alt for at det skal være enkelt å ta i bruk og for at lærere skal slippe å bruke for mye tid på tilrettelegging, sier Balsnes.

Tilgjengelig for alle

Forfatterne er ekstra glade for at boka er tatt med i Kulturrådets innkjøpsordning, hvilket gjør den tilgjengelig for lån i alle landets bibliotek.

Populærmusikken står for tur

Forfatterne er allerede i gang med ny bok om populærmusikk. Den utformes på samme måte som den første, med håp om at det kan bidrar til mer levende og inspirerende musikkhistorieformidling.

Kilde

Samtale med forfatterne.

Balsnes, A. H. & Halvorsen, C. (2021). Historier om den klassiske musikken: Musikkhistorie for barn og ungdom. Musikk-husets forlag A/S.