Grønn og turkis illustrasjon med barn som balanserer på en fot, bøyer seg frem og holder hendene ut til siden.

Stillbilde fra videoen "Vi vil danse" med Bekkelaget skolekor, fra ressursen "Sang med bevegelse - hvorfor og hvordan". Illustrasjon: H. Hermansen, KKS

Sang gir styrket beredskap!

Det er bekymringsfullt «stille» i mange norske barnehager og skoler. Forskning viser at det synges mindre jo eldre elevene blir. I anledning Skolenes sangdag har vi tatt en prat med professor i musikk Anne Haugland Balsnes ved Universitetet i Agder. De siste årene har hun bidratt som redaktør til utgivelsen av to bøker som klargjør hvorfor sang er viktig, og hvordan vi kan tilrettelegge for mer sang – både i barnehage og skole.

Tekst: Ann Karin Orset, førsteamanuensis, senter- og forskningsleder og Kristin Hals Kummernes, rådgiver, begge KKS, Nord universitet

Sangen er svekket

Sangens rolle i barnehage og skole har endret seg over tid. I barnehagens første rammeplan fra 1995 blir sang nevnt flere ganger. Etter hvert ser vi at sang har blitt «erstattet» med ord som kunst, kultur og kreativitet. I dagens rammeplan er sang kun omtalt under området kommunikasjon, språk og tekst.

I skolen har sang historisk sett vært en sentral del av skolehverdagen. Fram til 1960 var sang et eget fag i skolen, på linje med lesing, skriving og regning. I 1960 ble sang erstattet av et bredere musikkfag. Fra å være en del av det grunnleggende og allmenndannende innholdet i skolen er sang i dag definert som en avgrenset del av musikkfaget.

Sangens begrensede plass i styringsdokumentene for barnehage og skole fører til at praksisen varierer. Det er store forskjeller i hvor mye det synges, og hvilke sanger som brukes. Både barnehagelærere, grunnskolelærere, musikere og forskere er derfor bekymret for at barn og unge ikke får utfolde seg tilstrekkelig gjennom sang og stemmelek – noe som er avgjørende for deres stemmeutvikling og identitet.

Sang er en viktig del av vår kulturelle beredskap

Anne Haugland Balsnes, professor i musikk ved Universitetet i Agder (UiA), har i flere tiår jobbet med sang – både som kordirigent og i ulike pedagogiske sammenhenger. Hun peker på sang som en viktig del av vår kulturelle beredskap: «Når barn og unge lærer sanger, lærer de ikke bare melodier og tekster – de lærer også språk, historie, identitet og fellesskap. Sang bygger fellesskap, binder generasjoner sammen og fungerer som et kulturelt minne som kan tas i bruk i både hverdagslige og ekstraordinære situasjoner. I kriser og uro har sang ofte vært en av de mest tilgjengelige og samlende uttrykksformene vi har.»

«Sang er en viktig del av vår kulturelle beredskap. Når barn og unge lærer sanger, lærer de ikke bare melodier og tekster – de lærer også språk, historie, identitet og fellesskap. Sang binder generasjoner sammen og fungerer som et kulturelt minne som kan tas i bruk i både hverdagslige og ekstraordinære situasjoner. I kriser og uro har sang ofte vært en av de mest tilgjengelige og samlende uttrykksformene vi har.»

Anne Haugland Balsnes, professor i musikk ved Universitetet i Agder

Balsnes nevner kulturell beredskap og peker i den forbindelse på hvordan sang hører naturlig til i læreplanens tverrfaglige tema Demokrati og medborgerskap. I en tid med mye uro og konflikt, der mange lager seg beredskapslager, er det viktig å medtenke den kulturelle beredskapen. Kulturforankring er en av de tingene som Balsnes trekker frem som viktig, ettersom sanger bærer tradisjoner, historier og verdier videre.

Portrettbilde av voksen kvinne med halvlangt, blondt hår. — Anne Haugland Balsnes, professor i musikk ved UiA. Foto: Tor Jørund Føreland Pedersen, UiA

Hun minner om at sang, språk og fortellinger var sentrale elementer i nasjonsbyggingen av landet, og fortsetter:

«Samtidig er vi i utvikling, og vi representerer et større mangfold. Sangen kan være en fin måte å få frem forskjellige stemmer, og samtidig en måte å inkludere og skape fellesskap. Sang har vært og er fremdeles viktig for ytringsfriheten. Protestsanger er for eksempel et godt utgangspunkt for undervisning der en åpner for diskusjon rundt politikk og verdier», forklarer Balsnes.

Sang gir styrket psykisk helse

Professoren viser også til at sang kan bidra til styrket psykisk helse, ettersom det å synge regulerer stress, gir mestringsfølelse og styrker selvfølelsen. Hun tar derfor til orde for at sang anerkjennes som en naturlig del av arbeidet med det tverrgående temaet Folkehelse og livsmestring i læreplanen (LK20).

Hvordan fremme sang og stemmelek?

«En viktig forutsetning for å kunne styrke innholdet av sang i barnehage og skole er at barn og unge møter voksne som selv er trygge på å synge», forklarer Balsnes, og fortsetter: «Det viktigste er ikke kvaliteten, men at sang blir praktisert som en naturlig del av hverdagen. Det betyr at vi trenger voksne som har øvd på å synge og lede sang i utdanningen sin».

Hun understreker at det bør være lav terskel og hyppige anledninger til å synge: «Start dagen med en sang, bruk sang i overgangssituasjoner og la barna foreslå sanger som de selv ønsker å synge. Et variert repertoar av tradisjonssanger, nye barnesanger, sanger fra ulike kulturer og improviserte sanger gir bredde og inkludering».

Behov for kompetanse i sang

«Det finnes en rekke bøker, nettsteder og apper som fungerer som gode verktøy og gir støtte til det å synge, men dersom læreren ikke føler seg trygg på å synge og mangler kompetanse på området, kan det være vanskelig å vite hvor man skal starte», sier Balsnes. Hun gir følgende råd og håper med det å kunne inspirere til mer sang i skolen:

Bruk elevmedvirkning: La elevene velge sanger, lage egne versjoner eller skrive egne tekster.

Jobb med rytme, rap og vokalproduksjon: Mange unge opplever dette som mer relevant enn tradisjonell allsang.
Knytt sang til identitet og kultur: Utforsk musikk fra elevenes egne bakgrunner, eller la dem presentere musikk som betyr noe for dem.
Skap trygge rammer: Mindre grupper, mørkere rom, eller aktiviteter der stemmen ikke står helt alene (f.eks. call-and-response).
Bruk teknologi: Looping, opptak, lydproduksjon og digitale verktøy gjør sang mer lekent og mindre sårbart.
Kombiner sang med bevegelse eller instrumenter: Det senker prestasjonspresset og øker engasjementet.

Nye undervisningsressurser i sang er tilgjengelig!

I samarbeid med lærerutdannere med sangfaglig spesialistkompetanse, har Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) hatt gleden av å bidra til utgivelsen av to praksisnære bruksbøker: Sangglede og stemmebruk i barnehagen (2023) og Sangglede og stemmebruk i skolen (2024).

Fire glade damer med bøker i hendene — Fra venstre: redaktørene Ingrid Danbolt, Anne Haugland Balsnes, Siri Haukenes og leder ved KKS, Ann Karin Orset. Foto: KKS

Bøkene gir konkrete eksempler på arbeid med sang og stemme. Et variert og omfattende digitalt ressursmateriale er utviklet parallelt med bøkene. Dette er tilgjengelig som lydfiler og videoer via KKS sine nettsider. Klikk på bøkene nedenfor og la deg inspirere til mer sangglede og stemmebruk i skole og barnehage!

Forside Sangglede og stemmebruk i barnehagen. Rosa, oransje og gul farge.

Forside på boken sangglede og stemmebruk i skolen. Boken er blå/grønn/lilla med hvite bobler.

Kunst- og kultursenteret har også andre sangressurser som egner seg for arbeid med mangfold, samiske temaer, tverrfaglig arbeid og tilpasset opplæring.

Egen sangdag!

Et viktig initiativ for å styrke sang i skolen er Skolenes sangdag, som arrangeres årlig 12. mai. I forkant øver elevene inn et felles repertoar av sanger, og på selve sangdagen deltar skoleklasser fra hele landet digitalt, i en direktesendt konsert fra Oslo Konserthus. Skolenes sangdag har etablert seg til å bli en storstilt sang- og dansefest der elever i grunnskolen deltar i landets største allsangkor! Skolenes sangdag arrangeres av Musikk i Skolen i samarbeid med Oslo-Filharmonien og Krafttak for sang. Følg med på sidene til Krafttak for sang for mer informasjon og deltagelse. Gratulerer med Skolenes sangdag!