Små materialer og gjenstander med ulike teksturer

Materialer. Foto: KKS

Taktil fortelling. Vi skaper med hendene.

I dette undervisningsopplegget lager elevene taktile fortellinger basert på hverdagen sin. Klassen utforsker ulike temaer ved å bruke hendene til å sanse og oppleve. Opplegget er tilrettelagt for alle elever, med og uten synsnedsettelser, og kan styrke både mestringsfølelse og motivasjon.

Tekst og foto: Statped, KKS og OsloMet

Undervisningsopplegget i kunst- og håndverk er utviklet av KKS i samarbeid med Statped og OsloMet. Vi gir et eksempel på hvordan elevene kan jobbe med ulike materialer for å fortelle en historie uten å bruke synssansen. Taktilsansen er den primære sansen og fokus ligger på prosessen. Aktiviteten åpner for refleksjon og samtaler om identitet, interesser og kultur.

Materialene forteller

En taktil fortelling innebærer å bruke materialer med ulik overflate og tekstur, og sette dem i en kronologisk rekkefølge knyttet til et meningsinnhold. Utgangspunktet er egen taktil sans og hva eleven forbinder med elementene i bildet. Elevene lager individuelt en taktil historie fra sin hverdag. Klassen eksperimenterer med et bredt utvalg av materialer.

En taktil fortelling innebærer å bruke materialer med ulik overflate og tekstur, og sette dem i en kronologisk rekkefølge knyttet til et meningsinnhold.

To damer med blindfold forteller med materialer — Utforsking av materialer til taktil fortelling. Foto: Statped

Hverdagsfortellinger

Forslag til tema for oppgaven er åpne og fleksible slik at de kan tilpasses ulike klassetrinn og kompetansemål. Undervisningsopplegget passer også godt for elever med synsnedsettelser. Tema hentes ut fra elevenes hverdag og kan for eksempel være historien om en dag fra morgen til kveld eller konkrete situasjoner eleven opplever gjennom dagen.

Min ettermiddag
Min skoledag
Min lørdag
Veien hjem fra skolen
Andre situasjoner som er aktuelle for klassen

Aktiviteten er tenkt for utforsking av taktil sans i kreativ historiefortelling, med vekt på individuelle opplevelser i forbindelse med ulike materialer. Hva assosierer elevene med det materiale de har foran seg? Hvordan kan følelsen av for eksempel varme, kulde, lyd eller vind uttrykkes gjennom berøring av materialene (den haptiske opplevelsen)?

Hva assosierer elevene med det materiale de har foran seg?

Målsetting

Målet for undervisningsopplegget er at elevene skaper individuelle uttrykk og formidler en egen historie gjennom taktil utforskning. Hele klassen gjør samme oppgave og sammenligningen elevene imellom reduseres. Elevene kan fokusere på sin egen prosess, ideutvikling og taktile opplevelse uavhengig av synssansen. Aktiviteten bidrar til erfaringsutveksling og refleksjon om de taktile valgene som er gjort underveis.

Forarbeid

Læreren kartlegger hva skolen har av materialer til oppgaven og sorterer disse i bokser basert på tekstur, størrelse eller lignende. Elevene oppfordres også til å ta med aktuelt materiale hjemmefra, for eksempel gjenbruks- og naturmateriale.

Sørg for at materialene gjøres lett tilgjengelig i klasserommet, men dekk dem til før elevene kommer inn.

Hver elev får synet dekket til med blindfold, buff eller skjerf, slik at alle har samme forutsetning ved bruk av taktilsansen.

Arbeidsprosess

Start gjerne med en idemyldring i klassen om utvalgte tema. Heretter jobber elevene hver for seg med å lage sin taktile fortelling.

Det er underordnet hvordan bildet visuelt ser ut. Det viktigste er hvordan det kjennes ut og at det gir mening og er gjenkjennelig for dem som har laget det. Det er viktig at elementene sitter godt fast og tåler utforskning. Ved å føre hånden over vil eleven kunne gjenkjenne og skille de taktile uttrykkene fra hverandre og huske meningsinnholdet i historien.

Elevene limer sine materialelementer på et kraftig papir (A4 eller A3 – se flere forslag under rammefaktorer).
For å skille mellom de ulike sekvensene i fortellingen kan eleven for eksempel bruke Wikki Stix (en bøyelig plasttråd som kan festes og fjernes igjen), slik at det blir enklere å orientere seg underveis og i etterkant.
Elevene kan eventuelt fortelle sine taktile historier til hverandre to og to i en felles utforsking med hendene, før klassen lager en felles taktil utstilling.

Tegnebrett. Taktil tegning med rød vikkisticks — Materialutforsking. Wikki Stix. Foto Statped

Bokser med stoffrester mm — Skattekister med ulike materialer. Foto: Statped.

Prosessen i sentrum

Oppmerksomheten ligger på selve prosessen mer enn sluttproduktet. Elevene utforsker materialer på en nysgjerrig og undersøkende måte, og gjennom dette utvikler de den taktile sansen. Den taktile sansen blir primærsansen når vi “fjerner” synet gjennom å bruke blindfold – det kan være en øyemaske, sovemaske, et skjerf eller det klassen har tilgang til. Dette kan hjelpe elevene med å rette oppmerksomheten mot prosessen, og mindre mot sluttresultatet og sammenligningen med andre elever. Økt fokus på den kreative prosessen kan for elevene medvirke til større motivasjon og opplevelse av mestring.

Den taktile sansen blir primærsansen når vi “fjerner” synet gjennom å bruke blindfold – det kan være en øyemaske, sovemaske, et skjerf eller det klassen har tilgang til. Dette kan hjelpe elevene med å rette oppmerksomheten mot prosessen, og mindre mot sluttresultatet og sammenligningen med andre elever.

I etterkant av eget skapende arbeid kan elevene og hele klassen reflektere over de ulike valgene de har gjort. Denne refleksjonen danner et viktig grunnlag for å vurdere arbeidet.

Refleksjon over materialvalg:

Hva viser hvem vi er?
Viser valgene noe om dine interesser?
Viser dette noe om din identitet?
Sier valgene dine noe om din kultur?
Andre ting lærer vil at elevene skal reflektere over alene eller sammen

Utstilling – oppleve med hendene

I etterkant samles alle taktile fortellinger i en utstilling på klasserommet eller på skolen. Utstillingen skal oppleves med blindfold av alle andre elever, lærere og foreldre. Opplevelsen av taktile arbeider krever taktil utforsking. Elevene skal ikke se arbeidene før utforsking.

Alle skal ha blindfold for å oppleve utstillingen med hendene.
Utstillinga må ligge flatt på et bord for taktil tilgang og utforsking.
Vi anbefaler å lage en ledelinje i form av et tau til startpunktet av utstillinga og videre framover mot slutten

Student ledsages inn i klasserom. Foto: KKS

Alternativ formidling

Et alternativ til formidling kan for eksempel være at elevene lager en podkast om sitt arbeid som andre elever, lærere og foresatte kan lytte til.

Vurdering

Refleksjon over egne valg i den skapende prosessen med å lage sin egen taktile historie, alene eller sammen med medelever, kan være med på å gi et grunnlag for vurdering. Ved at eleven begrunner sine valg av materialer, forklarer sine ideer og setter dette i sammenheng med identitet og kultur, kan eleven vise kompetanse og kunnskap.

I etterkant av eget skapende arbeid kan elevene og hele klassen reflektere over de ulike valgene de har gjort. Denne refleksjonen danner et viktig grunnlag for å vurdere arbeidet.

Samarbeidspartene

Statped sitt oppdrag er å styrke kompetansen til barnehagelærere og lærere i bruk av læremiddel for blinde, svaksynte og tegnspråklige, de skal også være en tydelig, tilgjengelig og attraktiv samarbeidspartner for andre og bidra med relevant kompetanse. Statped har nylig skrevet artikkelen «Kjenn hva jeg tegner» for Kunst og design i skolen til tidsskriftet Form (Holdhus, 2025).

OsloMet vil sikre høy kvalitet i utdanning og forskning blant annet innen lærerutdanning, helsefag og flere estetiske fag. De forsker og vil utvikle ny kunnskap som løser samfunnets utfordringer. OsloMet er også opptatt av å stimulere til likeverd og mangfold og universell utforming står sentralt. Institutt for estetiske fag (EST) har på oppdrag fra Bufdir, gjennomført en kartlegging av spesialrom for kunst og håndverk i grunnskolen. De har blant annet utviklet en egen nettside for universell utforming av kunst og håndverksrom i skolen.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) skal bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene for alle elever i hele opplæringsløpet og i lærerutdanningene. KKS skal utvikle og formidle fagdidaktiske ressurser. Senteret skal også bidra til kompetanseutvikling innenfor kunst- og kulturfag i samarbeid med andre aktører.

KKS er opptatt av å gi elever med ulike funksjonsvariasjoner fullverdig opplæring innen kunst- og kulturfag i hele opplæringsløpet. Senteret har gjennom mange år løftet fram arbeid som gjøres på dette feltet blant annet gjennom digitale ressurser. Konferansen Muligheter. Opplevelse, mestring og inkludering ble arrangert i 2019 og i etterkant kom den fagfellevurderte antologien Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid (Hanssen, 2022).

Les mer

Groth, C., Mäkelä, M., & Seitamaa-Hakkarainen, P. (2013). Making sense. What can we learn from experts of tactile knowledge?. FormAkademisk, 6(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.656

Holdhus, A., Rundmo, K. & Benonisen, S. (2025). “Kjenn hva jeg tegner!”. Form. 59(1). https://www.kunstogdesign.no/ressurser/ressurs/kjenn-hva-jeg-tegner?resourceCollectionId=8e7da464-4e03-4291-9fe7-08498c413171&fbclid=IwQ0xDSwMQCG1leHRuA2FlbQIxMQABHkPdA8LAL1q6zosgjyeqIV7aeHEE4EeixQVgq-_NuVILbsYoYcfjEfULL2h0_aem_jAk3IH2DW9UNo_F4Ya3Spg

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (2025, 30. juni.). Synstolking og taktil tegning. https://kunstkultursenteret.no/nytt/synstolking-og-taktil-tegning/

Statped. (2025, 6. mai). Hvordan kan du synstolke? https://www.statped.no/tiltak-og-tilrettelegging/sansetap/synsnedsettelser/hvordan-kan-du-synstolke/

Statped. (2025, 6. mai). Hvordan legge til rette for inkluderende praksis? https://www.statped.no/tiltak-og-tilrettelegging/sansetap/synsnedsettelser/hvordan-legge-til-rette-for-inkluderende-praksis/

Statped. (2025, 6. mai). Hvordan oppdage og utforske med hendene? https://www.statped.no/tiltak-og-tilrettelegging/sansetap/synsnedsettelser/hvordan-oppdage-og-utforske-med-hendene/

Statped. (u.å.). Synspedagogisk tilrettelegging for elever som bruker punktskrift. https://www.statped.no/kurs/synspedagogisk-tilrettelegging-for-elever-som-bruker-punktskrift/

Søyland, L., & Lorvik Waterhouse , A. H. (2024). Ikke helt A4! : Betydningen av utforskende, kroppslige og materielle tegneprosesser. FormAkademisk, 17(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.5672

Utdanningsdirektoratet. (2024, 1. august). Tilpasse opplæringa for elevar med synsnedsetjing. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialpedagogiske-fagomrader/synsnedsettelser/tilpasse-opplaringen/#a212685

Papir–prosess–prosjekt

I Planetringen barnehage er prosjektarbeid og utforsking av materialer en viktig del av deres identitet. I denne artikkelen kan du...

Tanker om materiell oppmerksomhet

Ann-Hege Lorvik Waterhouse skriver i denne artikkelen at en materialrik barnehage åpner muligheter, utfordringer og mangfold for barns estetiske praksiser...

Info

Publisert: 19. august 2025
Sist oppdatert: 1. september 2025

Elever med synsnedsettelser

Barn, unge og voksne med synsnedsettelser trenger tilrettelegging for å kunne utnytte ressursene sine. Hos Statped finner du informasjon om tilrettelegging og læremidler ved synsnedsettelser og andre sansetap.

Det skilles mellom tre typer synsnedsettelser:

blindhet
svaksynthet
hjernelaterte synsvansker

Synsnedsettelsene kan være medfødte, eller de kan utvikles eller erverves i løpet av livet. Det regnes ikke som en synsnedsettelse dersom synet kan korrigeres med briller eller kontaktlinser, og det ikke foreligger andre synsrelaterte utfordringer.

Kilde: Statped (u.å.). Synsnedsettelser. https://www.statped.no/tiltak-og-tilrettelegging/sansetap/synsnedsettelser/#faq-item

Gruppestørrelse: Hel klasse, liten gruppe eller enkeltelever
Materialer og utstyr:
Materialer og utstyr
- Blindfold (øyemaske) til hver elev. Her kan en og bruke skjerf, buff eller tørkle.
- Tykt tegnepapir eller papp til å lime historien på ulik størrelse, valgfrie former kan tilbys, men bør da ligge ferdig klippet (forslag: sirkel, oval, trekant, kvadrat, 8-kant etc.)
- Ulike taktile materialer, harde og myke materiale, glatte overflater, knapper, metall, natur materialer, ulik størrelse, men bør kunne få plass i en håndflate. hva har vi til rådighet ved skolen?
- Hobbylim, vannfast lim – aktuelle lenker om lim legges under i dokumentet, “lest” diskuteres
Forslag til lim:

Panokitt Quick lim 200 ml | Panduro ®
Pritt Compact Roller lim | Clas Ohlson
Limpenn Cocraft HGM 3.6-LI, batteridrevet 3,6 V | Clas Ohlson

Andre typer lim vil også kunne fungere, det viktigste er at elevene selv kan håndtere det, og at det holder på både myke og harde materialer.

Organisering

Det er viktig at opplegget organiseres slik at elevene har tilgang til ulike materialer og utstyr uten forflytning

Overordnet del 3.2.Undervisning og tilpasset opplæring

Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring.

Tverrfaglige temaer – Kunst og håndverk (KHV01‑02) | udir.no

Kan knyttes til tverrfaglige tema, for eksempel folkehelse og livsmestring

I kunst og håndverk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler evne til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsing. Elevene opparbeider praktiske ferdigheter og evne til å stille spørsmål, møte utfordringer i hverdagen og se muligheter i ukjente situasjoner. Elevene får verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og arenaer. Arbeid med visuell og materiell kultur bidrar til å styrke elevenes selvbilde og identitetsutvikling, gir forståelse av mangfold og skaper mening i tilværelsen.

Kjerneelementer – Kunst og håndverk (KHV01‑02) | udir.no

Håndverksferdigheter – herunder at elevene skal utvikle forståelse for materialers egenskaper, funksjonalitet og uttrykk gjennom eget skapende arbeid ved bruk av harde, plastiske og myke materialer på en etisk, miljøbevisst og trygg måte gjennom hele skoleløpet.

Kunst- og designprosesser – innebærer bl.a. utvikling av nysgjerrighet, kreativitet, mot og skaperglede.

Læreplan i kunst og håndverk (KHV01‑02) | udir.no

Relevante kompetansemål etter:

2. trinn: undersøke egenskaper ved materialer og dele sanseerfaringer.
4.trinn: prøve ut ulike ideer og muligheter i gjenbruksmaterialer og formidle til andre hvordan man i egen hverdag kan bidra til å ivareta natur og miljø.
Gjennomføre kunst- og designprosesser ved å søke inspirasjon, utforske muligheter, gjøre valg og lage egne produkter.
7. trinn: utforske og reflektere over hvordan følelser og meninger vises i kunst, og bruke symbolikk og farge til å uttrykke følelser og meninger i egne arbeider.
10. trinn: analysere hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur, klestradisjoner, kunst eller gjenstander, og integrere kulturelle referanser i eget skapende arbeid.