Illustrasjon: anita-jankovic-H_ZkCEyH01s-unsplash
Kunst og kultur som del av et nasjonalt leseløft
PISA-resultatene som ble lagt fram i dag er dystre. Les KKS sitt innspill til Lesekommisjonen. KKS mener at kunstfaglige og estetiske arbeidsmåter bør inngå som en integrert del av et nasjonalt leseløft. Gjennom skapende, sanselige og fortolkende prosesser kan kunstfagene bidra til å styrke både leseferdigheter, leselyst og elevenes evne til å utforske og skape mening i tekster.
Tekst: Wenche Torrissen og Merete Hassel, KKS
Kunst og kultur må inngå i forståelsen av god leseopplæring
Grunnleggende språkforståelse, ordforråd, leseflyt og utholdenhet er avgjørende for at barn og
unge skal bli gode lesere. Samtidig må et leseløft også handle om hvorfor de skal lese, hvordan
tekstene kan bli meningsfulle, og hvordan barn og unge kan få erfare seg selv som deltakere i
fortolkende fellesskap.
Kunst- og kulturfagene kan bidra til dette ved å åpne tekster gjennom flere sanser,
uttrykksformer og arbeidsmåter. Når barn og unge for eksempel dramatiserer en fortelling, lager
stillbilder, tegner eller filmer en historie, setter lyd eller bevegelse til et dikt eller samtaler om en
tekst med utgangspunkt i en kunstnerisk respons, må de velge ut, fortolke og omforme det de har
lest. Det skapende arbeidet kan gjøre tekstens personer, konflikter, bilder, og perspektiver
tydeligere, samtidig som elevenes egne erfaringer og forestillingsevne aktiveres
Les innspillet i sin helhet for å se vår begrunnelse.
- Drama kan styrke arbeidet med lesing
- Leseteater
- Bli med inn i boka
- Hvorfor kan drama virke?
- Billedboka som inspirasjon og estetisk opplevelse
KKS anbefaler
- At kunstfaglige og estetiske arbeidsmåter inngår i kommisjonens beskrivelse av god og
inkluderende leseopplæring. Anbefalingene bør vise at lesing kan støttes gjennom drama,
visuell kunst, musikk, dans, film og andre skapende responser til tekst. - At det utvikles praksisnære ressurser for hele utdanningsløpet. Ressursene bør vise
hvordan blant annet leseteater, høytlesing med dramatisering, rolle, stillbilder,
improvisasjon og skapende arbeid kan brukes før, under og etter lesing. De bør være enkle
å ta i bruk og samtidig faglig godt begrunnet. - At kompetanse i kunstintegrert og dramabasert leseundervisning styrkes i
lærerutdanningene og i etter- og videreutdanning. Kompetansen må omfatte både faglig
begrunnelse, praktisk ledelse, inkludering og tilpasning til ulike tekster, alderstrinn og
elevgrupper. - At kommuner og fylkeskommuner legger til rette for forpliktende samarbeid mellom
utdannings- og kultursektoren. Samarbeidet bør gi tid til planlegging, for- og etterarbeid og
kompetansedeling, slik at kunst- og kulturmøter blir del av et langsiktig arbeid med lesing
og ikke enkeltstående hendelser. - At det prioriteres norsk forsknings- og utviklingsarbeid. Vi trenger mer kunnskap om
hvordan kunstfaglige arbeidsmåter påvirker leseforståelse, leselyst, deltakelse og
opplevelsen av å mestre, særlig på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, i
samiske og flerspråklige sammenhenger og blant elever som strever med lesing.
Avslutning
Et nasjonalt leseløft må sikre at barn og unge lærer å lese godt, får tilgang til gode og relevante
tekster, blant annet gjennom gode skolebibliotek, og utvikler utholdenhet som lesere. Samtidig
må de få erfare at lesing kan åpne verdener, skape fellesskap og gi materiale for egen tenkning og
skapende virksomhet. Kunst- og kulturfaglige arbeidsmåter kan bidra til at elevene utvikler
leseferdigheter, forstår tekstene bedre og blir mer engasjert i lesingen. KKS anbefaler derfor at
Lesekommisjonen gir kunst, kultur og estetiske læreprosesser en tydelig plass i sine råd til
barnehager, skoler, skoleeiere og lærerutdanninger.
Innspillet fra KKS til lesekommisjonen
Samtidslitteratur i barnehagen