window.dataLayer = window.dataLayer || []; function gtag(){dataLayer.push(arguments);} gtag('js', new Date()); gtag('config', 'G-H6QZF846HD'); iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold
Komposisjon av grønne og blå glassflasker mot sort draperi, elevfoto.

Elevarbeid, Malin Brun, Saltdal vgs.

Stilleben med barokke virkemidler

I dette undervisningsopplegget får elevene spennende utfordringer bl.a. når det gjelder komposisjon, symbolbruk, lyssetting og eksponeringsvalg. Opplegget gir forståelse for bruken av visuelle virkemidler i barokken og er flott å kombinere med andre fag, f.eks. med norskfaget.

KONTRASTER – DYNAMIKK – DRAMATIKK – ASYMMETRI – SYMBOLIKK – LYS OG MØRKE
Når man arbeider med barokkens virkemidler i maleriet, knyttet opp mot stilleben som fotografisk sjanger, får elevene mange spennende utfordringer. Hvis elevene allerede fra norskfaget er kjent med barokken innen litteraturen, øker forståelsen og det er lettere å se faglige sammenhenger. Undervisningsopplegget viderefører grunnleggende fagkunnskap innen komposisjon, bruk av visuelle virkemidler og kamerateknikk slik at elevene stimuleres til å eksperimentere og utvikle sine kunnskaper og ferdigheter ytterligere. Å erfare hvordan lys kan modellere form, framheve teksturer og skape atmosfære og stemning i fotografiet er motiverende og lærerikt!

Introduksjon

Undervisningsopplegget forutsetter at elevene har grunnleggende kunnskaper om komposisjon og visuelle virkemidler. Det er også nødvendig at elementære kamerafunksjoner er gjennomgått og at elevene er kjent med disse gjennom bruk av digitalt speilreflekskamera. RAW-format er primært å foretrekke, men det går helt fint med JPEG også.

For å gjøre elevene kjent med bruken av visuelle virkemidler i barokken, tas de med på en kunsthistorisk reise, drøyt 400 år tilbake i tid. Barokkens malerier skildrer bibelske hendelser eller hverdagsobjekter med stor dramatikk, både tematisk og gjennom bruk av visuelle virkemiddel. Her er det utmerkede muligheter for å tenke tverrfaglig i forhold til norskfaget. I flere norskverk for denne elevgruppen er Caravaggio brukt som bildeeksempel i forbindelse med litteraturhistorie, og det er fint å introdusere epoken med kjent bildemateriale. Ved å tenke tverrfaglig får også elevene en dypere forståelse for begrepene og ser fagovergripende sammenhenger. I nord-europeisk maleri vokser sjangeren stilleben fram. Vanitas-symbolikk er allestedsnærværende i stillebensmaleri, noe som finner sin parallell i litteraturhistorien: «Døden var til stede på en helt annen måte enn i dag. Livet var en «jammerdal» (Frisk, Grundvig, Moum, Valand, 2015, s. 94). De samme forfatterne skriver videre at «kontrasten mellom det jordiske livets elendighet og evigheten hos den fullkomne Gud blir brettet ut. Lyset settes opp mot mørket, kjærligheten mot synden. Fordi hverdagen var så hard og dyster var interessen for livet etter døden desto sterkere», (s.94). Dette kan forankres visuelt ved å betrakte barokke stilleben som er fulle av symbolikk, dramatikk og kontrastbruk. Fra barokken ledes elevene til stilleben som sjanger i samtidsfotografiet. Læreren setter sammen og presenterer en bildeserie som viser eksempler på stilleben fra barokkens maleri til samtidsfotografi.

Belysningslampe, oppsatt stilleben og elev som fotograferer
Illustrasjon: Hilde Hermansen

Innledende utprøvinger

Når det er etablert en forståelse for hva barokke virkemidler betyr i denne sammenhengen legges det til rette for en fri, eksperimentell fase. Noen frukter, fat og flasker med ulik form, farge og tekstur, samt litt forskjellige papir- og tekstiltyper til bakgrunner er alt som skal til. Det er viktig at elevene får prøve ut ulike sammensettinger, bakgrunner, lyskilder, eksponeringer mm.   Å bli klar over lysets betydning når det gjelder å framheve form og teksturer, samt skape atmosfære i bildet gir ofte gode aha-opplevelser for elevene.  Oppmuntre til utprøvinger med dagslys versus kunstig lys, varmt versus kaldt lys, hardt versus mykt lys, ulike lysretninger og vinkler.

Elevene samarbeider i små grupper om å lage ulike komposisjoner, samt holde og stille inn lamper og reflektorer for hverandre. Faglige diskusjoner oppstår spontant når man i fellesskap forbereder, utfører og betrakter resultatet i etterkant.

Tre ulike spotlamper, finerplate og aluminiumfolie til hjemmelaget reflektor, to elever samarbeider om lyssetting og fotografering av stilleben
Alt fra stearinlys og lommelykter til ulike spotlamper og studiolys tas i bruk. Reflektorer lages enkelt med aluminiumfolie spent over en plate. Foto: Hilde Hermansen

DEL 1: Komposisjonsskisser

Selve oppgaven starter med rene komposisjonsskisser. Når elevene har valgt hvilke objekter de ønsker å arbeide med er det disse det varieres innenfor. Det er kanskje betimelig å ta en kort diskusjon rundt hva som er elevens ide eller intensjon på dette stadiet. Hva ønsker eleven at stillebenet skal formidle? Er gjenstandene valgt fordi de har en tematisk sammenheng? Er det knyttet spesifikk fortelling eller symbolikk til de valgte objektene? Det er nyttig med en bevisstgjøring og refleksjon rundt disse spørsmålene før man er kommet for langt i prosessen.

Tre ulike komposisjoner med utgangspunkt i samme gjenstander: Lysestake i messing med hvite lys, hvit porselenskål med lilla druer, to små hvite porselenskåler og hvit porselensmugge med visne roser
Ulike komposisjonskisser, elevarbeider, Saltdal vgs.

De objektene eleven har valgt settes sammen på ulike måter, med ulike bakgrunner og fotograferes. I denne delen av oppgaven er det selve sammensetningen av objekter det fokuseres på. Fotograferingen kan derfor foregå i fullt lys. Dynamikk er et viktig begrep i forbindelse med barokken.  Utfordre elevene til å reflektere over hvordan deres objektene kan plasseres for å få fram størst mulig dynamikk i komposisjonen. Elevene forholder seg også til begreper som symmetri/asymmetri, det gylne snitt, overlapping, dybde, balanse, spenning og helhet mens de fotograferer. Også her er det bare en fordel at de hjelper hverandre i små grupper, både med å sette opp og flytte objektene rundt, samt diskutere komposisjonsspørsmål.

Det leveres inn minst tre og maks ti komposisjonskisser.

DEL 2: Lyssetting, kameravinkel og eksponeringsvalg

Etter en kort gjennomgang med lærer og medelever velger hver elev den komposisjonsskissen de mener fungerer best. I del 2 er plasseringen av gjenstandene (komposisjonen) den samme, mens det eksperimenteres med lyssetting, kameravinkel, avstand til motivet, utsnitt og høyde. Nå bruker elevene erfaringer fra de innledende utprøvingene og det de har lært om eksponeringsvalg. Et godt resultat, der lyset er en særlig viktig faktor for å få fram et stilleben med barokke virkemidler, betinger også utprøvinger av ulike eksponeringsvalg.

Ni eksempler på ulik belysning av stilleben med samme komposisjon
Varmt lys, kaldt lys, hardt lys, bløtt lys, teksturer, slagskygger, farger. Eksperimentering med lys, Saltdal vgs.

DEL 3: Digital bearbeiding

Fra del 2 velger elevene det fotoet de mener har aller best kvalitet og som oppfyller oppgavekravene på best mulig måte. Fotoet bearbeides videre i Photoshop til eleven mener han/hun har fått maksimalt ut av det og eventuelt har forsterket bruken av barokke virkemidler. Her er det mange muligheter når det gjelder fargejustering, kontrast, ulike effekter og eventuelt bruk av digitale lyskilder (et filter) for å forsterke det uttrykket man er ute etter.

DEL 4: Utstilling og presentasjon

Så skal flotte elevarbeider presenteres i en utstilling. Som inspirasjon for utstillingen kan man f.eks. ta utgangspunkt i betydningen av selve ordet barokk. Et mulig opphav er det portugisiske barrocco, som betyr ujevn, ruglet perle, og nettopp å få fram det mangfoldige og uregelmessige ved barokken er ideen bak utstillingen i dette tilfellet.

På loft og i kjeller, i bruktbutikker og på loppemarkeder kan man være på utkikk etter gamle rammer. Disse lar seg fint kombinere med billige og enklere rammer, slik at man til sammen får en helhetlig, men likevel brokete samling barokke perler til utstillingen.

Vernissasje med inviterte gjester, elevpresentasjoner, taler og bobler i glassene hører med!

Utstillingsvegg med innrammede elevarbeider
Utstilling av elevarbeider, Saltdal vgs. Foto: Hilde Hermansen

TILPASSET OPPLÆRING

Uavhengig av hvilket faglig nivå eleven befinner seg på anbefales det å ikke bruke for mange objekter i en og samme komposisjon. For elever som har liten erfaring eller synes det er vanskelig å vite hvordan man kan plassere gjenstandene, er det kanskje nok med to- tre ulike objekter å flytte rundt. Lærer bør veilede eleven i utvelgelsen slik at objektene har en tematisk sammenheng, samt at de er tilstrekkelig ulike slik at man får interessante kontraster i form og/eller farge. Dette kan gjøre det enklere for eleven å sette sammen en helhetlig komposisjon. Selve fotograferingen kan gjøres på automatikk dersom noen har utfordringer med å forstå hvordan de skal bruke de ulike kamerainnstinningene. For elever som har fysiske utfordringer med å betjene de små knappene på kameraet må man tilrettelegge med kamera som eleven mestrer å bruke.

For elever med stort læringspotensial kan det tilrettelegges med faglig fordypningsstoff og mer komplekse løsninger både når det gjelder antall gjenstander, symbolinnhold, det rent fototekniske og digital bearbeiding. Under Fagstoff, s.9, er det foreslått både bøker og videosnutter til dette formålet.
Besøk hos profesjonell fotograf  kan også være et stimulerende tiltak for å øke egen kompetanse innen objektfotografering.

Litteraturliste

Andresen Ø., Larsen U.L., Holen I., Kimestad Å.L., Wergeland S., (2013). SIGNATUR Norsk VG3 påbygging/studiekompetanse. Bergen: Fagbokforlaget

Frisk E., Grundvig T.E., Moum T. & Valand S.S. (2015). KONTAKT Norsk påbygging VG3. Oslo: Cappelen Damm

Utdanningsdirektoratet.no. (). Generell del av læreplanen. Hentet 24.08.2016: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/

Utdanningsdirektoratet.no. (01.08.06). Læreplan i foto og grafikk – valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA6-01). Hentet 12.02.18: https://www.udir.no/kl06/KDA6-01

SjangerKontraster ISO
Kunstfoto Dynamikk   Blenderåpning
Visuelle virkemidlerBildevinkelLukkertid
KomposisjonUtsnittFokuspunkt
Det gylne snittBalanseSymbolikk (bl.a. vanitas)
Symmetri/asymmetri Filformat (JPEG, RAW)Mykt lys – hardt lys

VURDERINGSKRITERIER
Selv om kompetansemål om at eleven skal kunne vurdere foto som reportasje, dokumentasjon og kunstuttrykk er tatt med i undervisningsopplegget (s. 2), er ikke denne kompetansen noe som vurderes, hverken underveis eller ved sluttvurdering av oppgaven. Kompetansemålet er tatt med for bevisstgjøre eleven at det finnes ulike sjangere og for at han/hun skal reflektere over hvilken sjanger objekt- og stillebensfotografering kan tilhøre.

De områdene som vurderes fortløpende og til slutt er

  • Komposisjon
  • Bruk av visuelle virkemidler
  • Fotografisk teknikk
  • Digital bearbeiding

Bruk gjerne vurderingsskjemaet under som et egenvurderingsskjema for elevene underveis i prosessen. Det kan f.eks. være lurt å ta en kort vurderingsstopp både etter del 1 og 2. Man trenger ikke bruke mer enn 5- 10 minutter på at elevene reflekterer over eget arbeid, «guler ut» på de faglige nivåene mener er representative og enten sier seg fornøyd eller bestemmer seg for å prøve litt ekstra.

Lav måloppnåelse
Eleven har…
Middels måloppnåelse Eleven har…Høy måloppnåelse Eleven har…
Komposisjonprøvd noen ulike sammenstillinger

grunnleggende forståelse for komposisjon

prøvd ut noen få ulike utsnitt og bildevinkler
prøvd ut minst tre helt ulike sammenstillinger

forståelse for balanse og helhet i komposisjonen

variasjon i bildevinkel og utsnitt
eksperimentert med mange ulike sammenstillinger

stor forståelse for helhet, balanse og spenning i komposisjonen

eksperimentert med ulike utsnitt og bildevinkler
Visuelle virkemidlergrunnleggende bevissthet rundt bruk av linjer, former, farger

lyssatt komposisjonen slik at former og farger kommer fram
brukt linjer, former, farger mm. bevisst i sine arbeider

prøvd ut ulike lyssettinger for å få former, farger og teksturer fram.

lyssatt komposisjonen med referanse til barokkens kontrastbruk
brukt linjer, former, farger mm. svært bevisst for å få fram bl.a. dynamikk

eksperimentert med ulike lyssettinger for å få former, farger og teksturer godt fram.

vist stor forståelse for barokkens dramatikk og kontrastbruk gjennom måten komposisjonen er lyssatt på
Fotografisk teknikkfotografert kun på automatikkbrukt kunnskaper om ISO, blenderåpning og lukkertid for å få et best mulig fotolevert et foto som viser bevisst bruk og valg av blenderåpning, lukkertid og ISO

kunnskap om eksponerings-
verdiene på valgte foto
Digital bearbeidinggjort noen enkle digitale grep for å forbedre fotoetbrukt sine digitale ferdigheter for å forbedre
fotoet og forsterke inntrykket av barokke virkemidler
ved å bruke sine digitale kunnskaper og ferdigheter, fått fram et særpreget og personlig stilleben med tydelig preg av barokke virkemidler

Baglaf, H. (14.08.2013). In The Realm of the Serene [HD 1080p]: B&W Still Life Photography – Hadi Baghla. Hentet 15.02.17: https://www.youtube.com/watch?v=-PJyWACz8RE

Cornett, G. (-) Grant Cornett. Hentet 6.2.17: http://www.grantcornett.com/#/books/still%20life/1/

Fjørtoft, M. (2012). Digitalt fotografi i praksis. Tingvoll: Abrakadabra

Hammiltons Gallery (2017). Irving Penn. Hentet 7.2.17: http://www.hamiltonsgallery.com/artists/irving-penn/

Kleiner, C. (2016) Carl Kleiner, photography and imaginary. Hentet 6.2.17:  http://www.carlkleiner.com/

Lagerman, A. (14.02.2011). Skola stilleben. Illustrera en tänkt kjänsla. Hentet 15.02.17: http://www.kamerabild.se/sites/kamerabild.se/files/SkolaStilleben.pdf

Mathisen, P. Å. (-). Mathisen foto. Fototips 8 – hvordan ta stillebensbilder. Hentet 13.02.17: http://www.mathisenfoto.com/section755532_309323.html

Niet, C. v.d. (2016). Krista van der Niet. Photography. Hentet 7.2.17: http://www.kristavanderniet.nl/

Penn, I., Szarkowski, J. (07.09.2001). Still life: Irving Penn Photographs 1938 – 2000. Bulfinch Press

Pettersson, B.O. (02.04.2009).   Bengt O Pettersson. Bra retusch syns inte. Hentet 15.02.17: https://www.youtube.com/watch?v=D4IC8HGUNvA

Schneider, N. (1990). Stilleben. Tingenes realitet og symbolik. Stillebenmaleriet i begyndelsen af nyere tid. København: Taschen

Studiolighting.net (2017) Studio Lighting Tips, Techniques, Tutorials and Equipment Information. Hentet 15.02.17: http://www.studiolighting.net/

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.