Estetiske læringsprosesser for lærerstudentene

Høsten 2017 fikk Grunnskolelærerutdanningen ny rammeplan. Der står det eksplisitt at kandidatene skal kunne skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser.

I følge de nye nasjonale retningslinjene for lærerutdanningen er estetiske læringsprosesser ett av fem tema som alle grunnskolelærerstuden ter skal ha kompetanse på etter endt utdanning. Samme høst ble også Overordnet del – verdier og prinsipper fastsatt. Her står det at skapende læringsprosesser ses på som en forutsetning for elevenes danning og identitetsutvikling.

Kunst- og kulturfagene har en lang tradisjon for å ta i bruk sansene og praktiske aktiviteter for tilegnelse av ny kunnskap. I følge Nora Kulset, musikkforsker og postdoktor ved Institutt for musikk ved NTNU viser det seg at estiske fag, altså fag hvor vi lærer gjennom sansene er en inngangsport til all type læring og tilegnelse av ny kunnskap. Med dette forstår vi at sanselig erfaring og estetiske læringsprosesser ikke skal begrenses til enkelte fag, men tvert imot er en dimensjon ved all læring.

I februar 2018 møtte Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) 60 engasjerte lærerstudenter ved Nord universitet, og tema for dagen var estetiske læringsprosesser. For at lærere skal kunne legge til rette for differensiert, motiverende og aktiv undervisning mener KKS det er særdeles viktig å ta i bruk estetiske læringsprosesser. Det ble derfor lagt opp til en praktisk og variert dag der studentene ble introdusert for konkrete aktiviteter med fokus på sanseopplevelser som forutsetning for læring.

KKS legger vekt på at estetiske læringsprosesser inkluderer kognitive, emosjonelle, sosiale og praktiske erfaringer. Når disse erfaringene er av en slik kvalitet at de berører og endrer eleven, kan dette beskrives som det John Dewey kaller estetisk erfaring. Begrepet dybdelæring (NOU 2015:5 og Meld. St. 28 2015-16) inkorporerer de samme elementene.

Nora Thue-Prepsl, Ørjan Olsen og Martine Nymo har alle erfaring fra grunnskolen og jobber i dag som rådgivere hos KKS for fagene musikk og kunst og håndverk. De delte studentene inn i tre grupper som fikk erfare hvordan lek, rollespill og konkurranse kan brukes til å koble elevene på en undervisningssituasjon.

Nora lot studentene bygge konstruksjoner av bambuspinner. Opplegget ble en øvelse i hvordan en  kan jobbe med arkitektur i praksis. I tillegg hadde opplegget en matematisk dimensjon og synliggjorde hvordan en som lærer konkret kan jobbe med regning som grunnleggende ferdighet i kunst og håndverk og ikke minst hvordan en kan legge til rette for praktisk tilnærming til matematikkundervisningen. Opplegget finner du i sin helhet i ressursbasen.

Ørjan utfordret studentene til å utøve rollespill som metode for å diskutere etiske dilemma. Opplegget med navn Båten tok for seg tre kompetansemål fra KRLE, og opplegget har stor overføringsverdi til andre fag og tema i grunnskolen. I refleksjon på slutten av dagen fortalte studentene at de opplevde økten som særlig relevant for å kjenne på komplekse menneskelige følelser. De fikk erfare at rollespill gjør dilemmaene levende og vekker følelsene i større grad enn om en skal lese om eller diskutere dilemmaet med et perspektiv utenfra, som mange hadde opplevd å gjøre i sin tidligere skolehverdag.

Martine fokuserte på leken som sterk motivasjonsfaktor. Studentene fikk leke med bokstaver og engasjementet var til å ta og føle på under økta. Bokstavene som er laget av jackofoam gir uante muligheter til ulike spilleregler og kan brukes som estetisk tilnærming til både innlæring og repetisjon av fagbegreper, ordklasser og mye, mye mer. Bokstavene kan brukes på tvers av fag,trinn og tema og får i gang både hjernen og blodpumpa.

Oppskriften på å lage disse bokstavene og alternative spilleregler finner du i vår ressursbase.

Det jeg hører, glemmer jeg.
Det jeg ser, husker jeg.
Det jeg gjør, kan jeg.

 :Konfucius