Hørespill

Forberedende del, både i norsk og musikk

Oppgaven har en forberedende del, både i norsk og musikk.

Norsk

• Lese Vildanden i klassen: Vi fordeler roller og leser stykket sammen. Vi bruker tid til å plassere stykket i tid, tolke symbolbruken i stykket, og oppklare misforståelser underveis. Link til stykket finner du her.
• Man kan om ønskelig se filmen The daughter.

Musikk

• Forelesning i filmmusikkhistorie: Elevene får et historisk overblikk over filmusikkhistorien, og blir vist og forklart hvordan musikk brukes som virkemidler i film. Elevene blir introdusert for begreper de trenger i oppgaven (se vedlegg for notatene vi bruker ut mot våre elever).
  • Diegetisk og ikke-diegetisk lyd, Mickey mousing, dissonerende/atonal musikk, eller ledemotiv.
• Opplæring i aktuelt program til bruk for opptak/redigering, f.eks. GarageBand på Ipad. Her kan elevene bruke annet program om det foretrekkes.

Produsere hørespillet

Klassen deles inn i grupper på 3-4 elever.

Gruppene velger et utdrag fra stykket de ønsker å jobbe med. De fordeler roller, øver på formidling, og planlegger hvilke lydeffekter og musikk de kan bruke.

Eksempler på kriterier for produktet kan eksempelvis være:

• Tidsramme på 5 minutter på hørespillet.
• Manuset skal formidles høyt og tydelig.
• Manuset skal formidles med innlevelse og flyt.
• Filmmusikken må passe til manus og stemningen i utdraget.
• Dere må ha med minst ett av disse virkemidlene: Mickey mousing, dissonerende/atonal musikk, eller ledemotiv.
• Dere må ha med eksempler på både diegetisk og ikke-diegetisk lyd.

Avslutning/presentasjon

Hørespillet spilles av i klassen. Elevene lærer mye av å vurdere hverandre. Herunder er det viktig at elevene vurderer hverandre ut ifra tydelige og konkrete kriterier vi har blitt enige om i forkant. Lærer kan vurdere elevarbeidet ut ifra de samme kriteriene.

Under kan man høre et utdrag fra elever ved Mæla ungdomsskole sitt arbeid:

Etterarbeid

Elevene får oppgavetekst til refleksjonsnotat de skal jobbe med i etterkant av oppgaven. Målet er at elevene skal begrunne valg de har gjort under produksjon av hørespillet, og reflektere mer rundt tematikken. Refleksjonsnotatene kan for eksempel skrives på sidemål for å skape enda et vurderingspunkt i norskfaget.

Diegetisk og ikke-diegetisk lyd,

Diegetisk lyd (diegetic sound) er lyd karakterene i filmen selv kan høre, musikk og lyd som hører naturlig hjemme i filmens handlingsunivers.  Ikke-diegetisk (non-diegetic sound) er lyd som ikke hører til, altså lyd eller musikk som bare publikum, og ikke karakterene i filmen, kan høre.

Mickey mousing

Dette er en filmteknikk hvor man synkroniserer lyd og bilde slik at musikken følger bevegelsene i bildet helt direkte.

Dissonerende/atonal musikk

Atonal musikk er musikk med fri bruk av hele den kromatiske skalaen, uten noe tonalt sentrum. I atonal musikk bryter man med dur/moll-tenkningen (Benestad, 2009, s. 47).

Ledemotiv

«I musikken defineres motiv som den minste selvstendige byggesteinen i et musikkstykke.» (Benestad, 2009, s.106). I operaen brukte Richard Wagner ledemotiver til både gjenstander og karakterer. I musikken hører vi ledemotivene når disse gjenstandene er karakterene er synlig i scenebildet.

Musikk:

• ha med eksempler på både diegetisk og ikke-diegetisk lyd
• minst et av disse virkemidlene: ledemotiv, mickey mousing eller dissonans/atonal musikk
• lydeffekter og tekst/handling må passe sammen
• god lydkvalitet

Norsk:

• troverdig skuespill
• innlevelse og intonasjon
• troverdig modernisering
• begrunne valg

Presentasjonen av produktet i klassen er en god arena for hverandrevurdering og lærervurdering.

I musikkfaget er det også mulig å bruke kompetansemålene som omhandler refleksjon over bruk av virkemidler, samt prosess og resultat, aktivt gjennom at gruppene i etterkant skriver et eget refleksjonsnotat hvor de grunngir – og reflekterer over arbeidsprosessen og valgene de har gjort rundt bruk av virkemidler.

En ekstra vri, kan være at de for eksempel skriver refleksjonsnotatet på sidemål, for å skape enda et vurderingspunkt i norskfaget.

Benestad, F. (2009). Musikklære (4. utg.). Universitetsforlaget.