Anniken Randers-Pehrson, førsteamanuensis ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, Institutt for estetiske fag, USN. Studentarbeider ved Monica Vermeer, Merethe Nyvoll Genthner, Ingvild Flottorp og Cecilie Hole.

Betydningen av håndverk

«Velkommen til vårens vakreste eventyr». Slik åpnet Anniken Randers-Pehrson, førsteamanuensis og koordinator for masterstudiet i design, kunst og håndverk, den offentlige masterutstillingen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), campus Notodden. Utstillingen, med utdypende muntlige presentasjoner, ble avholdt 30. og 31. mai.

Tekst og bilder: Hilde Hermansen, seniorrådgiver ved KKS

De aller siste vårdagene presenterte femten dedikerte masterstudenter hvert sitt forsknings- og utviklingsarbeid i form av utstilling, muntlige presentasjoner og teoretiske avhandlinger. Med dette fikk publikum et innblikk i aktuelle problemstillinger knyttet til studentenes eget skapende arbeid og til ulike didaktiske tema, satt inn i en undersøkende og vitenskapelig ramme.

Det er alltid interessant å se og høre om hvordan praktisk, skapende arbeid relateres til teori og fagdidaktiske problemstillinger. Det store mangfoldet, fra undersøkelser med hovedvekt på egne skaperopplevelser i ulike materialer og kontekster til en mer læreplananalytisk tilnærming, bidro til å gjøre årets masterutstilling ved USN relevant og spennende. Håndverkstradisjoner, kreativitet, det digitale i møte med det analoge, bærekraftig utvikling, undersøkelse av kompetansemål i kunst- og håndverksfaget og betydningen av skapende prosesser kan stå som stikkord for utstillingen og presentasjonene.

Håndverk, materialer og teknikker

Aktualiseringen av håndverksferdigheter er tydelig uttrykt både i læreplanen for kunst og håndverk og i politiske myndigheters intensjon om å gjøre skolehverdagen til elevene mer praktisk, relevant og utforskende. Betydningen av håndverk speiles også i studentenes undersøkelser når de utforsker ulike materialer og teknikker i tekstil, leire og bein eller utforsker lærhåndverk og håndverksutvikling i tre.

En dyp respekt for håndverk og lokale tekstiltradisjoner som inngang til eget skapende arbeid, preger Ingvild Flottorp, som i sin oppgave A si moi (hun har lært det av sin mor) søker kunnskap om lokale tekstiltradisjoner fra Åmli og utdyper sin forståelse og kunnskap gjennom håndverket hun selv utfører. Hun kobler seg på arbeid andre kvinner har skapt for så å utvikle det på sin egen måte. På denne måten blir Flottorp selv en formidler av tekstiltradisjoner, og hun bidrar til å synliggjøre deler av den immaterielle kulturarven, slik at kunnskap om den ikke bli glemt.

Fra tekstile teknikker i Åmli i Aust-Agder til kamkeramikk i øst-samisk område i Pasvikdalen i Finnmark. Inga Camilla Linnea Utsi Hætta reflekterer over betydningen av leire som materiale i LK20/LK20S. Hun løfter fram kamkeramikk; en flere tusen år gammel dekorteknikk i leire, som er temmelig ukjent i norsk sammenheng. Basert på keramiske funn i Pasvikdalen formulerer Hætta noen betraktninger rundt hvilken betydning tidlig, nordlig kamkeramikk kan ha for faget duodji med tanke på historie og mønsterdekor. Hun undersøker didaktiske muligheter, både i kunst og håndverk og i tverrfaglige sammenhenger.

Hva sier læreplanene om tresløyd? I Formet av fortiden, motivert av fremtiden har Marte Dalen utforsket tresløydhistorie og håndverksutvikling for å fremme et bærekraftig levesett. Slik griper hennes undersøkelse både om tema knyttet til håndverk, bærekraft og læreplanhistorie. Dalen visualiserer historiske endringer i hvordan barn og unge har lært tresløyd, gjennom bygging av fem fuglekasser, basert på oppgaver i lærebøker fra 1908 – 2008. Gjennom intervju med lærere avdekkes betydelige endringer blant annet når det kommer til elevenes håndverksferdigheter, tålmodighet, utholdenhet og det å takle motgang i arbeidsprosesser.

Over: Cecilie Hole har undersøkt knokler og bein i avhandlingen (H)av-fall, der hennes egen skapende og kunstneriske prosess er sentral.

Bærekraftig utvikling

Sentralt i LK20/LK20S, i nyhetsbildet og i den offentlige diskursen er tematikker knyttet til bærekraftig utvikling. Mens Marte Dalen i Formet av fortiden, motivert av fremtiden knytter håndverksferdigheter og bærekraft sammen, har Maren Jonassen i Tanker om søppel undersøkt ungdommers holdninger til forsøpling gjennom arbeid med fotografi. Refleksjoner rundt bærekraftig utvikling er også sentralt i Tanker om tråder av Thea Emalie Vestlie-Nilsson.

Sistnevnte har gjort en studie av ungdomskoleelevers refleksjoner rundt egen klesvaner i lys av de store miljømessige utfordringene knyttet til klesindustrien. Vestlie-Nilsson spør seg hva et bærekraftig plagg egentlig er og svarer med å referere til Framtiden i våre hender: «Det mest bærekraftige plagget er det du allerede har i skapet». I sitt eget skapende arbeid har hun kun benyttet arvede tekstiler, som hun med respekt og omtanke har endret bruksverdien av ved å for eksempel endre en gammel gardin eller en håndbrodert duk til en bluse hun selv bærer.

Det digitale versus det analoge

Hva er det mest sentrale i kunst- og håndverksfaget? Flere av årets masterstudenter har undersøkt sammenhengen mellom digitale verktøy og det analoge håndverket i ulike materialer og teknikker.

Ida Marie Oterholts utgangspunkt er tekstiltradisjoner fra Åmli, mer spesifikt knyttet til Åmli-bunaden. Oterholt har interesse både for det langsomme, intrikate tradisjonshåndverket og for nye digitale løsninger. I Digitalt håndlaget undersøker hun hvilke muligheter, utfordringer og dilemmaer som kan oppstå i møte mellom tradisjonshåndverk og digitale verktøy. Arbeidet spenner over analogt broderi i den rødlistede teknikken sparesøm, til ulike digitale utprøvinger der hun bruker blant annet KI, laserkutter og 3D-printer.

Under: Tre utprøvinger fra Ida Marie Oterholt avhandling Digitalt håndlaget

Muligheter, utfordringer og dilemmaer undersøkes også i Bindeledd av Knut Einar Lillebø-Voll. Han undersøker koblinger mellom digitale verktøy og leire og spør seg blant annet om hva som kjennetegner en læringsprosess der arbeidsprosessen veksler mellom dreiing i leire og 3D-modellering/3D-print. Hans avhandling har en klar didaktisk vinkling der målet er å bidra til diskusjonen rundt digitale verktøy i skolen og hvordan digitale verktøy kan fungere som kobling eller bindeledd mellom det som har vært og er kjernen i kunst og håndverksfaget og et nytt digitalt samfunns- og arbeidsliv.

«I hvor stor grad er det hensiktsmessig å bruke alle disse nye digitale verktøyene?», spør Monica Vermeer seg i Di(gital) + (An)alog = Dialog. Vermeer stiller spørsmålet med utgangspunkt i maleri og bildeskapende arbeid. I eget skapende arbeid og med elever i kulturskolen har hun undersøkt hvilken betydning bruken av ulike bildebehandlingsprogram kan ha for økt motivasjon, utvikling av kreativitet og utvikling av eget bildespråk i maleri.

Under: Tre analoge malerier av Monica Vermeer der digital bildebehandling inngår i utvikling av komposisjonene.

Det sentrale begrepet kreativitet

Mens begrepet kreativitet i Monica Vermeers avhandling knyttes til bruken av digitale verktøy og maleri, belyses begrepet på flere ulike måter av andre studenter. I Kreative forklær undersøker Silje Ottesen hvordan undervisning i tekstil for elever på mellomtrinnet kan påvirke kreativiteten, mens Joel Evju Åkerlund er opptatt av hvordan læreren kan fremme kreativitet som grunnlag for å utruste elever for en fremtid i endring. I sin avhandling undersøker han hvordan han som lærer kan fremme kreativitet i en læringsituasjon, samt hvilken betydning rammefaktorer, som for eksempel tid, kan bety. Evju Åkerlund er opptatt av ulike metoder for å fremme et kreativt mindset og diskuterer fordeler og ulemper ved den kreative arbeidsmodellen (utviklet på bakgrunn av S. H. Erichsens fire designprosesser og G. Pettys seks arbeidsfaser) og zikkzakk-modellen (utviklet av K. Sawyer).

Også Merethe Nyvoll Genthner er opptatt av kreative prosesser når hun i Designdrevet innovasjon undersøker designprosesser og Duoble Diamond som metode for å utvikle entreprenøriell kompetanse for elever på videregående skole. Med sin solide arbeidserfaring fra grunnskole og videregående skole er hun bekymret for at det kreative mer og mer forsvinner fra undervisningen. Hun undersøker hvordan problemløsningsmetoden Double Diamond (British Council, 2005) kan hjelpe til med å identifisere og løse problemer på en strukturert og effektiv måte.

I møte med et landskap

Lene Pors ønsker å skape ny oppmerksomhet på naturen og på forholdet mellom mennesket og naturen. I sin avhandling Sanselig korrespondance i og med klippelandskaber er det sin egen skapende prosess hun undersøker med basis i at viten om verden skapes og produseres i prosess. Langsommelighet, utholdenhet og det å tørre å være i noe uten å vite hva som skal skje, er sentrale stikkord når Pors møysommelig og på ulike vis kartlegger landskapsformer med tekstiler som hovedmateriale.

Relevant og viktig kompetanse for fremtiden

Med sitt store engasjement og faglige tyngde bidrar årets masterstudenter med verdifull kunnskap til fagfeltet. Skolene trenger disse dedikerte fagpersonene. Deres faglige innsikt i arbeid med ulike materialer, redskaper og teknikker, deres håndverksmessige kompetanse og deres innsikt i at kunnskap, estetikk og læring henger sammen, er uvurderlig med tanke på ønsket om en mer praktisk og variert skolehverdag for elevene. Vi ønsker morgendagens lektorer lykke til med det viktige arbeidet de kan bidra med ute i skolene!

OBS! De siste mai-dagene var det også utstillinger og presentasjoner av masterarbeider ved OsloMet. KKS ønsker også dem lykke til!

Fra og med høsten-23 ble en ny femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag (LUPE) for trinn 1-13, design, kunst og håndverk igangsatt. Dette er en nett- og samlingsbasert utdanning, som gir undervisnings- og lektorkompetanse fra førsteklasse og ut videregående skole.