Elevarbeid Fjellhamar skole Foto Eva Lutnæs

Ferdighetstrapp for tresløyd

Kunst og design i skolen lanserer en ferdighetstrapp for tresløyd med oppgaver fra 1.–10. trinn. Det er en gratis læringsressurs for å få fart i tresløyden – vi håper at enda flere elever skal få bruke verktøy og skape noe med egne hender som de kan bli glade i. Kanskje kan vi også gi fornyet pågangsmot og inspirasjon til de lærerne som allerede underviser i tresløyd? Vår gave til sløyden er ferdig etter to års utviklingsarbeid.

Tekst: Eva Lutnæs, professor i fagdidaktikk, Institutt for estetiske fag ved OsloMet og lærer ved Ener ungdomsskole. Foto: Eva Lutnæs, Kunst og design i skolen mfl.

Frustrert professor

Som professor har jeg fått høre mange historier om trearbeidsverksteder som ikke er i bruk og elever som går hele barneskoleløpet uten å arbeide med tre som materiale. Dette skjer til tross for at kompetansemålene gir elevene en forskriftsfestet rett til å bruke verktøy og skape former i tre frem til 4. trinn, og i harde materialer frem til 7. trinn. Det finnes mange grunner til at situasjonen er slik: store elevgrupper, manglende lærerkompetanse, nedslitte verksteder og manglende midler til å kjøpe materialer. Prosjektet Ferdighetstrapp for tresløyd startet med ønsket om å bidra til endring fra en annen kant enn via forskning som kartlegger situasjonen. Kunne vi utvikle oppgaver som viser hva elevenes læring i tresløyd kan være helt fra 1. trinn til ungdomsskolen, og dermed hjelpe flere lærere i gang? Og kunne et slikt prosjekt bidra til å synliggjøre hva som går tapt i grunnskolen når læringserfaringer i tresløyd prioriteres bort på nasjonalt og lokalt nivå?  

Kunne vi utvikle oppgaver som viser hva elevenes læring i tresløyd kan være helt fra 1. trinn til ungdomsskolen, og dermed hjelpe flere lærere i gang?

En progresjonsplan for håndverksferdigheter i tresløyd

Jeg etablerte et samarbeid med Kunst og design i skolen, og sammen søkte vi midler fra satsningen Håndverksløftet i Sparebankstiftelsen DnB. Prosjektideen var enkel: en progresjonsplan for håndverksferdigheter i tresløyd – og ideen var ikke engang min. Da tresløyd ble etablert som skolefag på slutten av 1800-tallet i Norden, ble det utviklet serier med gradvis vanskeligere håndverkstekniske øvelser knyttet til produkter som elevene skulle gjenskape (Kjennerud & Løvdal, 1911; Salomon, 1892). I egen lærerutdanning ble jeg lært opp til å se med stor skepsis på disse modellrekkene. Allerede i 1933 skriver Adolf Digranes: ”kopien er evneløshetens utvei. Av den gror det intet, for livet er ikke i den” (Digranes, 1933, s. 22). I Digranes’ håndbok for lærere er eksemplene som læreren viser impulser til nytt arbeid, ikke til kopiering. Gjennom prosjektet Ferdighetstrapp for tresløyd ville vi skape en fornyelse av modellrekkene som samtidig imøtekommer Digranes’ kritikk. Det er en bestemt håndverksteknikk elevene øver på, men de lager sin egen variasjon i form og dekor på produktene. Vi fikk prosjektmidler og kunne gå i gang.

Det er en bestemt håndverksteknikk elevene øver på, men de lager sin egen variasjon i form og dekor på produktene.

Lansering av gratis digital læringsressurs

Onsdag 18. mars lanseres resultatet, en gratis tilgjengelig læringsressurs på nettsiden til Kunst og design i skolen. Her er det «lær-meg-videoer» for de vanligste håndverktøyene, steg-for-steg beskrivelser av oppgaver i både tørt tre og ferskt tre til hele grunnskoleløpet, HMS-ressurser, og detaljerte lærerveiledninger med råd for gjennomføring og kulturhistoriske koblinger.

… «lær-meg-videoer» for de vanligste håndverktøyene, steg-for-steg beskrivelser av oppgaver i både tørt tre og ferskt tre til hele grunnskoleløpet…

Ferdighetstrapp for tresløyd – læringsressurs hos Kunst og Design i skolen

Flere samarbeidspartnere

Det har vært et enormt arbeid, men vi har møtt så mange som har heiet på tresløyden og som har hjulpet prosjektet fram. Samarbeidspartnere helt fra start har vært Nasjonal senter for kunst og kultur i opplæringen, OsloMet, Utdanningsetaten i Oslo kommune, Norsk Folkemuseum, Sløydskolen på Hjerleid, Norges Husflidslag og Universitetet i Sørøst-Norge. Etter hvert ble også arkitektkontoret Snøhetta med, og bidro til å skape et «prosjekt i prosjektet» sammen med lærere og elever fra Gamlebyen skole.   

Hvordan ble ferdighetstrappen til?

I februar 2024 ble det utlyst en nasjonal konkurranse for ideer til hva elever kan lage, og hvilke håndverksteknikker og verktøy elever bør arbeide med. Juryens kriterier synliggjør prinsipper som ligger til grunn for utforming av oppgavene i ferdighetstrappen: at elevene skal gjøre mest mulig selv, fra materialer til ferdig produkt, at det skal være variasjon i verktøybruk og at oppgavene skal lede frem til solide produkter som elever kan være stolte av og ønsker å ta vare på. Det lå mye arbeid bak bidragene fra lærere og håndverkere i de 11 forslagene som ble sendt inn til konkurransen. Vi er enormt takknemlige for bidragene – de ga prosjektet en solid start forankret i både skolepraksis og håndverkskunnskap. Konkurransen ble juryert gjennom en helgeworkshop på OsloMet i juni 2024, der vi prøvde mange av oppgavene.

Fra sløydens vugge til dagens sløydsaler

Feltarbeid ved ni skoler

Våren 2024 dro vi tre på feltarbeid ved ni skoler i Osloregionen for å lære mer om den skolehverdagen den digitale læringsressursen skal bidra inn i. Hva kunne være et rimelig håndverksteknisk ambisjonsnivå for å inspirere nye lærere til å sette i gang prosjekter i tresløyd? Hvordan kunne oppgavene utformes slik at de tar høyde for ulik økonomi og tilgang til sløydsaler ved skolene? Resultatet fra denne kartleggingen er publisert i forskningstidsskriftet Techne med tittelen Lokale rammefaktorer og lærerroller på tresløydens vegne (Lutnæs, Berg & Bolstad, 2025).

I feltarbeidet møtte vi dedikerte lærere som kjemper for at elevene skal få arbeide med tresløyd til tross for svært stramme budsjetter, og lærere som har rikelig tilgang til verktøy og materialer, men som mangler erfaring med trearbeid. Et av grepene som gjøres i den digitale læringsressursen er å utforme oppgaver som ikke krever at læreren behersker en avansert maskinpark. Elevene skal kunne lage produktene med håndverktøy. Et annet grep er å vise produktvarianter i ferskt tre, slik at elever kan få arbeide i tre selv om skolen ikke har økonomiske midler til å kjøpe materialer fra trelast.

Hvordan kunne oppgavene utformes slik at de tar høyde for ulik økonomi og tilgang til sløydsaler ved skolene?

Utprøvning i skolen

Skoleåret 2024/2025 ble ideene fra den nasjonale konkurransen prøvd ut på fem grunnskoler i Osloregionen, sammen med flere oppgaveideer som lærerne initierte. I prosjektet lurte vi på hvordan elever ved sentrumsskoler skulle få tilgang til trær, men så kom lærerne på 4. trinn ved Gamlebyen skole med ideen om å lage tvarer av juletrær. I januar finnes det jo et stort overskudd av ferskt tre, også midt i Oslo sentrum. I den digitale læringsressursen har vi utvidet oppgaven fra tvarer, til også å omfatte knagger og figurer – oppgaven heter Hvem eller hva bor i grantreet? Håndverksteknikken elevene øver på er å runde av former med spikkekniv.

Sammenføyning og bruk av drill

Lærerne som deltok i utprøvningen, fikk med seg en ekstra voksenressurs i verkstedene. Det kunne være en tradisjonshåndverker, en møbeldesigner, en av studentassistentene eller meg. I tillegg til å hjelpe til med den praktiske gjennomføringen noterte vi ned hva elevene strevde med i verktøybruken og hvilke grep som ble gjort for å støtte dem. Observasjonene har vi tatt med i utviklingen av lærerveiledningene og videoressursene. Flere av deltakerne i den nasjonale konkurransen foreslo å lage figurer for å øve på sammenføyningsteknikker. Denne ideen tok vi med til Fjellhamar skole der mange elever fikk bruke elektrisk drill for første gang. De boret minst et hull til en plugg mellom kropp og hodeform, og kunne bygge ut figuren sin med flere kroppsdeler hvis de ville. I figuroppgaven viste bruken av elektrisk drill å være det mest krevende. Mange er så ivrige etter å trykke på bryteren at de glemmer helt å sikte inn boret eller å feste materialet. I lærerveiledningen foreslår vi å sette av faste tider i timen til å hjelpe elevene med å bore hull, og legge opp den første økten som en stasjonsundervisning der elevene øver på å bruke verktøy før de planlegger figuren sin.

Designprosess på ungdomstrinnet

På ungdomstrinnet fulgte vi en hylleoppgave som lærerne på Voldsløkka hadde gjennomført tidligere. Vi observerte svært god klasseledelse og demonstrasjon av håndverksteknikker i grupper på 11–13 elever. Flere av elevene hadde gjennom en designprosess gitt seg selv håndverkstekniske utfordringer som var for vanskelige, og vi så at pågangsmotet fikk seg en knekk mot slutten av perioden. Vi vet at mange lærere har langt større elevgrupper og mindre håndverksfaglig kompetanse. I hylleoppgaven, som er finaleprosjektet i ferdighetstrappen for tørt tre, har vi forenklet sammenføyningsteknikkene til skjult og synlig tapp, og vi foreslår en hylle uten sideplater.  

Sjøsetting fra Operataket 

På 1. og 2. trinn ved Gamlebyen skole var lærerne og jeg godt i gang med å planlegge et barkebåtprosjekt med sjøsetting i Klosterenga skulpturpark. Så ble arkitektkontoret Snøhetta med på laget. Båtene vokste i størrelse og visuell kompleksitet – og de ble sjøsatt fra Operataket i en stor feiring. Elevene fikk øve på å sage lekter i stedet for å spikke i bark, men det skjedde også noe med hele undervisningsmetodikken. Snøhetta tok med sine arbeidsmåter inn i prosjektet og lærerne oversatte dem til aktiviteter for elevene. Det å tenke arkitektur gjennom preposisjoner slik Snøhetta gjør, ble av lærerne omskapt til forsterket språkopplæring og utforsking av konseptet båt med hele kroppen (Kringeland, 2025).

Det å tenke arkitektur gjennom preposisjoner slik Snøhetta gjør, ble av lærerne omskapt til forsterket språkopplæring og utforsking av konseptet båt med hele kroppen (Kringeland, 2025).

Se video fra båtprosjektet (ca 12 min).

Sommerleir

I juni 2025 arrangerte vi en sommerleir der åtte barn og ungdommer i aktuell alder gjennomførte alle oppgavene. Filmskaper Stian Tandberg fulgte oss gjennom hele uken og har laget videoene til den digitale læringsressursen. Takk til alle som har bidratt til å skape Ferdighetstrapp for tresløyd. En spesiell takk til all innsats som er lagt ned fra Kunst og design i skolen ved leder Christina Stubbrud-Allum og av Sigrid Løkås Nordvik redaktør i Form – som har lagt ned en formidabel innsats i arbeidet med nettsiden.    

Profesjonsfaglige dilemma

Vi ser en bratt læringskurve inne på sløydsalen når elevene bare får sjansen. Jeg blir lei meg når jeg tenker på alle de barna som er frarøvet muligheten til å arbeide med trematerialer fordi elevgruppene er for store, verktøyet er utslitt, det ikke finnes penger til å kjøpe noen løpemeter med plank, eller nyslipte spikkekniver til bruk i skogen.

I arbeidet med prosjektet Ferdighetstrapp for tresløyd har jeg kjent på flere profesjonsfaglige dilemma. Kan man arbeide for bedre rammevilkår for faget Kunst og håndverk, samtidig som man tilrettelegger for situasjonen her og nå? Kan en tilrettelegging hindre at rammevilkårene blir bedre? Jeg har tenkt mest på de elevene som går i grunnskolen akkurat nå, de har ikke anledning til å vente på fagpolitiske kampsaker det vil ta år å få gjennomslag for. Den digitale ressursen er et plaster på såret mens vi venter, og det er viktig at den kommuniseres som nettopp det. Jeg ser det som prekært at det utarbeides nasjonale retningslinjer og standarder for spesialrom, materialbudsjetter og lærerkompetanse.

Kan man arbeide for bedre rammevilkår for faget Kunst og håndverk, samtidig som man tilrettelegger for situasjonen her og nå?

Tegn til bedring

Det er noen tegn til bedring. Praktiske og estetiske fag er blant de nasjonale prioriteringene der egne vikar og stipendmidler gir rom for at 1000 lærere kan få tilbud om videreutdanning (Utdanningsdirektoratet, 2024). Regjeringen har også innført en tilskuddsordning for utstyr og læringsarenaer på 5.–10. trinn, med øremerkede midler til hver kommune. 127 millioner ble fordelt i 2024 og tilskuddet ble økt i 2025 (Meld. St. nr. 34 (2023-2024), s. 41). I 2026 er ordningen utvidet til å gjelde 1.-10. trinn. Det trengs mange flere millioner for å tette utstyrs- og materialgapet, og det er bare en fast ordning med øremerkede midler som kan utgjøre en forskjell for tresløyden i stramme kommunebudsjetter. Ingen av oppgavene i vår Ferdighetstrapp for tresløyd kan gjøres helt uten materialer og verktøy.

Det trengs mange flere millioner for å tette utstyrs- og materialgapet, og det er bare en fast ordning med øremerkede midler som kan utgjøre en forskjell for tresløyden i stramme kommunebudsjetter.

Les mer om Ferdighetstrapp for tresløyd på nettsiden til Kunst og design i skolen

Les mer om Håndverksløftet hos Sparebankstiftelsen

Les mer om tilskuddsordningen hos Utdanningsdirektoratet

Ferdighetstrapp – lenke til ressurs lansert 18.3.2026

Kilder

Digranes, A. (1933). Håndarbeid for gutter, Arbeidsmåten i folkeskolen. Håndbok for lærere. Gyldendal.

Kjennerud, H.K, & Løvdal, K. (1911). Sløidlære for skole og hjem: tegninger med tekst. 1. Cappelens forlag.

Kringeland, H. M. (2025, 2. juni). Samarbeid med Snøhetta gir ny giv på sløydsalen. OsloMet.https://www.oslomet.no/no/om/nyheter/samarbeid-med-snohetta-pa-sloydsalen

Lutnæs, E., Berg, I. M., & Bolstad, S. F. (2025). Lokale rammefaktorer og lærerroller på tresløydens vegne. Techne Serien – Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 32(2), 70–87. https://doi.org/10.7577/TechneA.6248

Meld. St. nr. 34 (2023-2024). (2024). En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20232024/id3052898/?ch=1

Salomon, O. (1892). The Teacher’s Hand-Book of Slojd. As Practiced and Taught at Nääs. Silver Burdett & Co

Utdanningsdirektoratet. (2018, 10. oktober) Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læreplaner for fag i LK20 og LK20S. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forsok-og-pagaende-arbeid/Retningslinjer-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-/

Utdanningsdirektoratet. (2024, desember). Om videreutdanning for lærere studieåret 2025–2026. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/etter-og-videreutdanning/larere/om-videreutdanning-for-larere-25-26/#a222663