Alle foto: Kirkebakken kulturbarnehage
Se! Kjenn! – små barns møte med maling som material og teknikk
Målet med dette prosjektet er at barna skal få estetiske erfaringer og opplevelser som skal gi videre grobunn for fantasi og kreativitet. Prosjektet involverer også 1- og 2-åringene.
Kirkebakken kulturbarnehage vant den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2017 med dette prosjektet.
Gjennom dette prosjektet jobbet barnehagen systematisk og metodisk over et halvt år med å legge til rette for, støtte og utvide barns estetiske erfaringer med maling som materiale og teknikk. Målet var at barna skulle få estetiske erfaringer og opplevelser som videre skulle gi grobunn for fantasi og kreativitet. Prosjektet involverer de minste barna (1 – 2 år) og løfter frem barns væremåter ved at barns sanseopplevelser og utforsking har fått lov til å være styrende.
Mål for prosjektet
- Barna skal bli kjent med og stole på sin egen sansing
- Barna skal oppleve mestring ut fra eget ståsted
- Barna skal få estetiske erfaringer og opplevelser som skal gi grobunn for fantasi og kreativitet
- Sansing, oppdagelser og erfaringer skal være i fokus
- Barna skal få erfaring med ordentlige og stødige materialer
- Personalet skal lage synlig dokumentasjon fra prosjektet og bruke den i møte med barna (utstilling)
Arbeidsmåte
Hos Kirkebakken kulturbarnehage står de estetiske fagene sterkt. Både når det gjelder inntrykk og uttrykk. Barnehagens visjon er: Det skjønne i det alminnelige. Det pedagogiske personalet er opptatt av å anerkjenne og bidra til at barna får tro på egne ressurser og opplever mestring i hverdagen. Barna lærer og erfarer gjennom allsidig bruk av alle sanser. Estetisk aktivitet gir derfor viktig bidrag til utvikling av HELE mennesket. Gjennom å ta for seg en helt vanlig aktivitet som maling og sette den i fokus, har de løftet fram ”det skjønne i det alminnelige ”. I dette prosjektet jobbet personalet systematisk med å observere, dokumentere og reflektere underveis for å kunne legge til rette for det enkelte barns væremåte og språklige utvikling gjennom kroppslige og sanselige erfaringer. Denne
prosjektbeskrivelsen er et utdrag av innholdet.
Åh, se!
Prosjektet ble gjennomført på småbarnsavdelingen som har 21 barn fordelt på to grupper med ett og to-åringer. Denne prosjektbeskrivelsen handler om ett-åringene. Barnehagen organiserte gruppetiden ved å dele opp barna i små grupper på forskjellige rom. Etter en felles samling dro to- tre barn sammen
med en voksen inn på formingsrommet der aktiviteten var maling. Organiseringen ble gjort slik for at de voksne skulle få tid til å observere barnas kommunikasjon med materialene og hverandre, noe som i neste ledd la til rette for bekreftelse, anerkjennelse og mulighet for den voksne til å bygge videre på barnas reaksjoner. En fast voksen hadde alltid hovedansvaret på formingsrommet, og før hver økt ble materialene klargjort og lagt fram slik at det ikke tok tid og fokus bort fra barnas utforskning. Ett-åringene startet med korte økter som økte ut over i prosjektet i takt med at barna ble tryggere på materialene.
Åh rød!
Prosjektet pågikk i ca. et halvt år. Lengden på prosjektet ble bestemt i forkant med bakgrunn i et ønske om at barna skulle få tid å utfolde seg i utforskningen og oppleve mestring. Prosessen var hovedfokuset.
Godt
Materialer
Underveis i prosjektet ble det lagt frem forskjellige typer verktøy til å bruke i maleaktivetene. Personalet gjorde fortløpende vurderinger og refleksjon underveis som: Er dette barnet mest komfortabel med å bruke svamp eller egne hender? I tillegg til barnas egne intuitive valg av verktøy utfordret de voksne barna med å introdusere dem for nye teknikker og verktøy slik at de fikk mange ulike erfaringer og slik oppdaget de stadig nye uttrykk underveis. Det ble brukt pensel, svamp, hender, føtter, biler, bobleplast, limskrape, oppvaskkost, strukturruller, gaffel mm. Toddlerens kroppsbehov har likevel vært førende i verktøy- og materialvalg for dette prosjektet. Der store bevegelser og aktiviteter på gulvet er å foretrekke. Toddlerteori sier at det er best å bevege seg på gulvet fordi det inviterer til større bevegelser. Derfor ble det lagt til rette for dette.
Det ble brukt lerret, tykk papp eller lignende som malingsbakgrunn, slik at det skulle tåle barnas sansing. Ved å bruke papir vil barnas uttrykk ofte gå i stykker på grunn av toddlerens kroppslige tilnærming av materialet.
Dokumentasjon og refleksjon
Dokumentasjon underveis har vært viktig. Spesielt for å se utviklingen hos dem som ikke har hatt verbalt språk. Refleksjonen underveis har hjulpet personalet i prosessen med å ivareta barns medvirkning. Hvordan skal vi gå videre? Skal vi gå videre – eller skal vi holde på litt lengre her vi er nå? Hvordan sitter barnet med malingen og hva forteller det oss? Hvilket blikk har han/hun i møtet med teknikken og materialet? Hvilke justeringer må til for at barnet skal kunne skape og utforske? Dette var aktuelle spørsmål til refleksjon. De yngste barna kommuniserer mest med kroppen, selv om mange av dem verbaliserer tidlig. Dette var de voksne oppmerksom på hele veien, slik at barna har kunnet medvirke på mest mulig måte i sin egen prosess.
«Elgen?»
Jenny smaker, kjenner og drar utover. Hun prøver malingen i håret. Molly får det på fingrene og vil tørke av. Molly ser hva Jenny gjør og hva den voksne gjør. Hun prøver ut. Hun drar malingen utover. Ser på fingrene. Knyter og åpner hånda. Malinga lager lyd. Hun smiler og drar den utover med begge hender. Hun smiler og lager lyd med malingen igjen.
De voksne oppdaget gjennom nøye observasjon og dokumentasjon at barna samhandlet godt og det barna gjorde sammen påvirket dem. Barna så hva de andre på gruppa gjorde og speilet og bygde gjerne videre på det. Slik erfarte de voksne at samhandlingen og relasjonene mellom barna var like viktig som den voksnes tilstedeværelse. Gjennom prosjektet ble personalet ytterligere etisk bevisst på linjen mellom å vise vei og legge til rette for fri utforskning. De erfarte at å bruke samme voksenperson over tid på samme aktivitet har gitt gode resultater og trygghet i barnegruppa. De voksne har etablert god innsikt i barnas styrker og utfordringer, noe som ikke minst har gitt rom for å legge til rette for og følge barnas progresjon.
Barnehagens tips til gjennomføring
- Ha gjerne med to voksne i møte med barna og nye aktiviteter. Dette for at dokumentasjon og analyse i etterkant kan bli enklere. I dette prosjektet erfarte barnehagen at det var krevende både å skulle styre aktiviteten med barna, i fare for å forstyrre dem, samtidig som man dokumenterte.
- Bruk tiden ved stellebordet eller i et tilfeldig møte i gangen til korte refleksjoner sammen. Det er viktig for å lære av hverandre.
- Sett av god tid til gjennomføringen slik at elevene får være i prosess over tid.
Litteraturliste
Løkken, Gunvor Toddlerkultur. Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen (2004)
Juryens begrunnelse for barnehagepris til Kirkebakken kulturbarnehage
Juryen er imponert over personalets omsorg og respekt for små barns estetiske læringsprosesser. Vi mener prisen er et signal for å understreke verdien av å se det store i det tilsynelatende lille.
I prosjektet «Se! Kjenn!» har personalet i Kirkebakken kulturbarnehage jobbet metodisk over et halvt år med maling blant de minste barna. Barnehagen har våget å ta det relativt enkle og dvele ved det. Prosjektet bærer preg av dyp respekt og interesse for de minste barnas estetiske tilnærming til verden med og gjennom kroppen.
Prosjektet handler om å tilrettelegge for, støtte og utvide små barns estetiske erfaring med maling som materiale og teknikk. Det som utmerker seg i prosjektet er personalets varhet og respekt for det enkelte barns prosesser. Dette blir synlig i deres refleksjoner rundt valg knyttet til gruppestørrelse, gruppesammensetning, verktøy, materialer, rom og tidsperspektiv, som stadig vurderes og re-vurderes opp mot barnas reaksjoner.
Arbeidet kan på mange måter synes enkelt men juryen anser det for å være svært forbilledlig. Barnehagen har jobbet systematisk i å legge til rette for, utforske, observere og dokumentere barns uttrykk. På bakgrunn av dokumentasjon har de tilpasset og igjen lagt til rette, og slik jobbet syklisk i sin undersøkelse av barnas møte med maling. Personalet evner å problematisere og være kritiske til eget arbeid. Ved å stille spørsmål til det de ser forsøker de å få øye på hvem barn er og hvor de er i sin prosess. I undring går personalet så nøye til verks at selv barns kroppslige plassering får betydning.
Juryen legger vekt på hvordan prosjektet viser et sensitivt personale som har sett verdi i, og utviklet det relativt hverdagslige. Det er et prosjekt som løfter frem små barns væremåter ved at barns sanseopplevelser og utforskning har fått lov til å være styrende. Noen av barna vil som de sier «bade i malingen», mens andre vil sitte ved et bord å utforske i starten. Det er et avgrenset felt de har jobbet med, noe som fører til en langvarig fordypende prosess der barna får tid på seg til å utvikle kjennskap til og kunnskap om maling.
Juryen er imponert over personalets omsorg og respekt for små barns estetiske læringsprosesser. Vi mener prisen er et signal for å understreke verdien av å se det store i det tilsynelatende lille.
Juryen
Juryen for Barnehageprisen i 2017 besto av
Ingvard Bråten
Ingvard Bråten er høgskolelektor i kunst og håndverk ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen. De siste ti årene har han hovedsakelig jobbet med barnehagelærerutdanning. Før dette jobbet han like lenge på barnetrinnet i grunnskolen. Ingvard er særlig opptatt av at barn skal få rike og varierte materialmøter preget av lek og utforskning. Han har i forbindelse med dette skrevet en lærebok om gjenbruk i barnehage og skole (Bråten og Kvalbein, 2014).
Ingvard har gjennom flere år jobbet tett med fagpersoner fra drama, musikk og pedagogikk, og høstet gode erfaringer fra slikt samarbeid i møte med barnehagebarn og studenter. Han har videre hatt flere prosjekter ute i barnehager hvor han blant annet har jobbet med tegning, materialutforskning, film og digitale medier.
Johanne Ilje-Lien
Johanne Ilje-Lien er utdannet førskolelærer med en master i barnehagepedagogikk og videreutdanning i flerkulturell pedagogikk. Hun har 11 års arbeidserfaring fra barnehage, blant annet fra den Reggio Emilia inspirerte barnehagen Myrertoppen. Basert på sin masteroppgave skrev hun i 2016 spalten «Estetiske samtaler» i Verktøykassa. Temaene har omhandlet formingsvirksomhet som en arena hvor hender i materialene blir ledende for kommunikasjonen, eksplorativ forming som mulighetsrom, den tause «samtalen» som oppstår mellom barn og materialer og om engasjert voksen-nærvær i formingsvirksomhet.
I barnehageforum.no har hun skrevet kronikker om personalets smak og preferanser som portvakt for barns tilgang til estetiske opplevelser. For tiden er Johanne stipendiat ved Høgskolen i Innlandet. Hennes doktorgradsprosjekt undersøker hvordan en estetisk og kroppslig oppmerksomhet hos barnehagelærere i formingsvirksomhet, kan åpne opp for tausere barns medvirkning i barnehagen.
Lisbeth Risvold
Lisbeth Risvold er enhetsleder for barnehagene i Stjørdal kommune. Hun har jobbet som pedagogisk leder og styrer både i Oslo, Hemne og Stjørdal kommune siden hun var ferdig utdannet i 1976. Lisbeth har videreutdanning i organisasjon og ledelse, og har tatt kurs i pedagogisk dokumentasjon. Hun er opptatt av barnehagefaget og den pedagogiske praksisen, og kontinuerlig refleksjon over hva den enkelte gruppe og det enkelte barnet er opptatt av.
Lisbeth mener at det er viktig å utfordre barna og ikke være redd for å veilede de til å mestre ulike teknikker og prøve ut forskjellige materialer. Hun opplever at barna liker å bli utfordret, så lenge man tar utgangspunkt i deres interesser og hva de er opptatt av. Det er med på å gi barna mulighet til og glede av å kunne uttrykke seg, og åpner opp for at barna støtter og bruker hverandres kompetanse. Hun er enhetsleder for Fosslia barnehage som har vært med i et interregionalt prosjekt hvor fokus har vært Reggio Emilia inspirert arbeidsform. I 2015 vant Fosslia barnehage Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur for arbeidet med temaet Mennesket.
Anne Cathrine Lande
Anne Cathrine Lande var i 2017 rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, med ansvar for barnehagefeltet. Hun er utdannet førskolelærer, med fordypning i estetiske fag, videreutdanning innen drama og master i kunstfagdidaktikk. Hun har jobbet i flere år som pedagogisk leder i barnehage, både på storebarns- og småbarnsavdeling. Som pedagogisk leder jobbet hun for at barna skulle få rike og varierte erfaringer innenfor det estetiske fagområdet; både med ulike fag, materialer, teknikker og få oppleve profesjonell kunst.
Noen av prosjektene hun har jobbet med på senteret har omhandlet arkitektur, litteratur og samarbeid med kunstnere. Hun har erfaring fra Børnehuset ved Louisiana Museum of Modern Art, og er engasjert i kunstmuseenes formidlingstilbud for barnehagebarn. Gjennom sin stilling som rådgiver ønsket Anne Cathrine å være tett på barnehagefeltet for å bidra til nyskaping og kompetanseheving innenfor kunstfagområdet.