iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold

Fra BarneLabben 2018: En kattekanin i leire og dialog mellom kunstner Siri Kollandsrud og noen av deltakerne. Foto: H. Hermansen

Kunst i natur – Barnelabben 2018

Respekt for naturen, estetiske læringsprosesser, glede og mestring møter ungene som får utfolde seg i og med naturen som inspirasjon. BarneLabben er et unikt tilbud man kan la seg inspirere av ved skolestart!

Tekst og foto: Hilde Hermansen

«Se! En kattekanin som står på ski uten å ha ski!». Utropet kommer fra Sigrid, 10 år. Sigrid har vært på Kjerringøy og deltatt på BarneLabben 2018 sammen med 12-13 andre barn. I løpet av fire flotte augustdager har ungene, under veiledning av profesjonelle kunstnere, jobbet kreativt med ulike materialer i det spektakulære naturlandskapet.  KKS har vært så heldige å få følge barn og kunstnere en av disse dagene.

Barnelabben og K-lab

Initiativtaker og leder av BarneLabben, kunstner Ane Øverås, har i en årrekke invitert barn og unge til Kjerringøy for å delta i dette unike tilbudet. BarneLabben gjennomføres rett etter at Kjerringøy Land Art Biennale, K-Lab, er avviklet. Også K-Lab er initiert av Øverås og ble første gang gjennomført i 2007. Gjennom K-Lab inviteres nasjonale og internasjonale kunstnere til å komme sammen for å jobbe med og i naturen en drøy uke. Resultatene av de kunstneriske prosessene vises som vakre, sterke og forunderlige verk i naturlandskapet. Det er noen av disse verkene, og kunstnerne bak dem, ungene møter når de deltar på BarneLabben. Her får ungene oppleve kunst i natur, Land Art, de inspireres av kunstnerne som står bak verkene og de får selv utfolde seg skapende.

Rodrigo Ghattas, Karen Nesta Macher, Siri Kollandsrud og Ane Øverås.
I år var Rodrigo Ghattas, Karen Nesta Macher, Siri Kollandsrud og Ane Øverås de kunstneriske veiledere som inspirerte og formildet erfaringer til ungene. Foto: HH og Bill Wei

Å skape i natur

Respekt for naturen er selve fundamentet i tenkningen rundt BarneLabben. Alle aktivitetene foregår ute, bare naturmaterialer benyttes og i alt skapende arbeid tas det hensyn til de naturgitte omgivelsene. Her skal ungene kunne komme og jobbe fritt i kreative prosesser og lære om naturmaterialer, håndverksteknikker og redskapsbruk. Gjennom Barnelabben er det også en målsetning at ungene skal oppleve stolthet, glede og mestring.

Om å vandre med stener og undres over sirkler

Da KKS fulgte BarneLabben, tirsdag 14. august, startet dagen med utforsking av noen av verkene fra årets K-Lab. Inspirert av kunstneren Jason Lims (Singapore) undersøkelser, Daily Koan, valgte ungene ut en sten, la den på hodet og vandret stille rundt i omgivelsene. Lims oppfordring om å sentrere kroppen, bli oppmerksom på omgivelsene og forsøke å oppleve sin egen kropp som del av naturen, ble formidlet av Ane Øverås. I løpet av denne lille økten fikk ungene utfordret balanseevne, konsentrasjon og samspill og var klare for dagens eventyr.

Barn og voksne ser på Hebe Camilla Waters sirkulære verk, Encoutering Vegetal beings, som er laget av hvite steiner som ligger på bakken.
Deler av Jason Lims kontemplative undersøkelser til venstre, foto Jason Lim. Utforsking av Hebe Camilla Waters verk, Encoutering Vegetal beings, foto: HH

Gjennom busk og kratt bar det videre til Hebe Camilla Watnes verk, Encoutering Vegetal beings, basert på sirkelen som form. Watne hadde tatt utgangspunkt i et einerkjerr med sirkulær form og tydeliggjort formen ved å legge et teppe av tang under kjerret. «Det er fordi så mange einer døde i løpet av den harde vinteren og tangen gir næring til plantene», kommenterte en av ungene. Ja, så ble det grunnet en stund på dette da, med at tangen inneholder næringsstoffer som brytes ned og kan nyttiggjøres av einebærbuskene.

Ved siden av einerkjerret hadde kunstneren brukt sin egen kroppslengde som måleenhet og konstruert en perfekt sirkel av hundrevis av steiner. Sirkel, sirkel, sirkel, men hvorfor lager vi egentlig sirkler i naturen? Ungene undret seg over dette en stund før spørsmålet om hvordan man kan konstruere en så stor sirkel uten passer og linjal kom opp. Og tenk at det kan man klare bare ved å bruke en pinne + tråd!

Så ble oppmerksomheten rettet mer mot de formalestetiske virkemidlene. Ungene observerte at steinene ikke var tilfeldig organisert, men ordnet i en bestemt sammensetning eller komposisjon. Kontraster i form, størrelse, farge og overflate ble oppdaget og undersøkt både visuelt og taktilt.

Forunderlig var også opplysningen om at kunstneren hadde samlet frø fra blomster og strå i nærområdet og sådd disse under steinsirkelen. Slik var ikke kunstverket avsluttet eller «ferdig», men ville stadig endre seg år for år og til slutt kanskje forsvinne tilbake til naturen?

Opplevelse, innlevelse, frydefull utfoldelse og deltakelse

I møte med et mangfold av Land Art fikk ungene bl.a. innblikk i de ulike kunstneres intensjoner, materialbruk og måter å konstruere form på. Opplevelsene inspirerte og åpnet opp for spontan kreativ utfoldelse. Ungene gikk uoppfordret i gang med å samle kvist, mose, bær, steiner og blader og organiserte materialene på forskjellige måter. Form, farge, mønstre, abstrakte geometriske og organiske figurative uttrykk ble til gjennom dialog med kunstnerne. Noen jobbet alene mens andre samarbeidet med flere.

«Hvis jeg ser noe fint rundt meg så prøver jeg å få det til å passe inn, liksom». Uttalelsen kom fra Sigrid som strukturerte ulike materialer ut fra et midtpunkt, sirkulært.

I fjæra utforsket noen av ungene leire som materiale. Ved å grave dypere erfarte de at leira ble reinere og fastere. De erfarte også at leira var «kort» og vanskelig å forme. Urenheter ble plukket bort og leira knadd for at den skulle bli smidig og formbar. Denne erfaringsbaserte kunnskapen om leiras egenskaper er det vanskelig å tilegne seg i en ordinær undervisningssituasjon. Ute under åpen himmel ble kunnskapen imidlertid en naturlig og nødvendig konsekvens av ungenes skapende prosesser.

Barnehender som legger grønne blader i en sirkel.
«Hvis jeg ser noe fint rundt meg så prøver jeg å få det til å passe inn, liksom.» Sigrid, 10 år. Foto: HH

«Jeg har fått litt hjelp av pappa til å spikke», måtte 5-årige Arthur Nikolas innrømme, men var ikke mindre stolt over å kunne skyte seljepilen sin i en perfekt bane ved hjelp av buen han hadde laget.

Hender som former leire. Barn som bygger med kvister og grener. Gutt som skyter med egenprodusert pil og bue.
Materialer bearbeides med ulike verktøy og form konstrueres. Til høyre Arthur Nikolas med pil og bue. Foto: HH

Under kyndig veiledning fikk ungene hjelp av Rodrigo til å behandle kniv, sag og øks på forsvarlig vis. I et større samarbeidprosjekt jobbet flere av ungene med en arkitektonisk konstruksjon der verktøybruk, teknikk- og materialbruk fortløpende ble diskutert. Hvordan komme fram til gode løsninger knyttet til bærende konstruksjoner, lysinnfall, døråpning og tett tak? Spennende dialoger utspant seg, og en av ungene konkluderte med at «samarbeidet har gått ganske bra og dette blir fint. Aller mest i sol!».

Etter fire intensive timer ble hver dag avsluttet med utendørs utstilling og muntlig presentasjon. Ungene reflekterte over materialbruk, teknikker og intensjoner og fikk komme med spontane innspill til egne prosesser og produkt. Pernille, 8 år, forklarte oppbyggingen av en skål i leire og avsluttet med: «Ser dere nøye etter vil dere oppdage tre små perler som jeg fant i et blåskjell!».

Hvorfor tre små perler kan være så viktige

Respekt for naturen, undring og utforsking er kjernepunkter i BarneLabbens filosofi, ifølge Ane Øverås. I naturlandskapet på Kjerringøy gis ungene muligheter til å møte kunstverk in situ[1], og under veiledning fra profesjonelle kunstnere genereres undring, nysgjerrighet og skaperglede. Det som utspiller seg mellom lyngrabbene og i fjæra er estetiske læringsprosesser i praksis. Gjennom kroppslige, sansemessige erfaringer og lek med ulike problemstillinger tilegner ungene seg ny kunnskap. Slik åpnes det også opp for bearbeidelse av det usigelige, det non-verbale, ved at opplevelser og inntrykk omsettes til konkret visuell form man sammen kan reflektere og kommunisere rundt.

«For noen elever er det nettopp gjennom rikere sansemessige opplevelser at de får aha-opplevelser som er nødvendige for at læring skal foregå», sier professor i drama, Tor-Helge Allern (2011, s. 11). Allern understreker betydningen av å ikke isolere estetiske læreprosesser bare til kunstfagene, men legge til rette for sanselige erfaringer også innen fagområder som matematikk, naturfag, samfunnsfag m. fl., som han mener preges av det han kaller cerebrale læringsprosesser (2011, s.9).

Jamfør Overordnet del – verdier og prinsipper i grunnutdanningen ses nettopp estetiske læringsprosesser som en forutsetning for elevenes danning og identitetsutvikling. I denne delen av læreplanverket fremheves det bl.a. at det å «lære om og gjennom skapende virksomhet utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter og til å løse problemer og stille nye spørsmål (2018, s. 8). Kreativ problemløsning og kritisk tenkning er nettopp kompetanser det skal arbeides mer med i den norske skolen, jamfør Meld. St. 28. Dette vil helt sikkert nedfelle seg tydeligere gjennom den pågående fagfornyelsen.

Som del av fagfornyelsen skal det også i alle fag arbeides med tre tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. For å relatere disse store og omfattende begrepene til konkrete læringssituasjoner vender vi tilbake til det som utspant seg på Kjerringøy noen augustdager, 2018. Ved å lære om og gjennom skapende virksomhet oppstod fagovergripende spørsmål knyttet til både kunstfagene, matematikk, naturfag og språkfagene. Sansemessige erfaringer, glede og mestring ved å skape noe eget og unikt var sentralt. Gjennom samarbeid med andre ble også mellommenneskelige relasjoner bygget og ungene måtte «håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet», som det står beskrevet i Overordnet del (2017, s. 14). Bærekraftperspektivet er selve fundamentet for Barnelabben, der ungenes inngrep i og bruk av naturmaterialer skjer med hensyntagen og respekt for naturomgivelsene.

Da Pernille satt på huk på ei strand litt nord for Polarsirkelen og reflekterte over sitt eget skapende arbeid ble oppdagelsen av tre små perler funnet i et blåskjell viktig. Med disse perlene kompletterte hun arbeidet sitt, gjorde det til noe særegent og noe hun følte stolthet over. Som betraktere oppfordret Pernille oss til å se litt mer nøye etter. Og kanskje må vi som lærere se litt mer nøye etter for å oppdage det mulighetsrommet som ligger i læring ved å tilrettelegge for estetiske læringsprosesser i ulike fag?  Kanskje kan elevene gjennom rikere sansemessige erfaringer oppdage noen perler de ellers ikke ville fått øye på?

Med dette ønsker KKS alle lærere og elever en riktig spennende, kreativ og lærerik skolestart og høst!

[1] In situ, i (uforstyrret) stilling, i sine naturlige omgivelser, på det sted det oppstod, jfr. Store norske leksikon.

Litteraturliste

Allern. T.H. (2011). Praktiske eksempler. DRAMA. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, 2011(nr. 2), s. 9-13.

Jensen, I. (2018, juni). Elleve år og allerede verdensberømt. Nor`sia, s. 30-31

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet. Meld. St. 28 (2015–2016). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper i grunnutdanningen.

Øverås, A. (2018). Kjerringoy land art. Hentet 21.08.18: https://www.facebook.com/kjerringoylandart/

Øverås, A. (2018). Kjerringøy Land Art Biennale. Barnelabben. Hentet 21.08.18: https://www.kjerringoylandart.com/barnelabben.html

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.