Fra venstre: Professor Torjer Olsen, UiT, danser og musiker Ola Stinnerbom, konferansens visuelle profil v. Laila Labba, professor Claudia Lenz, HL-senteret og Charlotte Solli Larsen og "Netthetskofta". Alle foto: Henrik Dvergsdal, Nord universitet.
Løft fram samisk kunst og kultur i opplæringen!
«Det er snakk om de små stegene man bestemmer seg for å gjøre hver dag. Med mange små skritt kommer man seg veldig langt». Slik minnet Torjer Olsen, instituttleder og professor ved Senter for samiske studier ved UiT, oss om betydningen av det daglige arbeidet med samisk kunst og kultur i opplæringen.
Sterke budskap og ny kunnskap var gjennomgående på konferansen «Samisk i samtiden – samisk kunst og kultur i opplæringen», som Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen arrangerte i Bodø, 14. og 15. november, 2023. Rundt 150 forskere, fagpersoner, skoleledere, kunstnere og lærere var samlet til konferanse for å belyse hvordan og hvorfor man bør jobbe med samisk kunst og kultur i opplæringen. Så vel teoretiske perspektiver, som samisk dans, joik, slampoesi og ulike visuelle kunst- og kulturuttrykk, bidro til å gjøre konferansen pulserende og levende for dem som deltok.
Konferansens faglige innhold var rammet inn av fire hovedtema:
- Samiske perspektiv i rammeplan og LK20/LK20S
- Kunst og kulturuttrykk mot stereotyper og hverdagsrasisme
- Samisk identitet
- Demokrati og medvirkning
I sin innledende hilsen siterte sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen / Divtasvuona Gæloga Mihkkil multikunstneren Nils-Aslak Valkeapääs tanker om den inngripende betydningen kunst og kultur har i menneskers liv. Mikkelsen berørte konferansens fire hovedtema ved bl.a. å vise til læreplanverket som forplikter alle skoler i Norge til å gi barn og unge opplæring i samisk historie, kultur, samfunnsforhold og rettigheter. Han minnet videre på om at samisk kunst og kultur både blir brukt som våpen for å kjempe for samisk samiske rettigheter og som et vindu for å synliggjøre identitet og mangfold i samisk kultur. Som del av forsoningsarbeidet understreket sametingsråden betydningen av at utdanningsinstitusjoner rustes for en større satsing på kunst og kultur i opplæringa.
Opplærings- og utdanningsinstitusjoners ansvar ble tydelig plassert av dekan Rose Martin ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet. I sitt innlegg Indigenous peoples and diversity, globalization and decolonisation: Reflections on collective responsibilities kom Martin med følgende statement: “Educators have power! Artists have power! Leaders have power!”. Med dette minnet Martin salen om den betydelige makten og det store samfunnsansvaret vi som arbeider innen barnehage, skole og utdanning har for samisk kunst og kultur i opplæringen.
Likevel: Mange lærere føler seg usikre på hvordan de skal forvalte sitt samfunnsansvar på grunn av kunnskapsmangel og berøringsangst. Befriende var det da å lytte til den ene av konferansens tre hovedinnledere, Torjer Olsen fra UiT Norges arktiske universitet, som snakket om Samiske temaer og perspektiver for alle – læreplanverket fra politikk til praksis. Hans klare råd til utdanningssektoren var å omfavne kunnskapsmangelen og utforske den sammen med elevene! Olsen minnet også om at samisk historie og kultur handler om så mye mer enn overgrep og fornorsking. Han trakk fram den overveldende rikdommen og egenverdien som kjennetegner samisk kunst og kultur og oppfordret til å omskrive berøringsangst til etisk sensitivitet.
Noe av rikdommen og egenverdien Olsen snakket om, ble formidlet av konferansens andre hovedinnleder, forsker, danser og musiker Ola Stinnerbom. Trodde du at samisk dans ikke finnes? Stinnerbom ga oss en sterk bekreftelse på det motsatte. Gjennom sin egen dans, musikk, video, joik og muntlig fortelling ga han oss et levende og unikt innblikk i den samiske dansen. Også Stinnerbom oppfordret til å senke skuldrene og begynne med det helt enkle og nære ved formidling av samisk kunst og kultur.
Tredje hovedinnleder, Claudia Lenz, ansvarlig for Dembra lærerutdanning ved Holocaustsenteret, snakket om hvordan estetiske læringsprosesser kan bidra til å forebygge og motarbeide fordommer, gruppefiendtlighet og utenforskap i skolen. Hun satte den systemiske uretten som den norske skolen har vært en vesentlig del av, inn i et metaperspektiv. Hun snakket om epistemisk urett og om mekanismer som usynliggjør og bringer et helt folk til taushet, og stilte følgende spørsmål til salen: «På hvilke måter er den norske skolens nasjonsdannende prosjekt tuftet på ekskluderende identitetspremisser?». Like viktig som å lære noe nytt påpekte Lenz betydningen av avlæring i utdanningssystemet. På spørsmål om hva hun mente var viktigst å avlære for å kunne jobbe bedre med samisk kunst og kultur i opplæringen framover, svarte Lenz resolutt: «Skråsikkerheten!».
Gjennom konferansens to innholdsrike dager fikk vi også del i hvordan Charlotte Solli Larsens har omskapt egne erfaringer med samehets og stereotypier til et helt nytt kunst- og kulturuttrykk, nemlig «Netthetskofta». Kofta var utstilt i Stormen bibliotek sammen med Katarina Blinds sterke illustrasjoner til «Hvorfor er du så hjulbeint», et samarbeidsprosjekt med Trøndelag fylkeskommune. Betydningen av å gi form til og dele nettopp slike personlige fortellinger ble løftet fram av Anne Kristin Gurák, seniorrådgiver ved Árran-julevsáme guovdasj og tidligere medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen.
I løpet av konferansens aller siste timer fikk deltakerne del i en rekke spennende og inspirerende sesjoner med presentasjoner av vitenskapelige paper og praksisfortellinger. Den avsluttende panelsamtalen satte et verdig punktum for en konferanse rik på deling av ulike aspekt ved samisk kunst og kultur i opplæringen. Og igjen ble vi minnet om betydningen av de små, men viktige stegene man bestemmer seg for å gjøre hver dag…
Kirsti Lervoll, stolt sjøsame fra Mandal ifølge henne selv, ledet konferansen med innsikt og varme. Hun takket KKS for oppdraget og alle samarbeidsparter for en lærerik konferanse med ordene ollu giitu, tusen takk! Vi takker tilbake!