iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold
Skraverte grunnformer satt sammen i komposisjoner. Grunnformer i frisyreform. Kube, kule, sylinder, tetraeder.

Illustrasjon: H. Hermansen

Komposisjon og grunnformer

I alle design- og håndverksyrker forholder man seg på ulike måter til grunnformer og sammensetting av disse. Hvordan kan man etablere en grunnleggende forståelse for grunnformer og komposisjon i en gruppe 15- 16-åringer, som kanskje har svært ulike interesser når det gjelder fremtidens yrkesvalg?

Dette undervisningsopplegget er ment som inspirasjon og hjelp i starten av skoleåret. Opplegget består av ulike fragmenter man kan plukke og sette sammen slik den enkelte lærer mener er best. Det gis eksempler på flere tilnærmingsmåter til ulike typer formproblematikk. Elevene gjør observasjoner og får erfaringer med både to- og tredimensjonal form, lærer viktige begreper og møter nye problemstillinger. Gjennom ulike introduksjoner og små oppgaver får elevene større forståelse for form generelt og for betydningen av form i noen ulike yrker. Opplegget avsluttes med en individuell oppgave der elevene jobber med grunnformer i en komposisjon.

Under presenteres en rekke øvelser og introduksjoner. Disse er tenkt som en idebank til måter å introdusere begrepet form på. Oppleggene er nummerert fordi det er enklere å henvise til hvert enkelt senere, ikke fordi de må gjøres i kronologisk rekkefølge. Den avsluttende oppgaven, «Komposisjon med grunnformer», bør ikke gjennomføres før elevene har fått god forståelse for grunnleggende form og formproblematikk. Sistnevnte oppgave vurderes med karakter.

1) Å erfare form visuelt og taktilt. Varighet: 1 time.

Elevene introduseres for begrepet form. Hva forstår vi med begrepet form i en faglig sammenheng?
Læreren gir eksempler, forklarer og viser forskjellen på to- og tredimensjonal form. Hvilke former ser elevene i klasserommet? Hvordan erfarer vi form?

Øvelse: Å tegne en form man ikke kan se
Hensikten med øvelsen er å få forståelse for betydningen av taktil erfaring for å oppfatte form.

Hånd som holder et verktøy. Tegning av verktøyet sett forfra og fra siden.
Foto: H. Hermansen
  • På pulten tapes et hvitt skisseark, og blyant + viskelær legges klar.
  • Hver elev får utdelt en liten gjenstand under bordet. Unngå ting som elevene kjenner formen på fra før. Velg heller objekter elevene ikke har noe klart visuelt bilde av i hodet. Ingen må se på gjenstanden mens øvelsen pågår. All informasjon samles av hendene under bordet.
  • Når hver elev har et visuelt bilde i hodet av gjenstanden sin skal de forsøke å forklare den i målestokk 1:1 med blyant på det hvite arket. De må gjerne lage flere tegninger av gjenstanden i ulike vinkler. Elevene veksler mellom å kjenne på og tegne gjenstanden.
  • Noen blir fort ferdige, mens andre møysommelig tegner ned sine taktile erfaringer. Det er alltid spennende når elevene endelig får løfte opp sin gjenstand og sammenligne med tegningen!

2) Grunnformene og deres karakter. Varighet 1 time

De to-dimensjonale grunnformene sirkel, kvadrat og likesidet trekant introduseres. Dette kan gjøres på tavla, ved å bruke konkrete flate-former, digitalt eller på andre måter læreren er komfortabel med.
Hvor finner elevene spor etter grunnformer på egne klær, på pulten, i klasserommet?
Siden grunnformene er konstruerte, geometriske former er det naturlig å gjøre elevene kjent med begrepene geometrisk og organisk form.

Illustrasjon: H. Hermansen

Øvelse: Grunnformenes karakter
Øvelsen gjøres i fellesskap. Hensikten er å øke forståelsen for det som karakteriserer hver enkelt grunnform, noe som gjør elevene mer bevisst på bruken av form i egne og andres arbeider. Øvelsen gjøres ved bruk av overhead og løse papirformer eller digitalt ved å flytte formene rundt i formatet. Å betrakte form på denne måten er ofte nytt og fremmed for elevene så læreren må være tydelig på hva elevene skal sette ord på.

Fire utprøvinger med sort sirkelform på hvitt papir.
Illustrasjon: H. Hermansen

I illustrasjonen over er sirkelen brukt som eksempel. Sirkelens karakter er bl.a. at den ikke har noen begynnelse eller slutt, ingen hjørner. Sirkelen kan oppleves som en statisk, men ustabil form, bevegelig. Med en gang vi begynner å flytte sirkelen rundt på et ark, ser vi at dens karakter forandrer seg. Den kan virke både tung, lett og i bevegelse alt etter hvor den står på arket.

Når kvadratet og trekanten utforskes ser elevene at det faktisk er store forskjeller på grunnformenes egenskaper og karakter. Kanskje det ikke er tilfeldig at fareskilt har trekanten som form?
Stikkordene under er ment som hjelp når form skal karakteriseres.

  • Hard  –  myk  –  spiss
  • Kanter, sider, hjørner, vinkler
  • Tung  –  lett
  • Statisk  –  dynamisk
  • Stabil  –  ustabil
  • Retning, bevegelighet

3) På jakt etter grunnformer. Varighet: 2 timer

Øvelse: Å se og oppdage grunnformer
Hensikten med øvelsen er å bli bevisst i hvor stor grad grunnformer er en del av våre omgivelser, både i menneskeskapte ting og i naturformer.

Ni elevfoto av sirkelform i elevenes nærmiljø. Ni foto av kvadratformer og ni foto av trekantformer.
Elevfoto

1 time: 3-4 elever jobber sammen og bruker mobilen som verktøy eller får utdelt et kamera. Hver gruppe går på jakt etter grunnformer inne og ute og samler minst åtte fotoeksempler av hver grunnform. Det bør settes krav til bevisst fotografering og god bildekvalitet. Fotomaterialet overtas av lærer som beskjærer, størrelsestilpasser og skriver ut et utvalg av bildene.
1 time: Utskriftene fordeles på grupper som beskjærer og monterer foto av hver grunnform på større ark eller kartong. Collagene henges opp i klasserommet.

4) Tegning av kulen som tredimensjonal grunnform. Varighet: 2-3 timer

Elevene bør vite forskjellen på to- og tredimensjonal form, samt grunnformene som volumformer

Isoporkule. Elev som tegner kule på staffeli. Krittegning av kulen som tredimensjonal form.
Foto: H. Hermansen

Øvelse: Å gjengi tredimensjonal form på en todimensjonal flate
Hensikten med øvelsen er å få praktisk erfaring med fortolking av tre-dimensjonal form på en to-dimensjonal flate. Å bli kjent med enkelte tegneredskaper og teknikker er også en målsetting.

  • Man trenger sort, rødt og hvitt kritt, staffeli og store gråpapirark, minst A3.
  • Plasser 2 – 3 kuler i klasserommet (hvitmalte lekeballer eller store isoporkuler). Elevene fordeler seg rundt kulene.  Slå av lyset i taket.
  • Start med litt oppvarming: Store, sirkulære bevegelser, rundt og rundt og rundt med sort kritt, over hele arket. Å stå gir mulighet for større og friere bevegelser. Elevene skal tegne seg varme.
  • Det byttes ark, og elevene leter seg fram til en sirkulær form. Linjene må gjerne overlappe.
  • Når den formen er blitt sirkulær starter observasjon av lys og skygge. Elevene modellerer fram en illusjon av en tredimensjonal kule ved observasjon av lys og skygge og ved å få fram jevne overganger mellom valørene. Man kan bruke stubb eller skravur eller begge deler.
  • Kulene henges opp, og elevene deltar ved å trekke fram «two stars and a wish» i hvert arbeid.

5) Grunnformene i ulike yrker. Varighet: 1 time

Lærer viser en rekke eksempler på bruk av grunnformene i ulike design og håndverksyrker. Ulike begreper som geometrisk og organisk, dynamisk og statisk, tung og lett, symmetri og asymmetri, knyttes til eksemplene slik at disse forstås som mer enn teoretiske begrep.

Illustrasjonen viser grunnformer i frisyreformer, i blomsterdekorasjon, i smykke og i en stol.
Illustrasjon: H. Hermansen

Øvelse: Finne grunnformer relatert til yrker
Hensikten med øvelsen er at elevene skal gjenkjenne bruk av grunnformene i f.eks. frisyreformer, blomsterdekorasjoner, klær, møbler o.l. og at de skal ta i bruk ulike fagbegrep knyttet til form.
To og to elever sammen får utdelt bilder av objekter og/eller fysiske objekter. I øvelsen skal elevene i diskusjon med hverandre, i skriftlig stikkordsform og overfor lærer beskrive:

  • Hvilke grunnformer ser dere i denne gjenstanden?
  • Hvordan vil dere beskrive formen i forhold til disse begrepene?

– symmetri/asymmetri
– tung/lett
– geometrisk/organisk
– dynamisk/statisk

6) Land Art  –  grunnformene i naturen. Varighet: 4 – 6 timer

Ved skoleårets start er det flott å kunne komme seg ut av klasserommet og bruke naturen eller nærmiljøet til faglig, skapende arbeid. Å jobbe med enkle landart-prosjekter der man bruker blader, blomster, grener, steiner, skjell o.l. er en fin måte å få kroppslig erfaring med grunnformer og begreper som organisk/geometrisk, dynamisk/statisk mm. Hvordan den enkelte lærer velger å legge det opp kan være svært forskjellig. Øvelsen på neste side er ment som et tips.

Fire sirkulære Land Art former laget av steiner, blader eller grener.
Foto nr. 1 og 3: B. Erlingsdottir. Øvringe foto, (frigitt for privat og kommersiell bruk): https://pxhere.com/no/photo/721077, https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Land_art_London_01.jpg,

Øvelse: Bruk av grunnformer i enkel landart
Hensikten med øvelsen er å få erfaring med å bruke naturmaterialer for å skape uttrykk der en eller flere grunnformer inngår i en sammensetning. Enkel analyse av sammensetningen, form, materialer og farge er en del av øvelsen. Elevene jobber sammen to og to.

  • Ta utgangspunkt i noe av det dere finner i naturen og lag en sammensetning av materialene.
    La en av grunnformene dominere og komme tydelig fram på en eller annen måte. Størrelse ca. 1 x 1 m.
  • Ta bilde av arbeidet når dere anser dere ferdige. Dette skrives ut i farger, A3.
  • Enkel beskrivelse og «analyse» i stikkordsform (to og to) og muntlig presentasjon i klassen.

– Hvilken grunnform dominerer i sammensetningen?
– Hvilke spor av andre grunnformer kan vi se?
– Hvilke materialer er brukt?
– Hvilke farger preger sammensetningen?
– Hvilke faguttrykk vil dere bruke for å beskrive sammensetningen som helhet?
– Hvorfor har dere valgt ut akkurat det stedet for å lage deres landart?

7) Komposisjon med grunnformer. Varighet: ca. 7 timer

Introduksjon: Læreren velger en metode for introduksjon av begrepet komposisjon. Ved å vise til hvordan ulike sammensetninger eller komposisjoner benyttes i ulike håndverksyrker får begrepet mer kjøtt på beina.

Hensikten med oppgaven er å bevisstgjøre eleven hvordan han/hun gjennom praktisk arbeid kan bruke ulike formelementer for å oppnå ønskede virkninger i eget arbeid. Oppgaven legger også betydelig vekt på forståelse og bruk av grunnleggende fagbegrep i design og håndverk. God håndverksmessig utførelse er en del av målsettingen.

I oppgaven skal elevene bruke de tre grunnformene, sirkel, trekant og kvadrat, som utgangspunkt for en komposisjon. En av grunnformene skal dominere, mens de andre underordner seg denne, f.eks. kan sirkelformer i ulike størrelser og oppdelinger dominere. I og med at grunnformene danner utgangspunkt kan de deles opp, strekkes og forskyves, men de skal være gjenkjennbare.

Oppgaven løses individuelt på tegnepapir i format 15 x 15 cm.

Seks komposisjoner med grunnformer utført med sort tusj på hvitt papir. Elevarbeider.
Elevarbeider.
  1. Med blyant, passer og linjal tegnes formene og komposisjonen forsiktig opp. Det kan føles vanskelig og uhåndterlig å starte på det hvite arket, men når de første formene er tegnet opp går det lettere. Å jobbe non-figurativt kan for enkelte elever oppleves litt meningsløst i starten, men så snart læreren gjennom dialog får elevene til å se og vurdere balanse, retninger, gjentakelse og spenning får oppgaven større mening. For å få til en spennende helhet oppfordres elevene til å gjenta former, samt bruke kontraster i form, størrelse og retning. Overlapping og størrelseskontrast kan få fram dybdevirkninger, mens gjennomskjæring av former skaper nye interessante flater. Når komposisjonen er helhetlig og i balanse er eleven klar for neste fase, pkt.2.
  2. Med sort tusj i ulike tykkelser jobbes det videre med de ulike flatene i komposisjonen. Unngå kontur, det skal jobbes med flatene. Virkemidler som punkt, linje og flate anvendes på ulike måter for gjøre komposisjonen interessant og helhetlig. Her kan eleven prikke eller skravere fram valører og skape interessante flatevirkninger. Gjentakelse er viktig for å ivareta helheten. I dialog med læreren vurderer eleven komposisjonen i forhold til helhet, balanse og spenning. Til slutt viskes blyantstrekene bort slik at bare spor etter sort tusj står igjen.
  3. De ferdige komposisjonene monteres, stilles ut og gjennomgås i fellesskap. Hver elev får en konkret komposisjon som han/hun skal si noe om. Det er kun de faglige utfordringene som er gitt i oppgaven som skal kommenteres. Elevene skal slippe å bedømme eller like/ikke like.

Tilpasset opplæring

Undervisningsopplegget inkluderer ulike metoder for grunnleggende begrepsinnlæring og forskjellige øvelser der elevene får utforsket begrepene, både teoretisk og praktisk. Tanken er at man bl.a. ved bruk av konkreter og en kombinasjon av visuell, taktil og kinestetisk erfaring med form skal tilrettelegge læringsarbeidet for ulike måter å lære på.

Øvelse 1 krever evne til å forestille seg og gjengi form v.hj.a. tegning.  Det er imidlertid ikke tegningens kvalitet som sådan, som er i fokus, men snarere evne til å registrere og gjengi helhetlig form og detaljer. En eventuell differensiering kan gjøres ved at man er strategisk ved utdeling av gjenstandene, som kan være svært enkle eller ha en mer kompleks form. Dette forutsetter at man har litt kjennskap til elevene.

Øvelse 3 og 6 er samarbeidsoppgaver i små grupper.  I den grad læreren kjenner elevenes styrker og svakheter kan gruppene settes sammen med tanke på at alle skal kunne delta med sine ressurser. Til øvelse 2 kan alle finne sirkel-, trekant- eller firkantformer i sine omgivelser, men kanskje noen elever har faglige styrker når det gjelder å velge utsnitt og fotografere dem? Alle kan bidra med å samle inn materialer til øvelse 6, landart, men kanskje noen har lettere for å se for seg helheter og administrere arbeidsoppgaver i en liten gruppe?

I øvelse 4 er kulen som form valgt fordi den erfaringsmessig er enklere for elevene å gjengi som tredimensjonal form. Man skal ikke måle eller vurdere ulike vinkler og retninger i perspektiv, slik man må når man gjengir kuber eller tetraeder, men tegne fritt og stort og sirkulært. Ved hjelp av helt enkle prinsipper om lys og skygge kan også elever med store faglige utfordringer modellere fram en illusjon av tredimensjonalitet.  Tegnesterke elever kan gis ekstra utfordringer ved at flere grunnformer settes sammen og gjengis.

Øvelse 5 handler om å øve seg opp til å se grunnformene i ulike sammenhenger og å anvende fagbegrep på sammensatt form. Forståelse for fagbegrep er en langsommelig prosess, og man må nok forenkle og forklare begrepene gjentatte ganger før de implementeres i elevenes vokabular. Ved å anvende noen av de samme fagbegrepene på konkrete produkter som hårfrisyrer, blomsterdekorasjoner, møbler, smykker, klær mm. er tanken at forståelsen for hvert enkelt begrep skal få større mening. Det er jo heller ikke feil at elevene forsøker å forklare en form med at den er «lik på begge sider» eller at den er «ujevn og myk». Man er i en prosess for å utvikle et felles fagspråk og mens noen raskt tilegner seg fagbegrep, trenger andre mer tid.

Litteraturliste

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk.  Hentet 21. 08.2016: http://www.udir.no/kl06/DHV1-01

FormTo-dimensjonal formStatisk  –  dynamiskLikevekt
GrunnformerTre-dimensjonal formSymmetri  –  asymmetriBalanse
SirkelGeometrisk formLinje, flate, volumHelhet
KvadratOrganisk formSkravurBlikkfang
Likesidet trekantTung  –  lettKomposisjonKontraster

Vurderingskriteriene og skjemaet gjelder kun øvelse sju Komposisjon med grunnformer.

Vurderingskriterier

  • Bruk av grunnformer i komposisjonen
  • Helhet, balanse og spenning i komposisjonen
  • Håndverksmessig utførelse
  • Anvendelse av fagspråk
Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse
Bruk av grunnformer i komposisjonenElevens arbeid viser bruk av ulike grunnformer. Formene er enkelt satt sammen uten særlig bruk av oppdeling, overlapping og formkontraster.Elevens arbeid viser bruk av ulike grunnformer der en dominerer. Det er arbeidet med oppdeling, overlapping og enkelte kontraster som størrelse, retning, tetthet og antall.Elevens arbeid viser tydelig dominans av en grunnform, mens de andre underordner seg denne. Det er arbeidet med oppdeling, overlapping og ulike kontraster som størrelse, retning, tetthet og antall.
Helhet, balanse og spenning i komposisjonenKomposisjonen må omarbeides noe for å få balanse og helhet mellom formene.Det er noe spenning i komposisjonen pga. bruk av ulike grunnformer og fordi det er variasjon mellom punkt, linje og flate i sammensetningenEleven har satt sammen grunnformene på en helhetlig måte, bl.a. ved gjentakelse av former.Eleven har vurdert størrelse, retning, antall, samt plassering av de ulike formene for å få balanse i komposisjonen.Spenning oppstår bl.a. fordi det er arbeidet variert og bevisst med punkt, linjer og flater. Eleven har arbeidet svært bevisst med sammensetning av grunnformer for å få fram en helhetlig og balansert komposisjon.Kontraster som størrelse, retning og antall skaper spenning. Økt spenning oppnås ved at eleven jobber svært bevisst med punkt, linje og valører og anvender tusj i ulike tykkelser for å få variasjon og kontraster mellom flatene.
Håndverksmessig utførelseHåndverksmessig utførelse er lite presis. I arbeidet med tusj har eleven valgt enkle løsninger for å få fram flatene.Håndverksmessig utførelse er god. Arbeidet er nøyaktig og gjennomført og viser noe variasjon i tusjtykkelse.Håndverksmessig utførelse er svært gjennomført, viser særlig stor nøyaktig og variasjon i bruk av tusjtykkelse.
Bruk av fagspråk underveis og ved gjennomgangEleven beskriver egen og medelevers komposisjoner med enkle ord.Eleven beskriver egen og medelevers komposisjoner med bruk av faguttrykk og forklarer utfordringer og valg på en faglig måte.Eleven anvender et godt fagspråk ved beskrivelse og vurdering av egen og andres komposisjoner. Han/hun reflekterer over ferdige resultat og kommer med konstruktive, faglige endringsforslag.

NDLA. (30.08.10). Form. Hentet 22.08.17: http://ndla.no/nb/node/25783?fag=44

Løvstad Å. & Strømme L. (2007). Design og håndverk. Grunnbok. Oslo: Gyldendal undervisning.

Sund, G.H. (2006). Design og håndverk. Oslo: Yrkeslitteratur.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.