Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Fullmåne over vinterlandskap

Fullmåne over Helgeland. Foto: H. Hermansen

«After School» og praktiske og estetiske fag

Da KKS møtte skoleeiere fra ulike Helgelands-kommuner, rammet «After School» av R. Qbick og Kunnskapsdepartementets strategi «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» inn tematikken: praktiske og estetiske fag og arbeidsmåter i fagfornyelsen.

Det er litt rart med det –  når sollyset for en periode forsvinner i nord blir man oppmerksom på alle valørene som finnes i skyggene. Og når landskapet bades i månelys en tidlig desember morgen blir det hele rett og slett magisk.

KKS tok magien med til Nesna fredag 13. desember, der vi holdt innlegg for skoleeiere fra sju Helgelands-kommuner. Rustam Qbicks veggmaleri «After School» og regjeringens strategiplan «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» rammet inn tematikken: praktiske og estetiske fag og arbeidsmåter i fagfornyelsen. På oppdrag fra Studiesenter RKKYH (Regionalt kontor for kompetanseutvikling Ytre Helgeland), som ønsket seg et faglig og inspirerende innspill til skoleeierne, la vi opp til en økt med både teori og praktiske og estetiske opplevelser.

Mann og dame studerer et bilde.

RKKYH og skoleeiere i gang med R. Qbicks «After School». Foto: H. Hermansen

Oppvekstsjefer, kommunalsjefer, PPT-ledere, rådgivere og fagkonsulenter trådte villig inn i Rustam Qbicks verden, der en liten gutt eller jente strekker seg opp og maler nordlyset på himmelen. Som tittelen indikerer skjer denne magiske hendelsen etter skoletid, «After School». Er det virkelig slik at det gis lite rom for skaperglede, engasjement og utforskertrang i løpet av skoledagen?

Fagfornyelsen og praktiske og estetiske fag

Styrkingen av praktiske og estetiske fag og arbeidsformer har vært tydelig uttalt gjennom hele arbeidet med fagfornyelsen, helt fra Ludvigsen-utvalget la fram «NOU 2014:7 Elevenes læring i framtidens skole», september 2014,  til Sanner presenterte de nye læreplanene, 18. november d.å. Vi har fått et nytt læreplanverk som både i Overordnet del og i de enkelte læreplanene for fag vektlegger kreative og skapende evner og ferdigheter.

Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Vi har også fått en strategiplan som understreker betydningen av estetiske læringsprosesser og praktiske arbeidsformer i alle fag. I strategien peker regjeringen på forskning som viser at læreren er den enkeltfaktoren i skolen som i høyest grad påvirker barn og unges mestring og læring (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 11). Det innebærer at lærere som underviser i praktiske og estetiske fag må være kompetente, noe skoleeierne på ytre Helgeland samtykket til. Praksis viser imidlertid at det ikke er uproblematisk å få kompetente lærere til disse fagene, så også i Helgelands-kommunene. Regjeringen har da heller ingen ambisjoner om å stille kompetansekrav i disse fagene. Slik mener KKS det skapes en kløft mellom den politiske retorikken om praktiske og estetiske fag og de tiltak som faktisk blir gjennomført i skolen.

Aktuell forskning

KKS presenterte noe av forskningen som på ulike måter undersøker kunst- og kulturfagenes betydning i opplæringen. Med forskningen som bakteppe reflekterte vi, sammen med skoleeierne, særlig på hva fenomenet kreativitet kan handle om. Det er bred enighet om at utvikling av kreativitet er et viktig mål for skolen, både i norsk og internasjonal sammenheng. Som et viktig aspekt ved all utdanning kunne man da forvente å finne et repertoar med tydelige beskrivelser av hva man skal forvente og fremme hos elevene, men begrepet er sjelden definert. Undersøkelser viser da også at norske lærere er usikre på hva som ligger i begrepet (Lutnæs, 2013). Her er det behov for mer konkret og anvendelig kunnskap ut i skolene.

Dame og lysbilde av modell for kreativitet.

KKS, representert ved Hilde Hermansen, på Nesna. Foto: Anne-Berit Løkås

Flere norske studier viser også at vurderingspraksisen, særlig i kunst og kulturfagene, bør bli bedre (Bamford, 2012 og Lutnæs, 2013). KKS viste fram resultatene fra Eva Lutnæs undersøkelse «Creativity in Assessment Rubrics», som viser at norske kunst og håndverkslærere i liten grad etterspør vesentlige sider ved kreativitetsbegrepet i sine vurderingsskjema for elever i ungdomsskolen (2018). Dette er viktig forskning fordi begrepene definerer hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter som forventes av elevene. Elevene strekker seg etter det som forventes og som gir karaktermessig uttelling for dem. Lutnæs resultater var nok en tankevekker for forsamlingen fra ytre Helgeland. RKKYH og skoleeierne ga tydelig uttrykk for behovet for mer kunnskap om sammenhengene mellom kreativitet og vurdering i skolen. Forsamlingen mente også OECDs modell for kreativitet (NOU 2015:8, 2015, s. 33) kunne være interessant og nyttig som refleksjonsverktøy både for skoleeiere, skoleledere, lærere og elever.

Modell for kreativitet

Bearbeidet kreativitetsmodell (KKS). Kilde: Lutnæs, 2018, s. 4, NOU 2015:8, s. 33

Forventninger til skoleeiere

I strategiplanen «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» stiller regjeringen noen klare forventninger til skoleeierne. For å nå målet må det gjøres lokale prioriteringer i kompetanse- og profesjonsutviklingen. På Nesna valgte KKS ut to punkter fra strategiplanen som kommunene på ytre Helgeland ble utfordret på.

  • Hvordan kan RKKYH og kommunene konkret styrke de praktiske og estetiske fagene gjennom at skoleeier legger til rette for samarbeid og vurderingsstøtte i de praktiske og estetiske fagene? Dette skal bidra til å utvikle lærernes læreplanforståelse og vurderingskompetanse, uavhengig om det innføres en eksamen i fagene eller ikke (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 23)
  • Videre ble forsamlingen utfordret på konkrete tiltak for å styrke praktisk og estetisk kompetanse og profesjonsfellesskap ved skolene ved at skoleeiere og skoleledere legger til rette for profesjonsfellesskap mellom lærere som underviser i praktiske og estetiske fag, for å bedre kvaliteten på opplæringen og vurderingspraksisen i disse fagene på og mellom skoler (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 30 ).

Det blir spennende å følge skolene, både på Helgeland og ellers i landet, de neste årene. Implisitt i fagfornyelsen ligger en forventning om praksisendring. Mange forskjellige utfordringer skal skolene håndtere, men vi må ikke vente til «After School» med å stimulere til magiske øyeblikk av læring. La oss ta dette med oss inn i fagfornyelsen og aldri miste det skapende perspektivet av syne!

 

Kilder

Bamford, A. (2006). Wow-faktoren. Globalt forskningskompendium, om kunstfagenes betydning i utdanning. Oslo: Musikk i skolen

Bamford, A. (2012). Arts and Cultural Education in Norway 2010/2011. Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del  –  verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Strategi. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/c8bbb637891443fea7971ba8e936bca4/skaperglede-engasjement–og-utforskertrang.pdf

Lutnæs, E. (2013). Creativity in the subject Art and Crafts: the weak link between learning and assessment. Hentet fra: https://pdfs.semanticscholar.org/5c58/f01a777d135321380580ba533c9e5108565d.pdf

Lutnæs, E. (2018). Creativity in assessment Rubrics. Hentet fra: https://www.designsociety.org/publication/40842/CREATIVITY+IN+ASSESSMENT+RUBRICS

NOU 2014:7. (2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.

NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.

Qbick, R. (2016). After School (maleri). Hentet fra: https://streetartnews.net/2016/07/after-school-by-rustam-qbic-in-bodo-norway.html

Spencer, E., Claxton, G., Lucas,B. (2012). Progression in Student Creativity in School (OECD Education Working Papers No. 86). Hentet fra: http://www.oecd.org/education/ceri/5k4dp59msdwk.pdf

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.