iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold

Organismer i fjæresona

Ressursen er en av flere deler i temapakken Å skape i natur

«Personlig fikk jeg en bredere erfaring enn bare rent teoretisk og praktisk, en dypere forståelse av mekanismene og faktorene som arbeider i et økosystem, samt læring gjennom uformelle samtaler.»

Studentsitatet er hentet fra artikkelen Organismer i fjæresona. Her retter forskergruppen Stedsbasert læring og utdanning for bærekraftig utvikling, Nord universitet, Nesna, et spesielt fokus på tverrfaglighet og samarbeidslæring i fagene kunst og håndverk og naturfag.

Forfatterne beskriver hvordan man ved å ta i bruk det utvidede læringsrommet, her fjæresonen, kan tilføre undervisningen estetiske dimensjoner, ikke bare relatert til kunst, men også til studentenes evne til dypere opplevelse og meningsdannelse i naturvitenskap.

Tekst og foto: Mette Gårdvik, Karin Stoll og Wenche Sørmo

I Kunnskapsløftet 2020, Overordnet del – verdier og prinsipper, og spesielt i kapittel 1.3 Skaperglede, engasjement og utforskertrang, vektlegges bruk av estetiske læringsprosesser og kreativitet. Estetiske arbeids og læringsprosesser kan dermed sies å ha en tydelig plass i grunnskolens overordnede styringsdokumenter.

Kreativt og skapende arbeid, både i de praktiske og estetiske fagene og som arbeidsform i alle fag, bidrar til å gi elevene skapende og innovative ferdigheter.

Kunnskapsdepartementets strategi for å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen er viktig fordi den løfter frem fagene og fagområdenes muligheter og egenverdi. Den understreker også betydningen av estetiske læringsprosesser og praktiske arbeidsformer i alle fag (Kunnskapsdepartementet, 2019).

Fra De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene finner vi at

Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Studenten skal kunne legge til rette for kreativ læring gjennom ulike estetiske uttrykk, formidling og framføringer som er med på å utvikle selvtillit og identitet hos elevene. (Kunnskapsdepartementet, 2019)

Dette for å sikre at studentene både gjennom de obligatoriske fagene og de valgbare fagene får kunnskaper om og ferdigheter i å arbeide med estetiske læringsprosesser og dimensjoner i de aktuelle fagene og i tverrfaglige sammenhenger.  I rapporten Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene (By, Holthe, Lie, Sandven, Lunde Vestad & Birkeland, 2020), konkluderer utvalget med at det kunne være gunstig med en gjennomgang av de nasjonale retningslinjene for å se om noen estetiske læringsprosesser og dimensjoner bør uttrykkes mer eksplisitt og/eller annerledes, og viser til at et tydelig fokus i alle fag er fraværende ved flere lærerutdanningsinstitusjoner. De nasjonale retningslinjene er ikke i samsvar med fagfornyelsen, spesielt når det gjelder tilrettelegging for tverrfaglig arbeid med praktisk estetiske arbeidsformer.

I lærerutdanningene ved tidligere Høgskolen i Nesna ble det fra 2012 igangsatt et tverrfaglig forskningsarbeid med et spesielt fokus på fagene kunst og håndverk og naturfag. Det ble utviklet og gjennomført en rekke tverrfaglige prosjekt der spesielt temaet estetiske læreprosesser og praktiske og kreative arbeidsformer er løftet, blant annet om Organismer i fjæresona (Stoll, Gårdvik & Sørmo, 2018). Ved Nord universitet er forskningsarbeidet organisert inn i en egen forskningsgruppe med tittel Stedsbasert læring og utdanning for bærekraftig utvikling.

«Å lete etter organismer var veldig interessant og artig. Det var spennende å se hva vi fant og gjenskape det i en større målestokk.» Student

Som tverrfaglig læringsarena er fjæresona et givende undervisningssted. Fagene kunst og håndverk og naturfag har gode utgangspunkt for utforsking, kreative arbeidsmetoder og helhetlige og dyptgående læringsprosesser om organismers anatomi og fysiologi og deres tilpasninger til dette utfordrende økosystemet. Dette gjennom å gi studentene erfaringer med praktisk estetiske arbeidsformer i møte med kunstformen Land art og utforming av skulpturale uttrykk, der sted og stedlige naturmaterialer er en integrert del av kunstverket.

Å jobbe med fag utendørs gir andre muligheter og friheter enn å jobbe innendørs. Studentene møter andre materialer og må ta hensyn til vær og årstider. Utendørs har man større plass, noe som gir muligheter for å jobbe i helt andre formater enn i klasserommet. I forhold til en helsefremmende skole får studentene (og lærerne) også mulighet for kroppslig læring gjennom aktive og varierte arbeidsmåter.

«Personlig fikk jeg en bredere erfaring enn bare rent teoretisk og praktisk, en dypere forståelse av mekanismene og faktorene som arbeider i et økosystem, samt læring gjennom uformelle samtaler.» Student. Alt arbeid med levende organismer ivaretas på en slik måte at de oppbevares i egne kar med sjøvann og tang, der de undersøkes med lupe og det blotte øye før de settes tilbake igjen i sitt miljø.

Undervisning finner i dette tilfellet sted i det utvidete læringsrommet, på ei strand, og starter med innledende foredrag om organismer i fjæresona og om Land art som kunstform. Studentene gjør seg deretter seg kjent i området: Hvor er vi og hva finnes her? De leter etter, finner, observerer og blir kjent med organismen som de skal gjenskape. Studentene  dokumenterer og begrunner valgene de tar underveis med hensyn til plassering av kunstverket og gjør rede for materialbruk og fargevalg, for å gjøre skulpturen så lik den opprinnelige organismen som mulig. Dette er spesielt viktig i det naturfaglig perspektivet der målet er å utvikle artskunnskap og kjennskap til organismens anatomiske og fysiologiske tilpasninger. Studentenes læring og forståelse utvikles i bevegelsen mellom å nøye studere organismen for så å lete etter passende naturmaterialer og gjenskape den i stor målestokk.

«Både mosen og tangen hadde farger som lignet på tanglusa. Det var litt vanskelig å finne den riktige fargen på mosen men vi endte opp med en grønnlignende farge. Tanga vi fant hadde en perfekt gul farge.» Student

En taskekrabbe (Cancer pagurus) eller ei tanglus (Idotea balthica) har begge artsspesifikke kjennetegn som må ivaretas og tolkes, der studentenes ervervede kunnskap om organismens anatomi med kropp, form og farge også spiller en viktig rolle i utformingen av det skulpturale uttrykket. Der det er naturlig kan også andre fag som norsk, drama og matematikk trekkes inn for å ytterligere styrke læringen i det temabaserte prosjektet. Forutsetningen for dette er at man får med seg faglærere i både planleggingen og gjennomføringen.

«Å arbeide med hendene kontra å se en film eller lese i en bok er totalt undervurdert. Jeg er enda mer gira på å være ute og mer nysgjerrig på nye måter å se og eksperimentere med naturen på…og spent  på å lære artige måter å gjøre ting på.» Student.

Dybdelæring handler om å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. (Udir, 2020; Sawyer, 2014)

Den estetiske dimensjonen blir i dette arbeidet ikke bare relatert til kunst, men også til studentenes evne til utvidet opplevelse og meningsdannelse i naturvitenskap. Studentene får muligheten til å oppleve organismen gjennom ulike sanser, og får dermed et individuelt eierskap av den, samtidig som de får muligheten til å være kreative og løsningsorienterte (Østergaard, 2017). Dewey retter i «Art as Experience» (2005) fokuset mot den aktive handlingen som skaper estetisk opplevelse, utover et konvensjonelt blikk på selve kunstobjektet . Estetiske læringsprosesser, i tillegg til utforskende og kreativt arbeid ute, kan øke studentenes læringsutbytte ved å gi dem både kognitive, sosiale og kroppslige erfaringer gjennom undervisningen (Tal, 2012; van Boeckel, 2014). Uterommet skaper andre rammer for kommunikasjon og interaksjon der elevene kan jobbe med lærestoffet, samtidig som de kommuniserer og samhandler med medelever og lærere (Lave og Wenger, 1991; 2003).

«For min læring er det det sosiale aspektet jeg kjenner jeg vokser mest på med disse oppgavene. Samhold, å ha toleranse med de andre er det som en stor vinn for meg i et slikt prosjekt.» Student.

Dybdelæring handler om å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. (Udir, 2020; Sawyer, 2014). Ved å bruke stedet aktivt har en mulighet til å legge til rette for dypere læring. I lys av begrepet dybdelæring er også koplingen mellom kropp, følelser og tenkning særlig viktig (Dahl & Østern, 2019). Læring i autentiske omgivelser gir gode muligheter for å skape motivasjon og engasjement, og til å kople det kroppslige, følelsesmessige og teoretisk-kognitive.

«Det var veldig spennende og morsomt å lage organismen med Land art ut ifra et kunst og håndverksperspektiv. Så jeg lærte mye mer om organismen, samtidig som jeg lærte mer om forming.» Student

Erfaringer fra prosjektet

Studentene erfarer at deres deltakelse i prosjektet har relevans. Mestringsfølelsen de får mens de er utendørs ser ut til å være en uvurderlig erfaring for deres læring. Som lærere har vi spesielt lagt merke til en mental og fysisk flyt når studentene veksler mellom nøye observasjon og konstruksjon av samme organisme i naturmaterialer.

Denne flytsonen blir et rom der inngående læring finner sted og studentene tilegner seg kunnskap om den spesifikke arten ved å gjenskape den som en fysisk kunstnerisk objekt. Fagene naturfag og Kunst og håndverk utfyller hverandre, og studentene oppfatter den tverrfaglige tilnærmingen som helhetlig. Slik kan studentene bruke sine evner til å observere og delta i den kreative prosessen, jobbe med kroppen og trigge nysgjerrigheten gjennom utforsking og kreativitet. Gjennom å bruke Land art som kunstform fikk de anvendt sin teoretiske kunnskap om organismen, slik at den gav mening i en ny sammenheng.  Kunstneriske uttrykksformer legger til rette for en naturlig tilnærming til mer teoretiske fag, og det viser seg at lærerstudenter kan bli mer motiverte til å lære i alle tilkoblede fag.

Tverrfaglig praksis er viktig i et helhetlig perspektiv, og det er interessant å erfare hvordan alle fag henger sammen og at man kan samarbeide på tvers av fagområder for å gjøre undervisningen mer meningsfull. På denne måten skreddersys undervisningen bedre for den enkelte og fungerer for alle uansett forhold og forutsetningskunnskap (Stoll, Gårdvik, & Sørmo, 2017).

«Skulle noen gjøre dette prosjektet i skolen er det lett å kalle det for et tverrfaglig prosjekt. Vi kan se at både norsk, mat og helse, kunst og håndverk, naturfag og kroppsøving er relevante tverrfaglige samarbeidsfag.» Student.

Diktet om krabba Lars

Ei krabbe under steinen sat, (Carcinus maenas is a common littoral crab)
då ei marfloge innåt han spratt.
«Kan eg få sitte her med deg,
å vente på beire ver?»

For krabba Lars og marfloga Gro, (seaweed flea)
Dei vil ofte saman bo.
Under stein og tare log (laminaria eller kelp)
der vil dei gjerne gjemma seg.

Ja krabba Lars veit så inderleg vel,
at når Tjelden kjem med raske steg, (oystercatchers)
då er det best å gjemme seg.

Sol og regn dei er ikkje god,
då tykjer han langt meir om flo.
Då kjem han fram ifra sin stein
og pilar rundt på åtte bein.
Nu fær han ut på friartur,
å prøva på å få ei brur.

Og om han ikkje finner det,
så leiter han eit skjulested.
Kor han kan sitte trygt i ro
og vente mens lavvann atter
blir til flo.

Av Annveig og Vebjørn

Kilder

By, I.Å., Holthe, A., Lie, C., Sandven, J., Lunde Vestad, I. & Birkeland I. M.(2020). Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene. Helhetlig, integrert og forskningsbasert? Hentet 25.09.2020 fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/ea18f23415a14c8faaf7bc869022afc2/estetiske-laringsprosesser-i-grunnskolelarerutdanningene.pdf

Dahl, T., & Østern, T. P. (2019). Dybde//læring med overflate og dybde. I: Østern, T. P., Dahl, T., Strømme, A., Petersen, J. Aa, Østern, A.-L. & Selander, S. Dybde//læring-en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget.

Dewey, J. (2005). Art as Experience. London, GB: Penguin Books.

Kjelen, H. (red). 2015. Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2019). Strategi. Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold i barnehage skole og lærerutdanning. Hentet 24.09.2020 fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/praktiske-og-estetiske-fag-skal-styrkes-i-skolen-barnehagen-og-larerutdanningen/id2665832/

NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/

Sawyer. R. K. (2014). The Cambridge handbook of the learning sciences. 2nd Edition. Cambridge: Cambridge University Press

Stoll, K., Gårdvik, M., & Sørmo, W. (2017). Sea monsters conquer the beaches: Community art as an educational resource. A Marine Debris project. In P. Leavy (Ed.), The handbook of art-based research (pp. 455–476). New York: Guilford Press.

Stoll, K., Gårdvik, M., & Sørmo, W. (2018). Organisms, Land Art and In-Depth Learning. I T. Jokela & Coutts. G. (Red.) Relate North, Practising Place, Heritage, Art & Design for Creative Communities;. Lapin Yliopisto. (s. 176-187.

Tal, T. (2012). Out-of-school: Learning experiences, teaching and students’ learning. In B. J. Fraser, K. Tobin, & C. J. McRobbie (Eds.), Second International Handbook of Science Education (pp. 1109–1122). Springer Netherlands: Springer International Handbooks of Education 24. doi: 10.1007/s11191-014-9725-7

Udir. (2020). Dybdelæring. Hentet 22.09.2020 fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/

van Boekel, J. (2014). At the Heart of Art and Earth. An Exploration of Practices in Art-Based Environmental Education. Helsinki: Aalto University publication series.

Østergaard, E. (2017). Den estetiske erfaringens plass i naturfag. [The Aesthetic Experience`s Place in Natural Science]. Kunst og naturfag, Naturfag, 2017 (1), 18–21.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.

Godta