Vi har nettopp lansert nye sider – gi oss din tilbakemelding!

Tre volumtegninger av løk. Elevarbeider.

Elevarbeider ved Bodin vgs. Foto: Marte Henriksen

To metoder for å tegne en løk

Dette korte undervisningsopplegget passer godt i starten av skoleåret. Det gir et godt grunnlag for Vg1 elever når det gjelder bruk av visuelle virkemidler og tegning. Elevene skal tegne to tegninger av en løk. En med kull og knettgummi og en annen med fargeblyanter.

Observasjon er nøkkelen i tegning. I dette undervisningsopplegget skal elevene arbeide med å tegne det de faktisk ser rett foran seg og ikke lage en skjematisk fremstilling av en løk. Opplegget inkluderer to ulike metoder for å tegne en løk. Først skal elevene arbeide med kull og knettgummi og etterpå med fargeblyanter.

Løken har både glatte og matte flater, kanskje rester av røtter og gjerne en rufsete topp. Dette er faglig stimulerende i forhold til å få fram ulike teksturer. Den runde formen kan variere fra løk til løk og vil gi mange utfordringer når det gjelder proporsjoner og lys/skygge. Løken holder seg i mange dager og er dermed en velegnet grønnsak å studere.

Gjennomføring

Introduksjon

Lysforholdene i klasserommet må vurderes på forhånd.  Kanskje trenger elevene lamper ved hver pult for å få gode nok lysforhold når de tegner løken? En annen mulighet er at man kan bruke dagslys fra vinduene, da med taklyset avslått. Det gir elevene færre utfordringer å tegne en løk med en eller to lyskilder, kontra et lysarmatur i taket som gir lys fra mange ulike retninger.

Elevene får hver sin løk, som legges på et hvitt ark på pulten, og må gjøre noen undersøkelser før de går i gang. Å myse litt med øynene kan være til god hjelp for å skille ulike valører.

  • Hvor mange skygger og valører har løken fra lyst til mørkt?
  • Er skyggene helt svarte?
  • Hvor er de lyseste områdene?
  • Er det lyseste på løken helt hvitt?

De lyseste partiene som reflekterer lyset i rommet kalles høylys. Den mørke skyggen som løken kaster på bordet kalles slagskyggen. For å lage en god form på tegningen bør det være minst 5 valører med på tegningen

Proporsjonene må også observeres. Er en løk sirkelformet eller oval? Elevene skal studere sin løk nøye før de går i gang. Kanskje de må kjenne litt på den i handa også for å bruke flere sanser.

Elevene tar bilde av løken sin før de går i gang, slik at de har sammenligningsgrunnlag til vurderingen. Lysforhold kan endre seg svært fra morgenen til skoledagens slutt og fra dag til dag.

Belyst kapaløk der høylys, reflekslys, halvskygge, egenskygge, kjerneskygge og slagskygge vises tydelig.

Foto: Marte Henriksen

 

Høylys er det lyseste punktet på løken

Refleks er lysere partier som oppstår ved at lyset treffer underlaget og reflekteres på løken, for eksempel hvis du har løken på ett hvitt bord eller ark.

Halvskygge oppstår når lysstrålene treffer overflaten på løken med en vinkel som er mindre enn 90 grader. Valøren vil bli mørkere etterhvert som vinkelen minsker.

Egenskygge er den mørkeste delen av skyggen på løken.

Kjerneskygge er den mørkeste delen av slagskyggen som ligger nærmest løken på underlaget. Kjerneskygge finner du også på selve løken, men der er den sjelden like fremtredende som på underlaget.

Slagskygge er den skyggen som løken kaster på underlaget. Hvor tydelig denne skyggen avtegner seg er avhengig av hvor lyset kommer fra.

DEL 1: Kull og knettgummi

I del 1 av oppgaven er prinsippet å hente lyset fram igjen. Et helt ark, A3 Ingres papir, svertes godt inn med kull. Så brukes knettgummi og viskelær for å hente lyset fram fra mørket.

Volumtegninger av belyst løk. Seks elevarbeider.

Elevarbeider, Bodin videregående skole.

Hvor man plasserer motivet sitt på arket er viktig for hvordan utrykket blir til slutt. Komposisjon bør være med fra første stund. Hvor stor løken tegnes handler også om komposisjon. Hvor stort kan den være når slagskygge og bakgrunn også skal få plass? Her må elevene gjøre noen vurderinger og valg. Noen markeringer eller punkter på arket vil være til god hjelp for å få komposisjonen slik man ønsker.

Det kan være lurt å begynne med de områdene på løken det er mest lys på. Sett av det lyseste punktet og bruk knettgummien til å hente fram det hvite i papiret.  Elevene skal ikke tenke på ytre konturer nå, men kun lys og skygge.

Neste steg blir det nest lyseste partiet, altså en litt dypere valør. Hvor finnes disse partiene på løken? Får å få en god form på løken bør elevene finne fram til minst fem ulike valører. Kullet er lett å arbeide med for å lage overganger mellom lys og skyggepartiene der det trengs. For å kunne kommunisere tydelig underveis i oppgaven må fagbegrepene tas i bruk.

DEL 2: Fargeblyanter

I del 2 skal elevene bruke fargeblyanter for å tegne den samme løken. Bruk A3 Ingres papir nå også. Som innledning til det praktiske tegnearbeidet, samtales det i plenum rundt noen spørsmål:

  • Hvilke farger har egentlig en løk?
  • Oppstår det farger i løkens skygge? Hvilke farger kan du se?
  • Hva vil egne seg som bakgrunnsfarge for å fremheve løken?

Her kan Ittens fargelære, med teorien rundt de sju fargekontrastene, også trekkes fram.  Det samme kan Goethes teori om kontrastfarger i skygger (Teigen 1994).

Mange elever har kanskje aldri utnyttet de mulighetene som ligger i fargeblyantene, for eksempel når det gjelder skravur.  At læreren viser hvordan man kan skravere lag på lag med lett trykk for å blande ulike farger er både lærerikt og motiverende. Ulikt trykk på blyanten i en og samme farge vil også gi ulike valører. Siden elevene skal arbeide på farget papir kan den hvite fargeblyanten brukes til å tegne på høylys.

Hvordan det skal skraveres er også noe hver enkelt elev må ta stilling til. Skal streken følge formen på løken, eller skal man bruke skråskravering og krysskravering? Det kan hende noen elever har sin helt egen måte å skravere på. Uansett er det viktig å bli klar over at måten man velger å skravere på vil påvirke det ferdige uttrykket. Legg gjerne en liten prøvelapp/ark på pulten slik at hver elev kan gjøre utprøvinger på skravur og fargeblanding. I del 2 er det skravuren og fargene som skal definere formen. Prøv derfor å unngå harde konturer rundt løken.

Når begge tegningene er ferdige skal elevene presentere sitt arbeid muntlig foran klassen. I presentasjonen redegjør eleven for valg av farger og valører og vurdere egne tegninger. Tegningene og den muntlige presentasjonen blir grunnlaget for lærerens vurdering.

 

Tilpasset opplæring

En kepaløk er i seg selv en enkel, kulelignende form. Dersom det er behov for ytterligere forenkling av opplegget kan det å tegne etter et foto av en løk være en fin tilpasning. Bruk av foto, i kombinasjon med lysbord, kan videre være til stor hjelp for elever som har særlige utfordringer med å se og gjengi form og valører. Samtidig går man glipp av viktige faglige utfordringer og erfaringer ved en slik forenkling. Mestring i starten av skoleåret er likevel så pass viktig for motivasjonen at en slik tilpasning gjerne kan vurderes.

For elever som raskt oppfatter form, proporsjoner, lys/skygge og valører og gjengir dette på et faglig høyt nivå, kan flere objekter med ulik form, farge og overflate settes sammen. Slik kan elever med særlig høyt læringspotensial få faglige utfordringer å strekke seg etter.

 

Litteraturliste

Utdanningsdirektoratet.no. (2016). Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel – felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA1-01). Hentet 09.05.2017: https://www.udir.no/kl06/KDA1-01/Hele/Kompetansemaal/kunst-og-visuelle-verkemiddel-2

Utdanningsdirektoratet.no. (2006). Læreplan i visuelle kunstfag – felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag (FOR1-01). Hentet 09.05.2017: https://www.udir.no/kl06/FOR1-01

Fagbegrep

To-dimensjonal formProporsjonerKomposisjonSkravurHøylysHalvskyggeKjerneskygge
Tre-dimensjonal formVolumKontrasterValørerRefleksEgenskyggeSlagskygge

Vurdering

Vurderingskriterier

  • Beskrivelse av løkens form og overflate
  • Forståelse for proporsjoner
  • Bruk av tegneredskap
  • Valørrikdom, lys og skygger
  • Bruk av fagbegrep ved egenvurdering

 

Grunnleggende nivå
Iaktta, beskrive, gjengi Eleven…
Middels nivå
Velge, forklare, tilpasse Eleven…
Høyt nivå
Vurdere, reflektere, begrunne Eleven…
Beskrivelse av løkens form og overflate– beskriver løkens særtrekk når det gjelder form– forklarer løkens særtrekk og beskriver form og overflate godt– analysere løkens særtrekk og beskriver form og overflate presist
Forståelse for proporsjoner– iakttar og gjengir noen av løkens proporsjoner i tegningene– sammenligner løkens proporsjoner med eget arbeid og tilpasser tegningene til det eleven ser– viser stor forståelse for proporsjoner og gjengir disse riktig i sine tegninger
Bruk av tegneredskap-bruker kull og fargeblyanter på et grunnleggende nivå for å beskrive form og overflate– tilpasser bruken av kull og fargeblyanter for å forklare ulike overflatevirkninger og benytter noen former for skravur– vurderer ulike måter å bruke kull og fargeblyanter på for å forklare form og overflater på. Anvender tegneredskapene på en selvstendig måte, bl.a. ved hjelp av ulike former for skravur
Valørrikdom, lys og skygger-bruker to, tre ulike valører for å gjengi form, overflate, lys og skygge– velger tre til fem ulike valører for å forklare form, overflate, lys og skygge– vurderer lys og skyggepartier, samt tekstur og gjengir form og overflate med stor valørrikdom
Bruk av fagbegrep ved egenvurdering– bruker et enkelt språk med få fagbegrep i beskrivelsen av sitt arbeid– bruker fagbegrep ved begrunnelse av valg som er gjort i tegningene– reflekterer over sine tegninger og begrunner sine valg ved bruk av et godt utviklet fagspråk

Tilleggsressurser

Elvestad, J., Løvstad, Å., Strømme, L. (2006). Visuelle kunstfag 1. Studiespesialiserende utdanningsprogram for formgivingsfag. Oslo: Gyldendal

Teigen, Tom (1994). Farger- En visuell innføring. Oslo: Gyldendal,

Husnes, M. (2012). Lys og skygge. Hentet 20.06.17:  http://husnes.org/tag/slagskygge/

Relaterte ressurser

Portrett og valørtegning

I faget kunst og visuelle virkemidler jobber elevene med bl.a. proporsjoner, skravur, valører og lys/mørk kontrast. Dette undervisningsopplegget motiverer elevene...

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.