iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold

Senterleder Kirsti Saxi oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å ta en grundig gjennomgang av KKS sine innspill til utredningen om de praktiske og estetiske fag i arbeidet med handlingsplanen.

Etterlyser handlingsplan for praktiske og estetiske fag

Hvorfor tar det så lang tid å lage en handlingsplan for de estetiske fagene i skolen?  Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen mener det haster å få på plass handlingsplanen, da den bør legge viktige føringer for fornyelsen av de praktisk estetiske fagene.

Mona Fagerås, stortingsrepresentant (SV) for Nordland i utdannings- og forskningskomiteen, har to ganger sendt et skriftlig spørsmål til kunnskaps- og integreringsministeren hvor hun etterlyser en handlingsplan for å styrke de praktiske og estetiske fagene. Dette kommer etter at Fagerås i september hadde et møte med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Manglende handlingsplan var hovedtemaet på møtet.

Under behandlingen av Meld.St. 28 om fremtidens skole høsten 2016, ba Stortinget Kunnskapsministeren komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan for de praktiske og estetiske fagene i opplæringen. I den forbindelse gav Utdanningsdirektoratet Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) et supplerende oppdragsbrev i mars 2017, hvor de ba om innspill til Utdanningsdirektoratets utredning om de praktiske og estetiske fagene. De bad KKS se på hvordan fagene musikk og kunst og håndverk kan bidra i et felles løft for alle de praktiske og estetiske fagene i opplæringen i grunnskolen.

KKS gav sine innspill til Utdanningsdirektoratet i mai 2017 (Innspill til Udirs utredning om de praktiske og estetiske fagene). Det er nå gått to år, og saken har vært etterspurt mange ganger i Stortinget, med stadig nye begrunnelser for utsettelse.

– KKS foreslo mange tiltak, påpeker senterleder Kirsti Saxi. Noen få er fulgt opp, som i nye retningslinjer for lærerutdanningen, hvor studentene nå skal ha ferdigheter i arbeidet med estetiske læringsprosesser etter endt utdanning. Kunnskapsdepartementet har også hatt flere prøveprosjekt rundt om i landet med eksamen i musikk og kunst og håndverk , som nå evalueres. I tillegg foreligger forslag til forskrift om rammeplan for femårige lærerutdanninger i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 ute på høring nå, med høringsfrist 24. juni 2019.

De viktigste tiltakene vil være å kreve kompetanse i musikk og kunst og håndverk for å få lov å undervise i fagene både på barneskolen og i ungdomsskolen.

Kirsti Saxi, senterleder

I Stortingsmelding Meld. St. 28 presiseres det at det kreves spesiell fagkunnskap hos lærere som underviser i praktiske og estetiske fag. Mye av undervisningen i disse fagene har dessverre blitt teoretisert fordi lærere har manglet kompetanse, og skolene har lagt ned musikkrommene og verkstedene. Det er grundig dokumentert i forskning at lærernes fagkunnskap har betydning for elevenes læringsutbytte: «Det er for eksempel dokumentert at det er viktig at lærere behersker de praktiske ferdighetene elevene forventes å utvikle».

– Sitatene fra Meld. St. nr. 28 underbygger både nødvendigheten av kompetansekrav til lærere og betydningen av relevant etter- og videreutdanning, sier Kirsti Saxi.

Undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå viser at hele 43,9 prosent av lærerne som underviser i kunst og håndverk ikke har studiepoeng i faget. Samtidig som lærernes faglige kompetanse er svært mangelfull uttrykkes det bekymringer rundt teoretisering av kunst og håndverksfaget, fra både næringsliv og ulike fagmiljøer. Praktiske ferdigheter og håndverks-kompetanse etterlyses.

KKS ser på kompetansekrav til lærere som et avgjørende grep for å løfte musikk og kunst- og håndverksfaget og gi det en sentral plass i skolen, slik stortingsmeldingen beskriver at faget skal ha.

KKS kan ikke finne faglige begrunnelser for å anbefale færre studiepoeng ved undervisning fra 1.-7. trinn, og vi anbefaler derfor et minimumskrav om 60 studiepoeng for undervisning fra 1.-10. trinn, sier Saxi. Kompetansekravet må ikke betraktes som et tilsettingskrav alene, men også som et undervisningskrav. Ettersyn og kontroll av at dette bør gjennomføres  av fylkesmannen.

– Ta en grundig gjennomgang av våre innspill i arbeidet med handlingsplanen, oppfordrer senterlederen Kunnskapsministeren.
Mange av institusjonene og interesseorganisasjonene som jobber med de praktiske og estetiske fagene i opplæringen har også gitt sine innspill og er samstemte i mange av tiltakene. Dette er viktige innspill som Kunnskapsdepartementet fikk for to år siden. –Hva venter dere på?

Les hele svaret på oppdragsbrevet fra 2017 fra Utdanningsdirektoratet her.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.