iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold

Lek og rytmer med naturen som klasserom

gutt spruter vann i bøtte

Foto: Ytrebygda barnehage/KKS

Et musikkprosjekt gjennomført i barnehagen som er videreutviklet og tilrettelagt undervisning i musikk, norsk og naturfag på småtrinnet i grunnskolen, 1. – 4. trinn.

I dette undervisningsopplegget er det liten bruk av tradisjonelle musikkinstrumenter og hovedfokuset er på naturens egne lydkilder. Trepinnefiguren Rytmos følger barna på deres oppdagelsesferd etter rare, fine, høye og mørke lyder. Opplegget vektlegger språkopplæring gjennom musikalske virkemidler og er spesielt egnet for barn som ennå ikke behersker norsk.

Bakgrunn

I barnehagens prosjekt med «Rytmos på klangsafari» finner vi et utvidet musikkbegrep. Det er liten bruk av tradisjonelle musikkinstrumenter og hovedfokuset er på naturens egne lydkilder (vann, stein, tre, luft). I tillegg vektlegges språkopplæring gjennom musikalske virkemidler.

I «Rytmos på klangsafari» følger vi barnehagens oppdagelsesferd i naturens musikalske landskap sammen med barnas egen trepinnefigur, Rytmos. Barna, personalet, Rytmos og musikeren Terje Isungset utforsker rare, fine, høye og mørke lyder i vann, tre og stein.

Mange av barnehagens prosjekter er forankret i lyd- og musikkopplevelser, drama, dans, lek og forming. Barnehagens grunnholdning er at musikk virker samlende og skaper tilhørighet på tvers av kulturelle og språklige barrierer. Tidligere pedagogisk konsulent Kjell Inge Øksendal sier at musikk er en fin inngangsport til å kommunisere med fremmedspråklige barn som ennå ikke behersker norsk. Den nonverbale kommunikasjonen man møter i musikkens univers, gir ifølge Øksendal, disse barna gode felleskapsopplevelser som de kan bygge videre på i mer spesifikk språktrening. Barnehagen erfarte at det etter prosjektet ble lettere å leke og utforske nye områder i musikk og andre fag, og at barna ble mer verbale i sin kommunikasjon. Barna oppdaget også at de kan leke med hverandre på tvers av språkbarrierer og andre forskjeller.

Dette er momenter som har stor relevans i en skolesammenheng. Mange skoler bruker musikk aktivt som et verktøy i arbeidet med å inkludere flerkulturelle barn i sin hverdag. Prosjektet «Rytmos på klangsafari» kan være et supplement i dette arbeidet og tilnærmer seg musikkfaget på en lekende og ufarlig måte.

barn lleker med trepinner
Foto: Ytrebygda barnehage, Bergen

Forberedelser

Bestem hvor lang tid som kan settes av til opplegget. I barnehagen ble prosjektet gjennomført over ca. fire måneder og man tok seg god tid til å gå i dybden av de ulike oppgavene. Her vil det formidles som et kortere opplegg, men vi anbefaler å lese hele gjennomføringen av prosjektet i læreboken «Kunst, kultur og kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen» (Tilleggsressurser). Kanskje kan man også på din skole gjennomføre dette som en fast del av undervisningen eller som et prosjekt over for eksempel et halvt år?

Hvis læreren ikke har musikkfaglig kompetanse, anbefales det å tilknytte seg en musiker eller andre med en slik fagkompetanse.

Tilpasset opplæring

Opplegget egner seg for alle elever og gir læreren gode muligheter for å tilpasse undervisningen til de ulike behovene i elevgruppa. Er spesielt egnet i undervisningen av barn med flerkulturell bakgrunn som ennå ikke behersker norsk.

1.og 2. time

Samling på klasserommet: Vekk barnas interesse og nysgjerrighet gjennom å utforske spennende lyder inne i klasserommet. Musikk baserer seg jo på mange forskjellige lyder, men hva kan lyd egentlig være? La barna blåse i femstemte vannflasker, lek at ballonger spiller tuba, skap vibrasjonslyd med linjal mot pult, blås med papir, gnu fuktige fingre mot tavla. Her er det bare å slippe fantasien løs!

Trefigur som står i vannet.Foto: Ytrebygda barnehage, Bergen

3. og 4. time

Jakt på orginale lyder: Med nysgjerrigheten vekket drar dere
sammen ut i naturen for å jakte på orginale lyd- og klangkilder. Introduser oppdagelsesferden med å bli kjent med Rytmos: En trefigur som læreren/klassen kan lage av for eksempel en einerbusk. Spør barna om han kan følge dem på ferden!

Eksempler på lyd- og klangkilder i naturen: Tykke og tynne trepinner som barna samler inn og tar barken av. Kanskje kan de bli til en uro som lager lyd i vinden? Oppsøk vann som lydkilde: La elevene fylle glass og stålkjeler med vann eller dra til et vann i nærheten av skolen. Kan vannet ha forskjellige skvulpelyder? Kanskje vil Rytmos bade og lage artige lyder i vannet? Boble- og sprutelyder kan også fenge. Utforsk luftens ulike klangkilder gjennom å lytte til bladenes sus i trærne og lag «hylelyder» med brede gresstrå.

to barn med stein og steinhelleFoto: Ytrebygda barnehage

5. og 6. time

Barna lager sin egen musikk: Tilbake på skolen lærer elevene om musikkens grunnelementer (Kontraster): Stillhet – lyd, sterkt – svakt, lyst – mørkt, langsomt – hurtig, rytmisk – svevende. Ta utgangspunkt i barnas lydopplevelser i naturen. De kan videre lage sine egne instrumenter av materialene de har funnet i naturen og om skolen har det tilgjengelig, kan elevene også prøve ut instrumenter i tre, skinn og metall.

barnehender med vann
Foto: Ytrebygda barnehage, Bergen

7. og 8. time

Det nonverbale språket i musikken: Ha en felles musikksamling hvor barna deles inn i fire grupper hvor de spiller sammen i ulike konstellasjoner. Bruk både egne og skolens instrumenter. Legg spesielt vekt på temaene nonverbal kommunikasjon og oppmerksomhetstrening. Tegngivning uten ord (dirigering) og total stillhet (lytting) er her gode stikkord. Barna kan også lære seg tegn på hvordan man starter og avslutter et musikalsk forløp. Rytmos er selvfølgelig med og lytter til barnas musikk.

mange barn samlet med instrumenter på veggenFoto: Ytrebygda barnehage, Bergen

Vurdering av elevenes læringsprosesser og arbeid gjøres i selve undervisningen. Elevene kan i arbeidet vurderes av lærerne, seg selv og i grupper gjennom
for eksempel samtaler om materiellvalg, fremgangsmåte og produkt. Vurderingen sees i sammengheng med elevens evne til å vurdere sin egen innsats og sitt eget arbeid på en konstruktiv måte. Dette settes i sammenheng med de målene som læreren har satt for undervisningen og for gjennomføringen av opplegget.

Det opprinnelige barnehageprosjektet er beskrevet i læreboka ”Kunst, kultur og kreativitet – Kunstfaglig arbeid i barnehagen” (Fagbokforlaget 2011, side 210-216).

«Veslefrikk – Nasjonal satsing på komponering av musikk med barn og unge», Skapende musikkaktiviteter for barn og ungdom

Bergen kommune: «Befo – Flerkulturell opplæring» og satsingen «Fra musikk til språk» – fokus på musikk og flerspråklig utvikling i barnehagen. Har overføringsverdi til skole.

Fordypningsoppgaver

Knytt en profesjonell musiker til prosjektet og planlegg sammen med han/hun en avsluttende konsert for hele skolen eller foreldrene. Kanskje vil musikeren komme med innspill som beriker elevenes tilnærming til lyder og til det å lage egen musikk?

Prosjektet kan også kobles til andre fag gjennom et tverrfaglig samarbeid med andre lærere: I kunst og handverk kan man lage kostymer og kulisser til konserten, i norsk er det mulig å dramatisere deler av opplegget gjennom muntlig og skriftlig formidling. Elevene tilnærmer seg regning som grunnleggende ferdighet gjennom å telle slag og takt. I naturfag kan læreren snakke med barna om hvordan musikkinstrumentene kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft.

Vis bilder og spill musikk med vekt på klang, rytme og instrumenter fra andre kulturer enn den norske. Velg eksemplene med tanke på elevgruppens kulturbakgrunn. Kanskje kan noen av barnas foreldre hentes inn som ressurser her?

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.