Vi har nettopp lansert nye sider – gi oss din tilbakemelding!

Deler av det praktisk-estetiske arbeidet til Rita Bondestad, Stephanie Hoebeke og Gjertrud Grødem Stikbakke.

Masterpresentasjoner i Fagdidaktikk: kunst og design

KKS var så heldige å være til stede på OsloMet da årets masterstudenter ved studieretning i Fagdidaktikk: kunst og design la fram sine avsluttende oppgaver. Her ble vi presentert for solid og fremtidsrettet fagkunnskap som vil komme store deler av fagfeltet til gode. Vi heier på morgendagens lektorer i praktisk-estetiske fag!

De ni studentene presenterte 23. mai 2019 hvert sitt forsknings- og utviklingsarbeid i form av utstilling, muntlig presentasjon og teoretisk avhandling. Bildet under viser Liv Merete Nielsen, professor ved Fakultet for teknologi, kunst og design, som ønsket velkommen og introduserte masterstudent June Marita Hårstadstrand Gundersen. Sistnevnte har undersøkt tegning for grunnskolen gjennom analyser av vektlegging og verdsettelse av tegning i tre læreplaner.

To kvinner i samtale forran vegg med tegninger av ulike objekter.

Student June M. H. Gundersen og professor Liv Merete Nielsen under åpningen av masterpresentasjonene.

Masterstudiet ved OsloMet har en samfunnsorientert tilnærming til det estetiske fagfeltet der forskning, fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus.

 

Fagfornyelsen og dagsaktuelle problemstillinger

Gjennom de muntlige og praktisk-estetiske presentasjonene fikk vi et lite innblikk i ulike fagdidaktiske problemstillinger for både grunn- og videregående skole. Felles for masterstudentene synes å være et stort engasjement knyttet til dagsaktuelle utfordringer og diskurser innen fagfeltet.

Orientering mot Fagfornyelsen er sentralt i de fleste oppgavene, og det var interessant å høre dedikerte studenter reflektere rundt undersøkelser knyttet til bl.a. dybdelæring, underveisvurdering, eksamen i kunst og håndverk, programmering, hukommelsestegning og læreplananalyse.

Vi mener årets masterstudenter bidrar med både relevant og viktig kunnskap inn i et fagfelt som om kort tid skal omsette Fagfornyelsen til praktisk arbeid sammen med elevene. I det følgende gis små smakebiter på noen av oppgavene.

 

Læreplananalyser KDA

Læreplan for Kunst, design og arkitektur ble revidert i 2016, og endres nok en gang høsten 2019 som følge av Fagfornyelsen. To masteroppgaver retter søkelyset mot læreplan for videregående opplæring, KDA, og løfter spennende perspektiver fram
Gjertrud Grødem Stikbakke undersøker hvilke ideer og strømninger som har påvirket det kunstfaglige innholdet i læreplanene i perioden 1976 – 2016. Hennes utgangspunkt er programfaget kunst og visuelle virkemidler. I eget skapende arbeid reflekterer hun over læreplanene gjennom broderi.

Små broderier og arkitektonisk tredimensjonal form, tetraede.

Til venstre noen av Gjertrud Grødem Stikbakkes broderte refleksjoner over det kunstfaglige innholdet i læreplaner for videregående opplæring. Til høyre Elise Marie Becholm Bugges visualisering av Vitruvius sentrale prinsipper for arkitektonisk kvalitet.

«Hvorfor er læreplanen i KDA slik som den er, og hvilke historiske spor finnes?», spurte Elise Marie Becholm Bugge under sin presentasjon. Med fokus på arkitektur leter hun etter ideologiske spor som kan føres tilbake til antikken og Vitruvius verk. I sin utstilling visualiserte Becholm Bugge fire sentrale prinsipper innen arkitektonisk kvalitet, slik de fremkommer i Vitruvius verk. Disse danner grunnlag for både fagdidaktiske og samfunnsrelaterte refleksjoner.

 

Underveisvurdering i kunst og håndverk

I forslag til nye læreplaner er det tekster om underveisvurdering på hvert trinn.  Tekstene konkretiserer bl.a. hva som skal vektlegges og hvordan læreren skal legge til rette for at elevene skal utvikle kompetansen sin.
Sondre Kvist Høiseth undersøker hvilke muligheter og begrensninger lærere møter i sitt arbeid med underveisvurdering. Gjennom kvalitative intervju med to lærere på ungdomsskolen, deltakende observasjon og eget møte med tredreiing, kommer Kvist Høiseth fram til fire kategorier av verktøy for vurdering. Han drøfter hvordan disse verktøyene muliggjør god underveisvurdering i praktisk skapende arbeid.

Ung mann og dreide produkter i tre forran vegg med bildemateriale.

Sondre Kvist Høiseth delte erfaringer med egenvurdering i møte med tredreiing og reflekterte over muligheter og begrensninger i arbeid med underveisvurdering.

Organisering av tid i kunst og håndverk

I Rita Bondestads avhandling belyses hvordan organisering av tid kan påvirke dybdelæring og progresjon i kunst og håndverk på ungdomsskolen. Gjennom teoretiske drøftinger og praktisk-estetisk arbeid viser hun hvordan tid kan påvirke den kreative prosessen med tanke på dybdelæring og progresjon.

Hvorvidt den nye læreplanen har et realistisk omfang sett opp mot fagets timetall er ett av spørsmålene i den aller siste høringsrunden, så Bondestads problemstilling er svært aktuell.

Kvinne foran vegg med pastelltegninger.

Rita Bondestad reflekterer over hvordan organisering av tid kan påvirke progresjon og dybdelæring.

 

Programmering i kunst og håndverk

Programmering uttrykkes spesifikt i forslag til ny læreplan etter 7. trinn.  Flere studenter har arbeidet med dette og Stephanie Hoebeke spør: Hvorfor programmere i kunst og håndverk på grunnskolen? I hennes undersøkelse kommer det fram noen begrensende faktorer, som at fagfeltet har et annet fokus og at eksisterende rammefaktorer vanskeliggjør programmering som del av faget. Hoebeke trekker likevel fram at undersøkelsen viser at programmering har mye å tilby faget, blant annet som middel for å relatere undervisningen til elevenes hverdag, forberede elevene på den teknologiske virkeligheten og muligheten for kritisk demokratiske skaperferdigheter.

Ulike utforskninger av programmering.

Stephanie Hoebeke har blant annet kartlagt områder der programmering kan være et bidrag til den skapende prosessen i kunst og håndverk. Nederst til høyre: Sondre Mariannesønn Øvre Storeggens sjakkbrikker er designet ved hjelp av programmering og 3D print.

 

Eksamen i kunst og håndverk

Som ledd i å styrke de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen har flere skoler, på oppfordring fra Udir, prøvd ut ulike eksamensformer i kunst og håndverk. Forsøkene startet våren 2018 og er videreført i 2019. Erfaringer fra disse forsøkene danner grunnlag for evaluering og eventuell beslutning om bl.a. kunst og håndverksfaget skal inngå i en trekkfagsordning til lokalt gitt eksamen.
Mina Birgitte Zvanut undersøker hvilke muligheter og utfordringer en eksamen i kunst og håndverk kan gi og hvilke holdninger som eksisterer hos lærere som underviser i faget. Zvanut skriver selv at «Hensikten med prosjektet er å åpne opp for spørsmål, dialog og refleksjon rundt temaer eksamen og hva en eksamen kan gjøre for faget.»

Silketrykk og broderi.

I Mina B. Zvanuts subtile arbeider i silketrykk og broderi har hun utforsket hvordan empirien fra spørreundersøkelsen kan visualiseres på en abstrahert og mer kunstnerisk måte.

 

Engasjerte masterstudenter =  morgendagens lektorer

Med sitt store engasjement og faglig tyngde, i form av avsluttede masteroppgaver, mener KKS at årets studenter bidrar med ny og svært dagsaktuell kunnskap, som vil være interessant for store deler av fagfeltet vårt. Vi trenger disse dedikerte fagpersonene. Vi trenger deres faglige innsikt, deres evne til å belyse samfunnsaktuelle  problemstillinger gjennom teori og praktisk skapende arbeid og deres faglige refleksjoner. Vi ønsker morgendagens lektorer lykke til med sitt viktige arbeid og gleder oss til å lese masteroppgavene når de blir tilgjengelige.  I mellomtiden håper vi å dele både fagartikler og undervisningsressurser fra noen av studentene!

OBS! 6. og 7. juni presenterer masterstudenter ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden, sine oppgaver. KKS ønsker også dem lykke til!

 

Mer informasjon om fagdidaktiske masterutdannelser innen kunst, design og håndverk finnes du ved OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Tromsø.

Masteroppgavene vil etterhvert bli tilgjengelige i Oria.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.