Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Den franske gatekunstneren Lor –K (f.1987), vil belyse overfloden av mat i vestens kultur gjennom skulpturer som hun plasserer i det offentlige byrommet i Paris. Bilde er hentet fra lor-k.com med tillatelse fra kunstneren.

Måltidet – en fortelling om mennesket

Mat som motiv i kunsten kan spores tilbake til de første billedfremstillingene i kunsthistorien, helt frem til dagens samtidskunst. Maten og kunsten har dermed en lang tradisjon sammen. Grunnen kan være at de har flere likheter enn forskjeller.

I løpet av 1700 tallets opplysningstid ble kunst og mat forent i et begrep: smak. Filosofer som David Hume, Alexander Baumgarten og Immanuel Kant utviklet fra 1750 retningslinjer for å kunne bedømme god eller dårlig kunst. På tross av filosofenes ulike teorier om kunstens natur, var de alle enige om at kunsten først og fremst var en sanselig opplevelse, hvor smaksdommen ble etablert som begrep i bedømmelsen av den gode kunsten.

På den andre siden går mat og måltidet ofte fra å være næring og nytelse for kroppen til å bli symbolikk som kunstnerisk motiv. I egyptisk kunst ble løken ansett for å være et symbol på evig liv med sine mange lag og runde form, mens kristendommen fremhevet eplet som et symbol på kunnskapens tre og menneskets syndefall.

Også i dagens samtidskunst er mat og måltidet ladet med komplekse tematikker og symbolikk, hvor dagens samtidskunst kan ha røtter helt tilbake til oldtidens fremstillinger. Når man undersøker kunstens mange fremstillinger av måltidet finner man uendelig variasjoner og tolkninger. Samtidig er det noen temaer som går igjen gjennom flere tusen år med menneskelig historie.

Kampen for tilværelsen

At mat har vært et viktig tema i menneskehetens eksistens bekreftes ved å se mot de tidligste fremstillingene i kunsthistorien. Et av de første motivene i kunsthistorien er nemlig mat – i hvert fall det man tenker mennesker spiste.

I huler fra Asia, Afrika og Europa finner man avbildninger av dyr i bevegelse, bisonokser, hester, hjort, villsvin, som man tror var dyr mennesker jaktet på. De eldste motivene er 35 000 år gamle og representerer de første eksemplene på bilder i kunsthistorien. Hvordan disse dyrene ble tilberedt vet vi dessverre ikke, men vi vet at menneskene kom tilbake til de samme hulene for å tegne og male dyr gjennom tusenvis av år. De kan derfor med stor sikkerhet leses som utvalgte steder hvor kunsten muligens hadde rollen som et ledd i et jaktmagisk ritual; det du fremstiller i kunsten vil du få i virkeligheten. Mat var dermed ikke bare et av de viktigste kunstneriske motivene i over 30 000 år, motivet handlet også om overlevelse.

hulemaleri

Hulemaleri fra Tassili n’Ajjer-fjellene

Natur som kultur

At tilgang til nok mat har vært et av menneskets største drivkrefter for overlevelse, kan være hvorfor mat og måltidet har stått så sentralt som motiv i kunsten. En annen grunn kan være at det vi spiser også forteller mye om hvordan og hvor vi lever. Hva vokser og gror der vi bor? Er tiden vi lever i preget av hunger eller overflod? Hva representerer maten utover å være næring?

Hva vokser og gror der vi bor? Er tiden vi lever i preget av hunger eller overflod? Hva representerer maten utover å være næring?

Et enkelt måltid som brød har for eksempel gjennom kunsthistorien reflektert både kultur, natur og mytologi. Noen av de tidligste fremstillinger av brød i kunsten finner man i den egyptiske kulturen som oppstår rundt 2500 år fvt. Omfanget av skulpturer av mennesker som baker brød reflekterer at korn og brød hadde en utvalgt plass i oldtidens Egypt, nesten som et slags hverdagsritual. Også i den egyptiske skapelsesberetningen vokste alt liv frem fra vann, jord og sol, som representerte gudommelige krefter på ulike plan. Skulpturene av mennesker som baker brød ble dermed både et bilde på et daglig ritual, som en konsekvens av fruktbare avlinger med nok mat, men også en gjenspeiling av skapelsen av alt liv på et mytologisk nivå.

Senere ble brødet videreført som et sentralt motiv i den kristne kunsten, hvor brødet symboliserte Kristi legeme, overvinnelsen av døden og til slutt evig liv. På tross av brødets lange historie er det i dag mer vanlig å kjøpe brød enn å lage det selv. Mange tradisjonelle oppskrifter er derfor gått tapt, og tilknytningen mellom maten vi spiser og naturen er for mange i dag en fjern forbindelse. Det ville den norske samtidskunstneren Eva Bakkeslett (f.1966) gjøre noe med. Etter et opphold i England hvor hun erfarte at de fleste kjøpte usunt og næringsfattig brød fremfor å bake selv, begynte hun å bruke brød som tema og material i sine kunstprosjekter. I filmen ”Alkymi” fra 2009 viser hun hvordan et brød blir til. Gjennom å filme kornet som vokser på marken, som høstes og blir til mel, før det til slutt havner i bollen og blir knadd som deig og stekt som brød, viste Bakkeslett hvordan mennesket fremdeles i dag er avhengig av naturen for næring og overlevelse. Bakkeslett mente prosjektet var nødvendig for å gjenopprette en kontakt mellom natur, mat og mennesker da hun opplevde at mange i samtiden har glemt sin egen matkultur og matens opprinnelse. Hennes tanker om mat som både kultur og natur knytter an til tidligere fremstillinger i kunsten.

Eva Bakkeslett med sin innbakte Masteroppgave i brødet. // Brød er kunsten som blir til på kjøkkenbordet. Foto: Clive Ardagh

Vitenskap og religion

I løpet av barokkens kunst fra 1500 tallet ble realistiske fremstillinger av mat og måltider et populært motiv gjennom sjangeren stilleben. Barokkens kunstnere malte mat fra både land og hav, ofte presentert i vakre borddekninger. Periodens kunst var særlig interessert i å utvikle et kunstuttrykk som kunne gjengi virkeligheten sanselig og realistisk, og med dagens blikk kan noen av fremstillingene av slaktede dyr virke støtende, men for barokkens mennesker var det ikke noe mellomledd mellom det man spiste og hvor det kom fra. Maten var likevel ofte ladet med en sterk symbolikk.

Barokkens malerier av frokost scener, handelsboder med dagens fangst, og fat med delikatesser, var et særlig foretrukket motiv i den nordeuropeiske kunsten. Fra 1517 spredte protestantismen seg i disse områdene og mat som kunstnerisk motiv ble et uttrykk med dobbel betydning. Maten ble presentert som fristende og vakker, men samtidig som et forgjengelig motiv, og man aner at måltidene i maleriene ikke vil vare evig, men til slutt bli til kompost eller jord.

Barokkens stilleben fremstiller det som gir liv, men formidler samtidig det motsatte; for akkurat som måltidet vil vi alle en dag forsvinne – og bildene reflekterer ofte temaet memento mori; husk at du skal dø. Motivet var et av de mest utbredte kunstmotivene i barokken, og understreket at man også måtte tenke på livet man skulle leve etter døden, selv om man var omgitt av gode måltider og vakre gjenstander.

At de barokke måltidene gjennom kunsten representerte både det symbolske og vitenskapelige reflekterer periodens verdensbilde, som var styrt av den bibelske skapelsesberetningen, men samtidig hadde en sterk vitenskapelig orientering. I 1628 publiserte legen og forskeren William Harvey sine oppdagelser rundt hjertet, som han mente var en muskel som pumpet blodet rundt i kroppen.  Når han først viste gjennombruddet til en kollega skal kollegaen ha utbrutt; ”Jeg ser det, men jeg tror det ikke!” I barokken var livet og døden helt sentrale temaer i både vitenskap og religion, og måltidet et motiv som kunne reflektere både næring, sanseopplevelser og forgjengelighet.

Kunstneren og regissøren Sam Taylor Woods (f.1967) film Still life fra 2001 tar opp denne tematikken inn i vår tid, hvor hun bruker mat og måltidet som et motiv knyttet til både liv og død.  I filmen hennes ser vi en skål med frukt som blir filmet mens det sakte råtner bort. Tiden i filmen er skrudd opp i hastighet noe som gjør at vi ser hele prosessen på bare 3,5 minutter. Fremstillingen er på en og samme tid vakker, poetisk og vemodig, og viser hvordan mat i kunsten også i dag ofte er en tematikk over både livet og døden.

Mat som populærkultur

I 1962 fremstilte Andy Warhol sine 32 nesten identiske malerier av Cambells soup på boks. Hermetisert mat var et moderne fenomen også i Warhols tid, hvor metoden sikret en forsinkelse i den naturlige nedbrytningsprosessen i maten. Suppene fremstilt i Warhols kunst kunne derfor holde i flere år, og ble raskt en populær rett i den amerikanske kulturen. Warhol selv uttalte at han spiste Cambells soup hver dag i en periode i livet, noe han nok ikke var alene om i USA.

Warhols suppemotiver minner gjennom fremstillingen mye om reklame og reflekterer hvordan den moderne tidens mat ble presentert for forbrukeren. Det er langt mellom barokkens overdådige matfat til de enkle suppeboksene fremstilt av Warhol, samtidig handler begge uttrykk om måltidet som en sjanger som er folkelig, som appellerer til alle samfunnslag og som selger som motiv. Warhols suppebokser akkurat som barokkens stilleben knyttet også an til kulturen den var en del av og fikk dermed en større betydning utover å være kun ett motiv, de ble også et bilde på en kulturell identitet.

At de var hermetiserte har blitt tolket som et fravær av død, i hvert fall kan man si at det gir kjøperen et dårligere inntrykk av hvilke råvarer suppene er laget av, og hva som skjer med dem etter at de er gått ut på dato. I Warhols kunst er det heller omslaget som er i fokus fremfor måltidets ingredienser. Han presenterer gjennom sine motiver det moderne stilleben hvor matens utgangspunkt et fullstendig fjernet til fordel for emballasje og design som ikoniske merkevarer.

Det etiske og politiske måltidet

Også fravær av mat kan si noe om en periode eller et kunstnerisk motiv, og har særlig en politisk tradisjon i kunsthistorien. Å ha nok mat har tidligere som i dag vært knyttet til en privilegert posisjon, både i livet og i kunsten. Man kan snakke om mat som et uttrykk for makt i noen sammenhenger. I den romerske antikken utsmykket de rike romerne villaene sine med mosaikker og veggmalerier hvor mat ofte var et foretrukket og utbrodert motiv. Motivet uttrykte både velstand og luksuriøse måltider, som ikke alle hadde tilgang til. Til sammenligning viser malerier fra 1700 tallet og det franske hoffet i Versailles privilegerte mennesker i vakre klær som nyter uendelige pikniker, i landskap som fremstilles som paradis på jord. Når man vet at store deler av befolkningen utenfor hoffet sultet og manglet mat setter det motivene i et annet lys.

Fra midten av 1800 tallet vokser det gradvis frem en politisk sosialisme, som skal påvirke kunstnerne til å velge nye motiver hentet fra virkeligheten. I Vincent Van Goghs (1853 – 1890) verk Potetspiserne fra 1885 ser man en gruppe mennesker samlet rundt et bord i et mørkt trangt rom , hvor de kun har poteter å spise. Motivet kan leses som en del av en retning kalt realisme eller naturalisme hvor den norske kunstneren Christian Krohg (1852 – 1925) også var en sterk representant. I hans maleri ”Kampen for tilværelsen” fra 1889 avbildet han en gruppe fattige mennesker på gaten i Kristiania som venter i kø for å få tak i gårsdagens brød. De er mange og kjemper om plassen fremst i køen, men hånden som rekker ut brødet har bare ett å tilby. Disse maleriene viser begge hvordan fravær av mat i et kunstverk også reflekterer måltidet som et tema i tiden, i denne sammenhengen som uttrykk for fattigdom og industrisamfunnets utbredte klasseforskjeller.

Potetspiserne, 1885 av Vincent van Gogh

I dag er mat også ujevnt fordelt mellom land og områder, hvor det i vesten ofte er stor tilgang til mat, og hvor mye mat også kastes.

I dag er mat også ujevnt fordelt mellom land og områder, hvor det i vesten ofte er stor tilgang til mat, og hvor mye mat også kastes. Den franske gatekunstneren Lor –K (f.1987), vil belyse overfloden av mat i vestens kultur gjennom skulpturer som hun plasserer i det offentlige byrommet i Paris. Gjennom funnede materialer som madrasser og skumgummi, lager hun naturtro måltider i store versjoner som hun plasserer på fortau og gater der folk ikke kan unngå å se dem, eller rett og slett snubler over dem (!). Matskulpturene er ofte fargerike og ser veldig fristende ut, men fremfor å forføre ønsker kunstneren først og fremst å sette søkelys på avfall og gjenbruk, hvor kasting av mat er både et etisk problem og et miljøproblem i vestens kultur i dag.

«Eat me» LOR-K

Hva mennesket har forbundet med et måltid, og hvordan det har blitt presentert gjennom kunsthistorien, er ulikt i perioder og kulturer. Mat og måltidet er et tema som på en og samme tid er universelt, ved at det fins i alle tider, men også veldig kulturelt betinget, da tiden ofte knytter sine ideer til hva det skal være.

Gjennom kunsthistoriens tolkninger og fremstillinger av måltidet som motiv, kan man se at måltider i kunsten ofte sier noe om hvem vi er og perioden vi lever i, men også noe om idealer, håp og drømmer, altså noe om hvem vi ønsker å være.

Måltidet i kunsten er dermed både en gjenkjennende tematikk og en variert fortelling. Men først og fremst er det et tema og et motiv som forteller noe essensielt om menneskets plass i historien.

 

 

 

Tilleggsressurser

13. mar 2018 · Kunstpodden
Hvordan blir måltidet påvirket av at det serveres på tallerkener laget av en kunstner? Hvorfor legger så mange av oss ut bilder av maten vi spiser? Og hvorfor var fisk, som var foret med slaver, en delikatesse blant romerske keisere?

Kunstpodden – Måltidet 

 

Filmen som refereres til i artikkelen. «Still Life» av Sam Taylor-Wood

 

Relaterte ressurser

Måltidet som pedagogisk arena

I den nye rammeplanen for barnehagar har mat og måltid fått ein tydelegare plass. Dette heftet er utvikla av åtte nasjonale senter,...

Kan luft være kunst?

«Kunst kan lages av alt», sa jeg på en workshop med to 3. klassinger. «Ikke luft», svarte en gutt kjapt....

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.