Estetiske læringsprosesser i alle fag

Hva forbinder du med estetiske læringsprosesser? Skriv tre kjappe stikkord!

Ordskyen over ble laget basert på stikkord fra rundt 60 lærere og skoleledere fra Hemsedal og Nesbyen, som i slutten av april deltok på webinar om estetiske læringsprosesser. På oppdrag fra skoleeier i Hemsedal kommune har Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) utviklet en kursrekke der estetiske læringsprosesser i alle fag er gjennomgående tematikk.

Tekst og foto: Hilde Hermansen, seniorrådgiver KKS

LK20 og estetiske læringsprosesser i alle fag

Med det nye læreplanverket, LK20, og regjeringens strategi Skaperglede, engasjement og utforskertrang ligger det både forventninger og føringer for en mer praktisk tilnærming i undervisningen, der estetiske læringsprosesser inngår i alle fag. I strategien slås det fast at «kreativt og skapende arbeid, både i de praktiske og estetiske fagene og som arbeidsform i alle fagområder, bidrar til å gi barn og unge skapende og innovative ferdigheter» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 4)
I Overordnet del  –  verdier og prinsipper for grunnopplæringen kommer dette tydelig fram i verdidelens kap. 1.4. Også i kap. 2, Prinsipper for læring, utvikling og danning, trekkes betydningen av opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen fram. «Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner», står det innledningsvis i kapittelet (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 10).

Kursrekke for kompetanseheving

Skoleeiere og skoleledere i Hemsedal og Nesbyen har tatt tatt regjeringens ambisjoner og krav på alvor. På oppdrag fra, og i samarbeid med de to nevnte kommunene, har KKS utviklet en kursrekke for å heve lærernes kompetanse innen estetiske læringsprosesser. Modellen under viser hvordan deltakerne, i løpet av webinarene og de tilhørende workshopene, jobbet vekselvis med teori og praktisk-estetiske oppgaver.

Målsettingen med kursrekken har vært å inspirere, gi faglig påfyll og igangsette planlegging av konkrete, tverrfaglige prosesser som ivaretar fagenes estetiske dimensjoner og som kommer elevene til gode i skolehverdagen, alt i tråd med intensjonene i det nye læreplanverket.

Å «utsette» seg for en estetisk opplevelse

En teoretisk forståelse for den estetiske dimensjonen i ulike fag, samt hva estetiske læringsprosesser kan være og hvorfor dette er viktig i alle fag, er nødvendig og grunnleggende kompetanse for lærere i skolen. Like viktig er det imidlertid at man også «utsetter» seg for estetiske opplevelser, ved at man lar seg gripe for å begripe: «I forbindelse med estetiske læringsprosesser synes det i tillegg viktig å framheve sammenhengen mellom å bli grepet og å begripe: ved å (la seg) gripe, begriper man» (By, Holthe, Lie, Sandsven, Vestad & Birkeland, 2020, s. 15). Denne sammenhengen ble det i Hemsedal og Nesbyen jobbet med på flere ulike måter, bl.a. ved «å gå inn i» Rustam Qbicks veggmaleri After School. Her ble det jobbet etter IGP-modellen (individ, gruppe, plenum) og både følelser, det sanselige, relasjonelle og skapende ble knyttet sammen med refleksjon og kritisk tenkning.

Som lærer ønsker man alltid konkrete eksempler å ta med seg inn i klasserommet, i tillegg til teori og det å gjøre egne erfaringer. Selv om de ulike delene i kursrekken ikke representerer noe metodekurs, ble det vist til eksempler på tverr- eller flerfaglige estetiske læringsprosesser, som ble igangsatt både gjennom en problemstilling, et begrep og et bilde.

«Det var bra å få litt teoretisk innføring i estetiske læringsprosesser og se noen eksempler på bruk i skolen». Kommentar fra deltaker.

Begrepet kreativitet

Som lærerne har pekt på i ordskyen innledningsvis, er begrepet kreativitet sentralt i forbindelse med estetiske læringsprosesser. Det er bred enighet om at utvikling av kreativitet er et viktig mål for skolen, både i norsk og internasjonal sammenheng. Som et viktig aspekt ved all utdanning kunne man da forvente å finne et repertoar med tydelige beskrivelser av hva man skal forvente og fremme hos elevene, men begrepet er sjelden definert. Undersøkelser viser dessuten at norske lærere er usikre på hva som ligger i begrepet (Lutnæs, 2013).

I møte med pedagogisk personale i region Hallingdal presenterte KKS en modell som viser fem sentrale egenskaper, som det er viktig å stimulere for å fremme kreativitet i skolen. Modellen er utviklet av engelske forskere og lærere i samarbeid og er ment som et refleksjonsverktøy både for lærere og elever i alle fag og i hele opplæringsløpet. Professor ved OsloMet, Eva Lutnæs, har også brukt modellen som verktøy i forskning på sammenhengene mellom kreativitet og vurdering i norsk skole (Lutnæs, 2018). Lutnæs har på oppdrag fra KKS skrevet artikkelen Kreativ kompetanse i vurderingsskjema, som oppsummerer resultatene av denne forskningen.

Hva med fortsettelsen?

I strategiplanen «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» stiller regjeringen noen klare forventninger til skoleeiere og skoleledere. For å nå målet må det gjøres lokale prioriteringer i kompetanse- og profesjonsutviklingen. Det er gledelig at skoleeiere og skoleledere i region Hallingdal ser at det i LK 20 ligger en implisitt forventning om praksisendring og at de derfor satser på økt kompetanse innen estetiske læringsprosesser i alle fag.

«Det var lærerikt å samarbeide om ulike oppgaver og utfordringer. Man har god nytte av å lytte til andres ideer og tankegang. I tillegg var det nyttig å se på LK20 med «estetiske briller». Kommentar fra deltaker.

«Det var lærerikt å samarbeide om ulike oppgaver og utfordringer. Man har god nytte av å lytte til andres ideer og tankegang. I tillegg var det nyttig å se på LK20 med «estetiske briller»», var en av kommentarene fra deltakerne i etterkant. KKS ser frem til å følge med på det skapende arbeidet lærerne nå er i gang med i undervisningen, og til å se resultatet av dette i Hallingdal i årene som kommer.

Kilder

By, I.-Å., Holthe, A., Lie, Ch., Sandsven, J., Vestad I. L., & Birkeland, I. M. (2020). Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene. Helhetlig, integrert og forskningsbasert? Rapport til Kunnskapsdepartementet, 24. juni 2020. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/ea18f23415a14c8faaf7bc869022afc2/estetiske-laringsprosesser-i-grunnskolelarerutdanningene.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del  –  verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob

Kunnskapsdepartementet. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Strategi. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/c8bbb637891443fea7971ba8e936bca4/skaperglede-engasjement–og-utforskertrang.pdf

Lutnæs, E. (2013). Creativity in the subject Art and Crafts: the weak link between learning and assessment. Hentet fra: https://pdfs.semanticscholar.org/5c58/f01a777d135321380580ba533c9e5108565d.pdf

Lutnæs, E. (2018). Creativity in assessment Rubrics. Hentet fra: https://www.designsociety.org/publication/40842/CREATIVITY+IN+ASSESSMENT+RUBRICS

Lutnæs, E. (2020). Kreativ kompetanse i vurderingsskjema. Hentet fra: https://kunstkultursenteret.no/ressursbase/kreativ-kompetanse-i-vurderingsskjema/

NOU 2014:7. (2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.

NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.

Qbick, R. (2016). After School (maleri). Hentet fra: https://streetartnews.net/2016/07/after-school-by-rustam-qbic-in-bodo-norway.html

Spencer, E., Claxton, G., Lucas,B. (2012). Progression in Student Creativity in School (OECD Education Working Papers No. 86). Hentet fra:  http://www.oecd.org/education/ceri/5k4dp59msdwk.pdf

Stana, I. (2016). Om kreativitet. Hentet fra: https://kunstkultursenteret.no/ressursbase/om-kreativitet/