iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold
Barn i bevegelse.

Den kulturelle barnehagesekken i Stjørdal kommune – kulturskolen som ressurs i barnehagen

Den kulturelle barnehagesekken i Stjørdal er et direkte resultat av prosjektet KOM! barnehage. Skatval barnehage og Stjørdal kulturskole har i en treårsperiode samarbeidet for å høyne kvaliteten på, og bidra til høyere frekvens av kunst- og kulturaktivitet i barnehagen. KOM! barnehage var et prosjekt i regi av Norsk kulturskoleråd 2009-2012.

Mål for prosjektet

  • Barnehagebarn skal få lettere tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet innen ulike uttrykk.
  • Barna skal gjennom egen aktivitet oppleve skaperglede og utvikle kreativitet.
  •  Den kulturelle barnehagesekken skal bidra til å øke samarbeidet mellom barnehagene, kulturskolen og det lokale kulturliv.
  • Ansatte i barnehagen og kulturskolen skal gis muligheter til kompetanseheving innenfor kulturfaglige områder og skal også kunne brukes som ressurs innen Den kulturelle barnehagesekken.
  • Styrke estetiske fag i barnehage gjennom å utvikle kompetansen innen fagområdene kunst, kultur og kreativitet i barnehagen i samarbeid med kulturskolen.
  • Sikre kvalitet i arbeidet med de estetiske fag gjennom samarbeidet med profesjonelle utøvere fra kulturskolen og andre kunstnere.

Visjon for den kulturelle barnehagesekken i Stjørdal kommune:

Den kulturelle barnehagesekken skal bidra til økt interesse, kunnskap og aktivitet innen kunst og kultur blant barnehagebarn og barnehageansatte i Stjørdal kommune.

Bakgrunn for prosjektet

Skatval barnehage ble utbygd og renovert i 2008. I den prosessen hadde vi ønsker om «spesialrom/fellesrom» i barnehagen tilpasset fagområdene i Rammeplanen. På ønskelista sto blant annet et rom til musikk, dans og drama, og et rom til ulik kreativ aktivitet/forming, tilpasset fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Vi fikk avsatt midler til innkjøp av utstyr og prioriterte da innkjøp av utstyr spesielt til rommet musikk, dans og drama (vi hadde mye kreativt materiell allerede).

Vi kjøpte mye flott utstyr, men så kom spørsmålet: «hvordan bruke alt dette?» En mor i barnehagen, som og jobbet i kulturskolen, tipset kulturskolerektor om utstyret vi hadde investert i. Han hadde fått en telefon fra Norsk kulturskoleråd med tilbud om Stjørdal kulturskole ville bli med i et pilotprosjekt. Finn en barnehage og dere er med i KOM! Barnehage, et pilotprosjekt! Dermed var vi koblet på, og i gang.

KOM står for kreativt oppvekstmiljø og var et pilotprosjekt i barnehager i perioden 2009- 2011 med utgangspunkt i Kom! Trøndelag – et samarbeidsprosjekt mellom grunnskoler og kulturskoler. Målene var å utvikle barnehagen som kulturarena, styrke de estetiske fagene i barnehagen gjennom økt kompetanse hos voksne, utvikle kulturskolens kompetanse og virkeområde og utvikle gode modeller
for samarbeid barnehage og kulturskole.

Vi etablerte ei prosjektgruppe som møttes jevnlig (kulturskolerektor, styrer + 2 fra barnehage og 2 fra kulturskolen), og der startet arbeidet med å finne ut hvilke metoder vi skulle bruke for å nå målene.

Vi hadde en visjon om at dette samarbeidet mellom Skatval barnehage og Stjørdal kulturskole skulle komme alle barnehager i Stjørdal til gode. Det vil si at vi skulle berede grunnen og skaffe oss erfaringer, og etter at prosjektet var ferdig ville vi forsøke å etablere Den kulturelle barnehagesekken i Stjørdal kommune.

Arbeidsmåte

I Skatval barnehage har tradisjonen vært at alle har jobba med de estetiske fagene, og de estetiske fagene har hatt en stor rolle i hverdagen. De ansatte har bidratt med sitt ut fra sin kompetanse og erfaring. Ved nyansettelser i Skatval barnehage 2007 var spisskompetanse på estetiske fag en viktig faktor, dette for at vi ønska å høyne kvaliteten i det arbeidet. I tillegg ble det i 2007 etablert ei 1-2 års
gruppe i barnehagen, ei aldersgruppe vi ikke hadde jobbet med før. Å jobbe med estetiske fag for 1 og 2 åringer var ei ny erfaring og gav oss nye utfordringer, så behovet for å styrke kompetanse på det feltet i forhold til de ulike aldersgruppene var til stede.

Stjørdal Kulturskole har tradisjonelt vært en arena for barn fra skolealder og oppover. Det å skulle jobbe med barn i barnehagealder ble en ny og spennende dimensjon for kulturskolens ansatte. I 2001 startet Stjørdal kulturskole opp tilbudet Musikk fra livets begynnelse – et tilbud for babyer og foreldre.
I løpet av noen år utviklet dette tilbudet seg til å omfatte barn fra 0-4 år. Denne bakgrunnen gjorde at terskelen ble adskillig lavere for også å skulle jobbe med barn i barnehagen.

Barn sitter ved et bord, flere barn leker i bakgrunnen.

Hvorfor?

Den kulturelle barnehagesekken i Stjørdal er et direkte resultat av at Stjørdal kulturskole deltok i KOM! Barnehage i regi av Norsk kulturskoleråd. Det var politisk enighet om å sette det i gang. Det ble satt av en liten sum i budsjettet, og 20 % stilling i kulturskolen til en prosjektkoordinator. Alle kommunens barnehager fikk invitasjon (i alt 34 barnehager), både kommunale og private, og 15 barnehager meldte interesse for å være med. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å sette et tak på 8-10 deltakerbarnehager, men det kom inn gode søknader, og det var vanskelig å avvise noen. Av de 15 barnehagene er 6 kommunale og 9 private (derav en 4-avdelings familiebarnehage). Tilbudet varer i hele 2013, og deltakerbarnehagene betaler en avgift på kr 75,- pr barn.

Hvordan?

Alle barnehagene utnevnte hver sin kulturkontakt, som skal være prosjektkoordinatorens bindeledd inn mot barnehagene. Det ble avholdt et møte senhøsten 2012, hvor det ble gjort en forventningsavklaring og skissert litt om hva Den kulturelle barnehagesekken kan innebære for deltakerbarnehagene. Det ble presisert at kulturkontakten helst ikke skulle være styrer eller leder.

Ønskene om hva den kulturelle barnehagesekken kunne inneholde var relativt allsidige. Det viste seg at de aller fleste kunne tenke seg litt personlig påfyll, både i form av undervisning i voksengruppa, og tips til hva de kunne gjøre sammen med barna. Vi ble enige om å gjøre litt av hvert, og at det viktige fra prosjektkoordinatoren sin side var å sikre at alt som blir tilbudt og gjennomført er av god kvalitet. Det kom ganske tydelig fram av kulturkontaktmøtet at selvtilliten blant barnehagepersonell i forhold til estetiske fag, og kanskje særlig musikk, dans og drama ikke er veldig høy. Den kulturelle barnehagesekken kan forhåpentligvis bidra til å rette på dette.

Hva?

Den kulturelle barnehagesekken i Stjørdal kommune er laget over samme lest som Den kulturelle skolesekken. I Stjørdal har man i tillegg til produksjonene som kommer fra fylket også åpnet opp for lokale produksjoner. En av disse produksjonene er Kulturvertkurs, som arrangeres for hver enkelt skole sine kulturverter. Vi bestemte oss for å lage et tilsvarende kurs for kulturverter i barnehagen. Hver barnehage utnevnte to kulturverter som ble invitert til et to-timers kurs. Kursene foregikk i tre barnehager, med 10 kulturverter og 5 kulturkontakter på hvert kurs. Tema for kursene var konsertproduksjon. Det vil si enkelt oppsett av lydanlegg, introduksjoner (konferansier-rolle) og hvordan man tar vare på artister (bevertning, kort omvisning på konsertsted, legge til rette for
besøket). Vi kalte kurset «Vi får besøk». Til slutt fikk kulturvertene hver sin diplom, kulturvertbevis og T-skjorte. Tilfeldighetene ville det sånn at Norsk kulturskoleråd arrangerte en konferanse om kultur for barnehagebarn på Rica Hell Hotell i Stjørdal våren 2013. Den kulturelle barnehagesekken subsidierte en del av deltakeravgiften for kulturkontaktene på denne konferansen, slik at barnehagene fikk anledning til å delta på en konferanse med et innhold som var midt i blinken! To av barnehagene fikk også mulighet til å ha med barna på konserter eller produksjoner som var laget for målgruppen.

Barnehagene etterspurte tidlig i prosessen muligheter for å lære om lydutstyr, tekniske «duppeditter», Spotify og lignende. Det ble laget et kurstilbud som vi kalte «Kurs for de voksne i barnehagen – iPad, forskjellige apper, lyd, Spotify og YouTube». Kurset ble laget for Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle barnehagesekken sammen. Vi engasjerte tre kursholdere som tok for seg hver sin del, og kurset ble lagt opp med rullering mellom hver stasjon. Kurs 1 kalt vi lyd – det tok for seg oppsett av lydutstyr – hvilke ledninger skal inn hvor, og litt veiledning for eventuelt innkjøp av lydutstyr. Det viste seg at en del barnehager er i besittelse av ganske ok utstyr, men det mangler litt på kunnskapen rundt bruken av utstyret, og hvordan man setter det opp. Kurs 2 tok for seg bruk av Spotify – praktisk bruk (betaling mm.), og oppsett av spillelister. Spotify er et fantastisk medium til bruk i mange sammenhenger, og var også etterspurt på kulturvertkurset. Kurs 3 omhandlet bruk av iPad i barnehage. Det ble satt fokus på hvilke muligheter en iPad kan gi for en barnehage, og innspill og forslag i forhold til hvilke apper det kan være lurt å ha. Mye av kurset tok for seg opptak, redigering m.m. Vi fikk gode tilbakemeldinger på kursene.

Vi har også fått innspill fra kulturpersonligheter som ville lage produksjoner. Vi gjorde en vurdering av flere, og valgte å gå for en av dem. Konserten ble kalt «Den magiske musikksekken», og besto av selvskrevet materiale inspirert av barnehagehverdagen. Denne produksjonen foregikk (med unntak av barnehagene utenfor sentrum) i Bedehuset, og barnehagene måtte komme dit. I mai 2013 startet gravearbeidene for det nye kulturhuset i Stjørdal. De yngste deltakerne i Den kulturelle barnehagesekken ble spesielt invitert for å starte gravingen. Med hjelmer, spann og spader gikk de på med liv og lyst.

Høsten 2013 har kulturskolelærere vært inne i barnehagene. Vi startet med ulik aktivitet i ulike grupper, ei gruppe med dans (3-5 år), ei med rytme (3-5 år) og ei med sang (1-2 år). Kulturskolelærere med kompetanse i de ulike fagene gjennomførte undervisningsopplegg med barna med ansatte fra barnehagen til stede. De ansatte i barnehagen hadde da i oppdrag å videreføre kunnskapen de fikk til resten av personalgruppa.

Vi hadde kor, med kulturskolelærer som dirigent og barnehageansatt på keyboard.

Vi hadde kurs på kveldstid for personalet på rytme og trommer.

Både kulturskoleansatte og barnehageansatte deltok på kurs i regi av KOM! barnehage. Det ble holdt 3-dagerssamlinger på Røros og endagssamlinger, bl.a. på Dronning Mauds Minne Høgskole. Tema var prosjekt og produksjonsledelse, lyd, lys, scenografi, fortellerkunst, komponering, dans, koreografi, sirkus, skyggeteater, kostyme, sminke. De barnehageansatte valgte selv hva de ville jobbe med og skaffe seg spisskompetanse på.

Vi har hatt huskonserter hver måned med ulike aktører; barn, ansatte, elever og lærere fra kulturskolen, foreldre og profesjonelle kunstnere. Konsertene har hatt en utvikling i tråd med barnehagens kompetanseutvikling. Tydelige rammer og god planlegging er viktig for å få en godt gjennomført konsert, og rollen som publikum er like viktig som rollen som aktør. Den må øves på, og det er viktig å applaudere og respektere aktørene på scenen.

Barn bruker pc.

Våre erfaringer og tips til gjennomføring

  • Vi var gjensidig avhengige, kulturskole og barnehage, for å få til opplegget med barna. Mye læring i det samspillet, og erfaringsutveksling i ettertid.
  • Opplegg/opplæring over tid, flere ganger, har effekt for å høyne kvaliteten. – «Happeninger» bra der og da, men har liten effekt og høyner ikke kvaliteten i det daglige arbeidet. Opplæring til personalet med barn til stede, og deretter videreføring med kollegaer, har hatt større effekt enn når det har vært kursing rettet kun mot personalet. Det har høynet kvaliteten på de estetiske fagene i barnehagen i hverdagen, og det har gjort noe med personalets trygghet i bruk av de estetiske fagene i hverdagen.
  • At personalet selv fikk velge hva de ville skoleres i, hvilket område innen estetiske fag de ville jobbe med, var viktig i forhold til motivasjon til å bruke kunnskapen i hverdagen.
  • En ganske stor utfordring for Den kulturelle barnehagesekken er de store avstandene innad i kommunen. Forradal barnehage, som er den deltakerbarnehagen som ligger lengst unna, ligger 25 kilometer fra sentrum, og det er en kjensgjerning at mye kostnader går med til transport, enten av aktører opp til barnehagen eller av barna ned til sentrum.
  •  De store forskjellene innenfor hver enkelt deltakerbarnehage gjør også at opplegget innenfor Den kulturelle barnehagesekken ikke kan gjøres helt strømlinjeformet, men må tilpasses hver enkelt barnehage, både i forhold til aldersgrupper, størrelse, og til en viss grad geografi.
  • Det er satt av en 20 % stilling til administrasjon av Den kulturelle barnehagesekken i Stjørdal kommune. Dette er midler som dekkes lokalt, all den tid det mangler statlig finansiering. Det kunne vært ønskelig med en modell som ligner Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Det er ingen logikk i at kunst og kulturtilbud for barn skal starte først ved skolealder!

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.