iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold
To guksi, samiske kaffekopper, i tre.
To guksi, samiske kaffekopper, i tre.
Nålehus i bein eller horn.
Tre kaffeposer laget i garvet reinskinn og lammeskinn. Dekor utført i tinntrådebroderi.
Ulike armbånd utført i tinntrådebroderi.
Strikkede votter.
Klokkereim og armbånde i tinntrådsbroderi.

Ulike materialer og teknikker er brukt i disse produktene, laget av Vanja Dahl Mostue.

Duodji i kunst og håndverk

Ressursen er en av flere deler i temapakken Duodji/duodje/duedtie og dáidda.

«Samane er blitt «dei andre» i ein norsk samanheng. Skulen har gjort sitt for at det er blitt slik». Denne overskriften i VG, 8.1.2018, ble inngangen til Vanja Dahl Mostues masteroppgave, der hun retter blikket mot duodji i kunst og håndverksfaget.

Mostue har selv ingen samiske aner eller tilhørighet, men er opptatt av formidling av samisk kultur, og særlig duodji, i skolen. I denne artikkelen, som bygger på hennes masteroppgave, redegjør hun for begrepet duodji og argumenterer for betydningen av duodji i skolen. Samtidig belyser hun ulike dilemmaer lærere kan stå overfor i formidling av samisk kunst og kultur.

Vanja Dahl Mostue er utdannet lektor i Fagdidaktikk: kunst og design, ved OsloMet, våren 2020.

Tekst og foto: Vanja Dahl Mostue

Hva er duodji?

Den forståelsen av begrepet duodji (duodje/duedtie) som presenteres her, bygger i stor grad på Gunnvor Guttorm, professor i duodji på Samisk høgskole i Kautokeino, og Maja Dunfjeld, sørsamisk forsker og veileder i duodji, sine teorier om duodji. I tillegg har en av informantene bidratt med verdifull informasjon. Hovedfokus ligger på den håndverksmessige delen og definisjonen av duodji, men det er viktig å være klar over at det også finnes et skille mellom duodji som idé og duodji som verk. Begrepet beveger seg på flere arenaer og det kan derfor være problematisk å definere hva slags innhold begrepet duodji har. Den håndverksmessige delen handler om duodji som verk, men det er likevel mer komplekst enn det. Med duodji som verk menes også musikalske eller skrevne verk (Guttorm, 2009, s. 13).

Duodji/duodje/duedtie er håndens arbeid der tradisjon, immateriell kulturarv, fortellinger og åndelighet formidles gjennom det som skapes
(Fors & Jenssen, 2016, s. 4).

Enkelt forklart kan selve begrepet duodji (duodje/duedtie) oversettes til samisk håndverk, samisk kunsthåndverk eller samisk tradisjonshåndverk. Dunfjeld (2006) skriver at duodji også kan betegnes som samesløyd eller samisk husflid. Dette fordi kunnskapen og tradisjonen knyttes opp mot personen som har laget gjenstanden, og denne personen har som oftest samisk tilhørighet (s. 14). I følge Guttorm (2011) har Sametinget i Norge uttalt at: «Duodji er all form for skapende aktivitet som omfatter samisk husflid, håndverk, kunsthåndverk, sløyd og småindustri med basis i samisk kultur eller tradisjon» (s. 13). Tidligere konservator Gry-Kristina Fors Spein ved Riddo­Duottar­­Museat skriver at «Duodji/duodje/duedtie er håndens arbeid der tradisjon, immateriell kulturarv, fortellinger og åndelighet formidles gjennom det som skapes» (Fors & Jenssen, 2016, s. 4). Med dette forstår vi at begrepet duodji (duodje/duedtie) har en bred betydning og er et godkjent og fulldekkende ord for all skapende aktivitet innen samiske håndverksteknikker (Guttorm, 2001). Man skiller mellom to hovedtyper av håndarbeid når det gjelder duodji: myk duodji og hard duodji. Myk duodji består av tekstil- og skinnarbeider og hard duodji består av arbeider i metall, treverk, stein, horn og bein (Tveterås, Arntsen & Jernsletten, 2002, s. 75). I det følgende redegjøres det for hvorfor duodji i kunst og håndverksfaget er blitt et interesseområde for meg og hvorfor det er viktig å ha fokus på samisk kultur og duodji i skolen.

Hvorfor duodji?

«Samane er blitt ‘dei andre’ i ein norsk samanheng. Skulen har gjort sitt for at det er blitt slik. No skal skulen gjere sitt for at samane ikkje lenger er dei andre» (Olsen, 2018). Denne overskriften frontet VGs nettside, 8. januar 2018, og er tittelen på en kronikk skrevet av førsteamanuensis i urfolksstudier Torjer A. Olsen. Overskriften fanget min oppmerksomhet og ble inngangen til arbeidet med samisk kultur og duodji. Hvorfor blir det samiske folket sett på som ‘de andre’ når Norge er bygget på territoriet til to folk (Det Norske Kongehus, 1997)? Og hvordan kan skolens praktisk bidra til å endre dette?

Et tilbakeblikk på norsk skolehistorie viser at undervisning om Norges urfolk, deres kultur og tradisjoner har vært ned­prioritert og nærmest ikke-eksisterende i perioder.

Gjennom masterprosjektet reflekterte jeg over min egen skolegang og utdanning. Hva hadde jeg lært om Norges eget urfolk, samisk kultur, duodji? Et tilbakeblikk på norsk skolehistorie viser at undervisning om Norges urfolk, deres kultur og tradisjoner har vært ned­prioritert og nærmest ikke-eksisterende i perioder (Hætta & Lund, 2011). Det nye Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, LK20 (Utdannings­direktoratet, 2019) markerer et veiskille i så måte. Samisk tematikk er nå vektlagt i større grad, både eksplisitt og implisitt, enn noen gang før i norsk skole. I Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen står det:

Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner. […]. Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv. (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 5)

Utdraget over foreskriver at lærere i dag skal vektlegge undervisning om samisk kultur og duodji i større grad enn tidligere.

Gjennom karlegging i masterprosjektet fremkommer det at flere lærere føler usikkerhet rundt undervisning om samisk kultur og duodji. Mange opplever at de mangler kunnskap på dette feltet. Dette til tross for at utdanningsinstitusjonene, som har hovedansvar for å utdanne morgendagens lærere, har forskrifter som tilsier at lærerstudenter skal kvalifiseres for å ivareta opplæring om samisk kultur og urfolket vårt.

En av informantene i min undersøkelse uttalte:
Det er altfor mange eksempler på at kunnskap om samisk kultur blir valgt bort, fordi vi ikke vet nok, er redd for å si noe galt, det er ikke interessant og så videre. Men som lærere bør vi ha lært om respekt for andre i den grad at vi greier å ta det med oss i undervisningen.

En annen informant påpekte følgende:
Mange føler nok at de ikke vet noen ting om samisk håndverk, og det gjør at mange velger enklere løsninger eller til og med nedprioriterer målene. […] Ved å gi alle undervisning om det samiske kan man også være med på å minske stigmaet som de eldre generasjonene har følt på.

Det er viktig at vi lærere formidler kunnskap om Norges urbefolkning og at elevene lærer om samisk historie og kultur. At vi har kjennskap til hverandres kultur og tradisjoner, er en del av det å leve sammen.

Skolens ansvar for å ivareta og formidle samisk kulturarv bør være en grunnleggende, praktiserende del av det norske skolevesenet. Undersøkelsen viser videre at unge samiske mennesker ønsker å være mer synlig for majoriteten. Da er det naturlig at skolen tar sitt ansvar i denne synliggjøringen.

Mange føler nok at de ikke vet noen ting om samisk håndverk, og det gjør at mange velger enklere løsninger eller til og med nedprioriterer målene (informant).

Undersøkelsen avdekker flere av de utfordringene mange lærere kjenner på når det gjelder arbeid med samisk tematikk. Gjennom egen lærerutdannelse har jeg lært noe om samisk kultur og duodji, men ikke nok. Selv har jeg ingen samiske aner og en rekke etiske spørsmål ble derfor stilt underveis i masterprosjektet: Hvordan kan jeg jobbe med samisk kultur og duodji i skolen? Må jeg være samisk for å gjøre det? Hvor går grensen mellom hva som er greit eller ikke greit?

Hvordan jobbe med duodji i skolen?

Hvordan kan man jobbe med samisk kultur og duodji i kunst- og håndverksfaget? Undersøkelsen avdekker, som tidligere beskrevet, at mange lærere er redde for å gjøre feil og er usikre på hvordan de skal gå frem, noe denne uttalelsen fra en informant tydeliggjør: «Det å arbeide med samisk kultur og duodji føles som et minefelt».

Gjennom intervju med lærere kommer det tydelig fram at det viktigste uansett er respekt  –  respekt for samisk kultur og tradisjon.  Det samiske folk har sin egen kultur, men vi har alle samme nasjonalitet. Ved at elevene får stille spørsmål, undre seg og arbeide både teoretisk og praktisk med samisk kultur og duodji, kan læreren også få formidlet mangfoldet og de lokale tradisjonene innenfor samisk kultur. Samtidig som det er viktig å formidle at det samiske folk ser på seg selv som et folk og en kultur. Slik kan skolen bidra til å oppøve forståelse og respekt for samisk kultur og fremme likeverd og medborgerskap. Dette er viktig for å bekjempe fordommer og stigmatiserte holdninger.

Gjennom intervju med lærere kommer det tydelig fram at det viktigste uansett er respekt  –  respekt for samisk kultur og tradisjon.

Innenfor duodji finnes det mange normer og tradisjoner som omfatter holdninger til teknikker, materialer og estetisk utførelse. Det legges stor vekt på prosessen fra sanking av naturmaterialer via bearbeiding til bruk, gjenbruk og forsvinning eller gjenvinning. Samisk tradisjon bygger på at materialene inngår i en syklus med naturen (Hansen 2010, s. 25). Gjennom praktisk arbeid med duodji får elevene utvidet sin materialkunnskap, sine håndverksferdigheter, sin finmotorikk og logiske tenking. De får videre innsikt i det tverrfaglige tema bærekraftig utvikling gjennom å arbeide praktisk og skapende med natur, relasjoner og sammenhenger. Slik får elevene også kunnskap om produkters opphav, produksjonsprosesser og materialverdi. Det kan også trekkes linjer fra håndverket til større sammenhenger som tradisjoner, levesett, språk og urfolkets historie (Espenes, 2016, s. 20-21). Dette er sammenhenger som berører både kjerneelementet kulturforståelse og det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.

I min undersøkelse vektlegges også spørsmål om materialer og materialbruk. Mange duodjimaterialer er dyre og vanskelige å oppdrive. I forbindelse med dette uttalte den ene informanten som underviser i duodji at:

Når valget står mellom å lære om duodji med opprinnelig materialvalg eller ikke i det hele tatt, vil jeg si at det viktigste er at elevene lærer om den samiske kulturen. Teknikkene for eksempel kan ivaretas, det koster ikke. Det går an å vise fram hvordan det er i virkeligheten for elevene, også velger lærer ut en liten del av alt og lærer de teknikken.

Alle informantene var enige i at det å undervise om samisk kultur og duodji er viktig. Flere uttrykte videre et ønske om å utfordre seg selv mer og inkludere samisk kultur og duodji i større grad.

Arbeid med duodji kan tilpasses på mange plan, både når det gjelder materialer, teknikker, utførelse og vanskelighetsgrad, så lenge en har med respekt inn i undervisningen. Mange lærere utnytter kanskje ikke det fulle potensialet kunst og håndverksfaget gir for praktisk og teoretisk arbeid med duodji, nettopp på grunn av manglende kunnskap?

Eget praktisk-estetisk arbeid

Den praktisk-estetiske delen av undersøkelsen besto av utvalgte teknikker og duodji-produkter, som ble ansett som gjennomførbare i grunnskolen. Innen myk duodji er det arbeidet med ulike teknikker av tinntrådbrodering på samisk kaffepose, veske og armbånd. Disse er produsert i sisti, som er garvet reinsdyrskinn, og lammeskinn. Jeg har også sett på ulike fletteteknikker og strikkemønstre.

Strikkede votter.
Votter strikket etter samisk mønster og strikket pannebånd basert på samisk vottemønster.
Flettede samiske bånd.
Samiske fletteteknikker med fire til elleve tråder i 100% ullgarn.
Klokkerein og armbånd i tinntrådsbroderi.
Klokkereim og tinntrådarmbånd med tinntrådflette i tinntråd og kobbertråd, i sisti.
Samisk kaffepose i skinn og tinntrådsbroderi.
Samisk kaffepose i sisti med tinntrådbrodering i kobbertråd og klederemse i ullstoff.
Armbånd i tinntrådsbroderi.
Tinntrådarmbånd i sisti med fletter i tinntråd og kobbertråd. De to lengst til venstre er tinntrådarmbånd i lammeskinn med fletter i tinntråd og kobbertråd.
Veske i skinn med dekor i tinntrådsbroderi.
Samisk «Nanna veske» i sisti med tinntrådbrodering på ullstoff, reinhorns-knapp og fôret innside. Mønster hentet fra Mona Callenberg (1998) sin bok » Tinntrådbrodering: beskrivelser og mønster for armbånd, smykker og andre ting».

Innen hard duodji har jeg forsøkt meg på nålehus og knapper av reinhorn, samt guksi av rikule og bjørk. En guksi er en samisk turkopp.

Høyre: Guksi av bjørk med ornamentikk på håndtaket laget med svipenn. Venstre: Guksi av rikule i bjørk med reinsdyrhorn innfelt i håndtaket.
Nålehus i reinhorn, sisti og ullstoff.
Utforskning av ornamentikk på håndtak med svipenn.15

Konklusjonen er at alle teknikkene som ble utforsket i eget praktisk-estetisk arbeid kan være aktuelle i kunst og håndverksfaget. Vanskelighetsgrad og materialbruk må selvsagt tilpasses og tilrettelegges for ulike klassetrinn og mestringsnivå.

En skal ikke være så redd for å gjøre noe galt. Og hvis det blir galt, les og lær av egne feil […] Og ta denne undervisningen like alvorlig som annen undervisning (informant).

Gjennom den praktisk-estetiske undersøkelsen fikk jeg et innblikk i hvilke skapermuligheter duodji byr på i kunst og håndverk. Det som kan være utfordrende er å finne konkrete og enkle framgangsmåter,  noe som også kom tydelig frem gjennom intervjuene som ble gjennomført. Det trengs ressurser, læringsmidler og inspirasjon for å kunne fremme samisk kultur og la elevene forsøke seg på duodji i undervisningen. Jeg velger å avslutte med et sitat fra en av mine informanter, som underviser i duodji. Sitatet kan også stå som en oppfordring til oss lærere i den praktiske skolehverdagen:

En skal ikke være så redd for å gjøre noe galt. Og hvis det blir galt, les og lær av egne feil […] Og ta denne undervisningen like alvorlig som annen undervisning.

Kilder

Callenberg, M. (1989). Tinntrådbrodering: beskrivelser og mønstre for armbånd, smykker og andre ting. Oslo: Landbruksforlaget. Hentet fra https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304132 

Dunfjeld, M. (2006). Tjaalehtjimmie: form og innhold i sørsamisk ornamentikk. Snåsa: Saemien sijte.

Espenes, E. P. (2016). Duodji i undervisningen. Form – Fagdidaktisk tidsskrift for kunst og design, 50(1), 20-21. Hentet fra https://www.formbanken.no/form-2/2018/5/24/duodji-i-undervisningen

Fors, G & Jenssen, C. (2016). Duodji i grunnskolen. Hentet fra https://kunstkultursenteret.no/ressursbase/duodji-i-grunnskolen/

Guttorm, G. (2001). Duodji bàlgàt – En studie i duodji: Kunsthåndverk som visuell erfaring hos et urfolk. (Doktorgradsavhandling). Institutt for kunsthistorie, Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Hansen, H. H. (2010). Mellom det hellige og det profane. Ottar, (4). 25-30. https://uit.no/Content/471459/Ottar%204-2010web.pdf 

Hætta & Lund, 2011Hætta, D. J. & Lund, S. (2011). Samene og det norske læreplanverket. Samisk skolehistorie 5. Karasjok: Davvi Girji. Hentet fra  http://skuvla.info/skolehist/johandaniel-n.htm

Det Norske Kongehus. (1997). Sametinget 1997: Åpningstale. Hentet fra https://www.kongehuset.no/tale.html?tid=171065&sek=26947&scope=0

Kunnskapsdepartementet. (2017a). Overordnet del – Verdier og prinsipper for grunnopplæring. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Olsen, T. A. (2018, 18. januar). Samane har blitt dei andre. VG. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/0E4pE6/samane-er-blitt-dei-andre

Tveterås, F., Arntsen, T. & Jernsletten, R. (2002). Samisk kunst- og kulturhistorie. Nesbru: Vett & viten.

Utdanningsdirektoratet. (2019). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01-02). Hentet fra https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/KHV01-02.pdf

Se video av noen av Vanja Dahl Mostues produkter her.

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.

Godta