Lefsebakst som levende kulturarv
Gjennom praktiske oppgaver får elevene gjennom dette undervisningsopplegget i valgfaget levande kulturarv kjennskap til mattradisjonen lefsebakst. Arbeid med lokale tradisjoner og overføring av kunnskap fra eldre til yngre, er et sentralt tema i opplegget som Roverud skole ved Bjørn Ivar Lien har utarbeidet i samarbeid med Kunst og kultursenteret
Utarbeidet av Roverud barne- og ungdomsskole ved lærer Bjørn Lien i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.
Tidligere Roverud barne- og ungdomsskole* gav elevene på 8. trinn tilbud om valgfaget ”Levande kulturarv” i 2014-2018. En sentral del av dette valgfaget er overføring av kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid med lokale lag og foreninger som viderefører lokale tradisjoner.
Skolen ligger geografisk slik til at de har nærhet til tradisjonell bygdekultur og den skogfinske minoritetskulturen på Finnskogen. Lefsebaking er en levende tradisjon i lokalmiljøet på Roverud og sterkt forankret i den skogfinske minoritetskulturen. Fra gammelt av var dette en måte å ta vare på de rike korn- og potetressursene i distriktet langs Glommas elveløp og i de dype skoger. Tidligere ble lefsene stekt på jerntakker varmet opp av vedfyring. I dag sørger elektrisitet for varme i takkene, og dermed er det nå enklere å få jevn varmefordeling.
Å beherske kunsten å lage tynne og gode lefser ble vel ansett, og de flinkeste kvinnene i bygda reiste gjerne rundt og hjalp til på gårdene i regionen. Disse ble kalt ”bakstkjerringer”. Det er denne tradisjonen Roverud barne- og ungdomskole ønsket å gi sine elever et innblikk i, samt dele med andre i KKS sin ressursbase.
Undervisningsopplegget kan brukes til å få bedre kjennskap til lefsebakst og kulturen rundt det, men kan også knyttes til den skogfinnske kulturen. Under «tilleggsressurser» finner du fordypnigsoppgaver og fagstoff som er med på å forankre opplegget inn mot den skogfinnske kulturarven og begrepet immateriell kulturarv. Opplegget kan også kjøres over lengre tid som et utvidet prosjektarbeid hvor flere fag og tema kobles inn.
* Skolen ble i 2018 en ren barneskole
Målsetting
Eleven skal:
- Lære praktiske ferdigheter knyttet til lefsebaking
- Kjenne til framgangsmåten for å lage lefser og kunne utføre dette
- Ha kjennskap til bakverkets plass i lokal tradisjon
- Oppleve formidling og samhandling med aktører i lokalmiljøet som står for videreføring av lokale tradisjoner
- Samarbeide om planlegging og praktisk gjennomføring av matlagingen
Valgfaget utgjør to timer ukentlig og for å få utnyttet disse timene best mulig på årsbasis, organiserte Roverud barne- og ungdomsskole det slik at de hver tredje uke hadde en full skoledag (6 timer) satt av til valgfag. Da var det mulig å bruke dagen på utflukter, eller bruke tid på skolekjøkkenet slik at man kan planlegge, lage og smake på maten man tilbereder.
Prosjektet ”Lefsebaking” ble til i samarbeid med Brandval Bygdekvinnelag. Fire kvinner fra bygdekvinnene gjorde de nødvendige innkjøpene, og de stod for den praktiske opplæringen i lefsebaking.
Ved oppstart ble først bakverket lefse satt inn i en historisk sammenheng av representantene fra Brandval Bygdekvinnelag. Deretter foretok de en gjennomgang av oppskrift og framgangsmåte. Elevene ble delt inn i små grupper (2 og 3) og fordelt på kjøkkenstasjonene med en bygdekvinne på hver. En av bygdekvinnene demonstrerte fremgangsmåten.
Oppskrift
1 kg potet Beate (andre sorter kan brukes)
2 dl hvetemel
0,5 dl fin rug
ca. 1 ts salt
Framgangsmåte:
Potetene kokes og males – helst 2 ganger når de er varme.
Jo seigere potetmassen er, jo mindre mel bruker en, og jo bedre blir lefsene.
Potetmassen dekkes så den holder seg myk. Når den er kald, elter en med lette tak mel inn i hvert emne. Rugmel gir mykere lefser enn bare hvetemel.
Lefsene bakes tynne, med riflete kjevle, og stekes på varm takke. Bruk en trinse til å snu lefsa ofte. Det sies: Lefsa skal være mer i lufta enn på takka.
Mens potetene ble kokt, fikk elevene litt teori om lefsesteking. En gammel kjøttkvern ble vist fram sammen med noen kjevler/trinser av forskjellig slag og størrelse. Det ble også fortalt at man ikke trenger takke for å steke lefser. Ei steikepanne gjør nytten. Ett tips som elevene også fikk med seg fra bygdekvinnene var som følger: Kok rikelig med poteter en dag (helst Beate/Asterix) til middag, blir det igjen, mos de og bland med litt mel og salt. Kjevle og stek stomp/lompe. Dette var noe moren til en av bygdekvinnelagets representanter ofte gjorde.
Elevene tok seg av skrelling og maling av poteter. Her ble det anvendt en elektrisk mixmaster. En av bygdekvinnene uttalte at ”Vi må følge tiden, og i dag er «tiden» kostbar. Alt skal gå så fort”.
Etter at alle lefsene var stekt, dekket elevene på bordene, kokte vann til te og satte fram pålegg, i form av smør, G35, honning og sirup.
Deretter fordelte bygdekvinnene seg på gruppene, og sammen spiste og snakket voksne og ungdom sammen med utgangspunkt i maten og dagen på kjøkkenet.
Avslutningen var som vanlig å rydde, vaske og etterlate kjøkkenet slik man fant det, samt en kort evaluering av dagen.
Evaluering
I følge Roverud barne- og ungdomsskole var dette en skoledag med et annerledes innhold for elevene og andre voksenpersoner som stod for opplegget i samarbeid med læreren i faget. Denne kombinasjonen gav svært god voksentetthet, nær og god oppfølging av elevene underveis i arbeidsprosessen, og en flott avslutning på opplegget med god tid til å spise maten elevene hadde lagd, samt dialog med representantene for en lokal organisasjon som står for kulturformidling.
Elevene opplevde svært god mestring. Alle fikk til å lage gode lefser, og veiledningen fra de voksne fungerte svært godt. Samarbeidet mellom elevene var positivt og målrettet, og gjennom denne skoledagen ble delmålene som beskrevet over oppfylt.
Følgende tilleggsressurser er ikke nødvendig for å gjennomføre undervisningsopplegget, men er ment som støtte om man ønsker å gå dypere inn i temaene lefsebaking og skogfinsk kulturarv. Nederst på siden finner du også forslag til fordypningsoppgaver.
Skogfinnenes mat og levemåte
Trysilforlaget har gitt boken I svedjerøkens rike om skogfinnenes mat og levemåte. Her finner dere en tekst som forlaget selv har skrevet om boken og litt informasjon om skogfinnenes bakgrunn som kan vær til hjelp med å løse oppgavene i undervisningsopplegget
trysil-forlaget.no/svedjerokensrike.htm
”En levande finnskog – vårt felles ansvar”
En sluttrapport som beskriver den skogfinnske kulturarven på norsk og svensk side. Roverud skole har b.l.a vært med i arbeidet med rapporten.
Les rapporten her- En levande Finnskog (25,3 MB)
”Kulturrådets arbeid med immateriell kulturarv”
kulturradet.no/immateriell-kulturarv
Digital formidling av skogfinsk kultur og historie
Undervisningsopplegg om den skogfinske kulturen utarbeidet av Glomdalsmuseet og Norsk skogfinsk museum.
glomdalsmuseet.no/formidling-av-den-skogfinske-kulturarven
Nettverk for skogfinske interesser i Norge
Norsk tradisjonsmat- slik baker du lefse
norsktradisjonsmat.no/tradisjonsmatskolen/slik-baker-du-lefse
Fordypningsoppgaver
Lefsebaking/Matkultur
Elevene fordeler seg i grupper og gjør søk i kilde- og støttemateriellet som både følger dette opplegget og som finnes på nett og i bibliotek. Undersøk følgende:
- Finnes det ulike lefsetyper i Norge? Lag en tekst som beskriver forskjellene.
- På hvilken måte kan lefsebaking si noe om lokal kultur og lokale tradisjoner? Gi eksempler.
- Er det noen særegne baketradisjoner/bakverk på din hjemplass? Finn en person i lokalmiljøet som har god kunnskap om lokale baketradisjoner. Intervju personen. Forsøk å få frem (utforske), samt formidle historier som sier noe om tradisjoner og lokalhistorie.
Skogfinsk kultur
Skogfinnene har vært en nasjonal minoritet i Norge siden 1998. Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommerne etter finner som innvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet og videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene. I 1640-årene kom innvandringen til Norge i gang for alvor. Finnene slo seg i hovedsak ned langs svenskegrensen fra nordre Østfold til Trysil, mens en del etter hvert bosatte seg så langt vest som i Buskerud og Telemark. De fleste som kom, var født i Sverige. Områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt Finnskogen, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at språket enkelte steder var i bruk helt til midten av 1900-tallet (Kilde: Store norske leksikon).
Roverud skole, som dette ”Lefsebake-prosjektet” kommer fra, ligger i et geografisk område som har tilknytning til den skogfinnske kulturen og har derfor en del kunnskap om denne kulturen. Mange i Norge har derimot ingen eller liten kunnskap om skogfinnene. Her er derfor noen arbeidsoppgaver som kan bidra til å øke kunnskapen om minoriteten. Oppgavene kan løses i grupper og elevene kan presentere svarene for klassen i form av muntlige presentasjoner, tegninger/plakater og skriftlige fremstillinger.
Les tilleggsressursene svar på følgende:
- Hva ligger i betegnelsen ”Skogfinner” og hvor bosatte de seg opprinnelig? Beskriv noen trekk ved skogfinnenes tradisjoner og levemåte fra gammelt av. Hvordan er den skogfinnske kulturen synlig i dagens samfunn?
- Lån boken ” ”I svedjerøkens rike” på et bibliotek og finn ut hva som var spesielt med skogfinnenes mattradisjoner.
- ulturrådet i Norge har fått ansvaret for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Hva er definisjonen på begrepet immateriell kulturarv og hvilke fem temaområder nevnes spesielt i konvensjonens artikkel 2
Hvordan kan den skogfinnske minoriteten sin kultur og tradisjoner knyttes til den immaterielle kulturarven?