Har du innspill til våre nettsider?  – Klikk her for å gi oss din tilbakemelding!

Barnetegning av stol

Hvor satt de? – En undersøkelse om sittemøbler i gamle dager: hvor satt de, hva satt de på og hvorfor satt de?

Med bakgrunn i nærmiljøet sitt gjennomførte barnehagen en undersøkelse om hvor de satt i gamle dager, hva de satt på og litt om hvorfor de satt. Etterhvert ble temaet knyttet opp mot sittemøbler i nære omgivelser og i vår barnehagehverdag. Prosjektet inkluderte ulike uttrykksformer: tegning, maling, snekring, diktning og teater.

Gjennomføring

Bakgrunn for prosjektet

Vi er en liten privat barnehage som er så heldige å ha lokaler på friluftsmuseet Maihaugen i Lillehammer. Vi holder til i et lite rødt hus, Bondestua, i Byavdelingen på museet. Vi var nysgjerrige på hvordan menneskene levde i gamle dager i huset vårt og i husene omkring oss. Vi hadde funnet ut mye om bruken av Bondestua vår tidligere. Nå ville vi prøve å finne ut noe om sittemøbler, og vi stilte spørsmålet: Hvor satt de? Vi forstod raskt at vi måtte begrense temaet. Sittemøbler er et stort område og det har vært mange og flinke designere oppgjennom tidene som har designet nydelige møbler til ulikt sittebruk. Det finnes sittemøbler både til kong Salomo og Jørgen hattemaker… For å gjøre oppgaven gjennomførbar og mest interessant for oss i våre omgivelser og med våre barn tok vi utgangspunkt i bondesamfunnet rundt 1800-tallet. Vi gjorde avtale med en museumspedagog og diskuterte i forkant hva vi skulle gripe fatt i: Hvor er det nærliggende at barn sitter? Og hvor satt de i det gamle bondesamfunnet? Dette var hovedspørsmålene våre.

Gjennomføring

Barn i møte med museumspedagog.

Vi gjorde avtale med museumspedagogen og møtte henne på en liten husmannsplass i nærheten for å få et grunnlag til temaarbeidet vårt. Vi prøvesatt steinhellene, dørhella, dørstokken og inngangssteinene utenfor huset. Vi fikk også en innføring i ulike sittemøbler inne i huset.

Ei bånpine var noe som ungene ble satt i for at de ikke skulle krabbe inn i peisen, og gåstolen hadde nesten samme funksjon. Vi prøvde også krakken og langbenken, et praktisk og vel fungerende sittemøbel. Det var plass til mange på den og den var enkel å lage.

Hva lagde de sittemøbler av? Jo, det emnet som var tilgjengelig og som var lettest å bearbeide med den redskapen de hadde. Et tre med greiner kunne bli en benk eller en krakk. En tykk trestamme kunne bli en flott stol til storbonden. Nå hadde vi et godt grunnlag å arbeide ut i fra, samtidig som vi benyttet alle anledninger til å prøvesitte alt som kom i vår vei. Vi hadde historikken og vi hadde formen og funksjonen.

For å knytte funksjon sammen med noe kjent og kjært, snekret ungene ”Familiekrakken”. En vedkubbe med en planke opp på. Vi tok det emnet vi hadde tilgjengelig og laget krakken med den redskapen vi hadde. Setet ble nydelig dekorert med ”Meg og familien min”. Familiemedlemmene ble tegnet med
spritusj, deretter malt med vannfarge og til slutt lakket med oljebasert lakk for å bevare malingen.

Barnetegning av stol

Malt bilde av stol.

Så begynte vi å tegne stoler. En stol ble plassert oppå tegnebordet og vi telte bena, fant ut hvor mange det var og om de var vannrette eller loddrette. Vi så på setet, var det vannrett eller loddrett? Var det rundt eller firkantet? Det samme ble gjort med stolryggen. Neste skritt var å øve på å tegne stolen med og uten en person oppå med ulike tegneredskap. Først med farger, så med tusj og farger. Det var sittemøblet fra vår tid. Så gikk vi tilbake til 1800 tallet og studerte kubbestolene som var hugget ut av store trær, formet til med øks og malt nydelig. Vi så på ulike utgaver og malte bilder av kubbestoler. De eldste barna malte med dekor. De yngste hadde nok med å forsøke å få til formen.

Nå hadde vi vært igjennom hvor, hvorfor og hvordan de satt i gamle dager. Vi hadde tegnet og malt stoler. Vi hadde snekret hver vår krakk. Nå var det vår tur til å spørre ungene om ”Når, hvorfor og hva satt de på i gamle dager”? Det ble til et lite hefte med ungenes svar, ungenes tegninger og foto av ungene som prøvesitter diverse sittemuligheter.

Fargerik stol dekorert med stoff og garn.

Så tilbake til vår egen tid og vår egen hverdag, men fremdeles med sittemøbler i fokus. Vi trengte en fin stol å bruke til bursdagsfeiringer i barnehagen. En
feststol, en bursdagsstol. En godt brukt pinnestol ble innkjøpt for 50 kr og vi startet med å sage av bena for å få riktig sittehøyde. Så malte ungene stolen i ulike farge. Det ble vevd med stoffer og bånd mellom spilene i ryggen. Sitteputen ble dekorert med forskjellige stoffer. Ved hjelp av ulike teknikker og ulike materialer ble det en nydelig pute. Vi brukte stoff med forskjellig tekstur og farge, vi klippet, limte og sydde. Vi limte på fjær og gavebånd dessuten mengder med klistremerker. Bursdagsstolen ble ferdig til offisiell avduking i forbindelse med premieren på årets teater.

I barnehagen har vi teaterarbeid to måneder i året og vi var kommet dit nå.
Men hvordan kunne vi få inn årets tema, «Hvor satt de?», i teatret? Vi
bestemte oss for «Sirkus-stol-teater» med stol som gjennomgangseffekt.
Vi startet forestillingen med avduking av fødselsdagsstolen samtidig feiret
vi en fireårsdag. Så kom sirkushestene som stod med forbena på stolene,
selen Celine satt på stolen, klappet med luffene og balanserte en liten stol
på snuten, elefantene stod på to ben på stolene og Dumbo fløy fra en stol
med en rosa fjær i snabelen. Dragetigrene slo med stoler, og linedanseren
balanserte mellom stolene, verdens sterkeste mann løftet en kjempestol
med en hånd, tryllekunstneren tryllet frem de flotteste stoler og
pingvinene vagget seg opp på stolene og sang krokodillesangen… I
sprutende regnvær en sen februarkveld fremførte vi ”Stol-teatersirkuset” i
Storgaten til stor jubel for de fremmøtte.

Barn spiller teaterforestilling med liten stol på hodet.

Så satte vi punktum for prosjektet ”Hvor satt de”. Men vi satt mye resten av året også, på snøen, på akebrett, på do, på benker, bord og stoler, på sitteunderlag, på bakken og på greiner i trærne. Hele prosjektet varte fra august 2007 til mars 2008, resten av året hadde vi bare korte repetisjoner, hvis sted og anledning bød seg. ”Der kan vi sitte, det er kongens stol, den steinen ligner en stol, i gamle dager satt ungene i bånpina osv.” Ungenes fokus holdt seg i lang tid etter prosjektets slutt.

Tilleggsressurser

Vi går ofte langt tilbake for å finne utspringet til temaer vi ønsker å lære mer om. Ved å starte et temaarbeid med utspring i kulturhistorien, får ungene kunnskap om sin egen kulturarv, noe som gir dem et godt ståsted i forhold til å vite hvem de er og hvor de kommer fra. Ungene gjenskaper det vi har snakket om eller opplevd gjennom tegning, maling og verbal fortelling, gjennom teaterarbeid og
til sist men ikke minst i frileken.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.