iframe{width:100%;}table a {display: inline-block;} Gå til hovedinnhold
Tre eksempler på bokomslag, elevarbeider.

Foto: Marita Ivarsson Elverum

Bokomslag – implementering av grafikk i det digitale

Faget foto og grafikk 1 omhandler både manuelt grafisk arbeid gjennom ulike trykketeknikker og digitalt arbeid gjennom bruk av ulike digitale programmer.  Et av kompetansemålene går konkret på å knytte manuelle grafiske teknikker sammen med det digitale og skape egne uttrykk.

Det er en fordel at elevgruppen som skal gjennomføre undervisningsopplegget har vært gjennom ulike grafiske teknikker tidligere og har god kjennskap til koldnål som teknikk.

I designprosessen arbeides det med ulike typer programvare og koldnålsradering for å komme fram til ferdig bokomslag. I denne oppgaven er det viktig å ha noen konkrete punkter som elevene skal forholde seg til, i tillegg til at elevene skal kunne gjøre egne valg.

Undervisningsopplegget kan gjerne gjennomføres i høstsemesteret med elever på Vg2 kunst, design og arkitektur og i programfag til valg, foto og grafikk 1.

INTRODUKSJON

Start gjerne med en samtale om ulike typer bokomslag. Bøker kan f.eks. hentes inn fra biblioteket eller lærer og elever kan ta en tur i bokhandleren. Det å holde på boka og se den i sin tredimensjonale form øker forståelsen for at bokomslag skal fungere både i forhold til bredde og høyde, bokas tykkelse, forside, rygg og bakside.

Fire bokomslag fra følgende bøker: I årene som fulgte, Snø, Ild og Sov godt, pus
Foto: Marita Ivarsson Elverum

Det er viktig å bevisstgjøre elevene på hva slags virkemidler som blir brukt. Noen illustrasjoner går over forside og bakside, som en helhet. Andre illustrasjoner er delt opp, slik at noe skal passe til forside, noe til rygg og noe til bakside. I noen illustrasjoner er skriften en del av selve illustrasjonen. Elevene studerer og reflekterer over de ulike fontene som er brukt og diskuterer hvordan disse fungerer i forhold til illustrasjonen. Det er også viktig å studere plassering av tekst.

Oppgaven er todelt. Det jobbes først med illustrasjon i koldnål.  Så digitaliseres det grafiske dyptrykket, og det arbeides videre med illustrasjon og tekst til helhetlig bokomslag i egnet programvare.

DEL A: KOLDNÅL

1. Idemyldring
I og med at tematikken til denne oppgaven er fri, går elevene i gang med å idemyldre over hva slags bok de skal lage bokomslag til. Hva skal den handle om? Hvem skal lese den? Hvem er målgruppen? Her kan de bruke fri fantasi og lage omslag til en fiktiv bok hvis de ønsker det. De studerer ulike bøker på biblioteket slik at de også gjennom slike undersøkelser kan komme i gang med egen prosess.

2. Skisser
Det forutsettes at elevene er vant til å lage skisser til ulike oppgaver. Størrelse og format bestemmes individuelt av elevene eller det kan settes et gitt format som alle må forholde seg til, f.eks. A5. Det lages raske skisser slik at de kommer i gang med det praktiske arbeidet med koldnål.

Ulike skisseprosesser
Skisseprosesser Foto: Kristine Landsem

3. Bearbeiding av valgt skisse
Elevene står fritt til å bruke foto i sin fremstilling av motiv. De kan ikke kopiere noen andres motiv, men kan gjerne bearbeide egne eller andres foto slik at de får fram nye uttrykk. Dersom elevene ønsker å bruke bilder fra internett er det viktig at man klargjør bilderettigheter. Hovedregelen er at ingen kan bruke, reprodusere, videreformidle eller endre et fotografi uten samtykke fra fotografen eller den som formidler fotografens rettigheter. Selv om det dreier seg om elevarbeider som ikke skal brukes i en kommersiell sammenheng, er dette en passende anledning til å ta opp bruk av andres bilder.

I Photoshop kan elevene selv manipulere, justere og sette sine egne preg på motivene. I eksempelet under har eleven kombinert elementer fra to ulike foto og satt disse sammen til ett motiv. Nå er motivet klart for videre bearbeiding med koldnål.

Digital skisseprosess. Tre ulike motiv blir til ett.
Digital skisseprosess. Utvikling av motiv. Foto: Dorthe Leervoll Steen

4.Arbeid med koldnål
Koldnålsradering eller tørrnålsradering er en grafisk trykkteknikk der motivet preges inn i trykkplaten ved hjelp av spisse verktøy, såkalte koldnåler. Andre spisse redskaper kan også prøves ut og vil gi noe ulike spor i platen.  Teknikken kjennetegnes av de myke, nesten lodne linjene. Man tegner, skraverer eller skraper i trykkplaten. Koldnålen pløyer dermed opp platen og etterlater seg et grunt spor med litt røffe, raggete kanter på sidene.

Det er en stor fordel at elevene har vært gjennom arbeid med koldnål i tidligere oppgaver, slik at de er kjent med teknikken. Tidligere var sink ofte brukt som trykkplate, med i denne oppgaven brukes tynne plexiplater, 1 – 2 mm. Plexiplater gir flere fordeler, bl.a. at man kan se motivet gjennom trykkplaten. Når motivet er ferdig bearbeidet limes det til plexiplatens underside med spraylim eller tape, eller det kan ligge løst under trykkplaten. OBS! Det er viktig å bevisstgjøre elevene på hvilken retning motivet får når det trykkes. Husk å speilvende motivet før det festes til trykkplaten.

Ulike koldnålredskaper, samt motiv overført til koldnålsteknikk
Foto: Marita Ivarsson Elverum

5.Trykkeprosessen

Når motivet er risset inn i trykkplaten starter selve trykkeprosessen. Det er en fordel å prøvetrykke før man er helt ferdig med rissingen, slik at deler av motivet kan korrigeres på bakgrunn av det man ser under utprøving. Det finnes flere typer oljebaserte og vannløselige dyptrykksfarger i handelen.  I skolesammenheng anbefales vannløselige farger. Det er et bedre miljømessig alternativ og det letter rengjøring av trykkplaten.

Dyptrykkspapir rives i passe størrelse. Beregn størrelsen ut fra motivet og legg til ca. 3-4 cm. marg rundt. Papiret bløtes under vann slik at det lettere tar til seg sverte. Lag en bunke med annet hvert bløtgjort og annet hvert tørt papir og pakk papirbunken inn i plast.  Etter 10 min. er papiret klart til bruk. Dersom papiret er for fuktig ved trykking kan man tørke lett av det eller la det ligge å lufttørke en liten stund.

Trykkeprosess: Sverting av trykkplate, papiret fuktes, trykkplate med papir kjøres gjennom trykkpressen og ferdig trykk
Foto: Marita Ivarsson Elverum

En gummivalse eller myk svamp brukes til å dytte trykksverte ned i sporene i trykkplaten. Deretter slås overflødig sverte av med et tøystykke (helst tarlatan som ikke slipper fibrer). Det klargjorte papiret plasseres over trykkplaten, og platen med papir kjøres gjennom trykkpressen.

6. Skanning
Trykket skannes eller avfotograferes og lagres som JPG-fil. Husk høy oppløsning for å få god utskrift.

DEL B: BOKOMSLAG

1. Bearbeiding av trykk
Trykket kan bearbeides videre i Photoshop for å få frem f.eks. linjer, valører eller spesielle effekter i illustrasjonen, hvis man ønsker det.   Bakgrunnen fjernes med Magic Eraser Tool slik at illustrasjonen kan legges over en bakgrunnsfarge i InDesign. Noen ganger ønsker man å fjerne kun deler av bakgrunnen. Bildet lagres som en PSD-fil for å beholde gjennomsiktighet.

Skjermdump av Photoshop der analogt trykk bearbeides digitalt
Illustrasjon: Dorthe Leervoll Steen

2. Arbeid i InDesign
InDesign gir elevene nøyaktig kontroll over typografi og innebygde designverktøy og er tett integrert med Adobe Photoshop. Hvis det ikke er mulighet til å bruke In Design kan Word brukes som en absolutt nødløsning.

Bokomslaget skal være i et selvvalgt eller gitt format. Elevene jobber med plassering av illustrasjon og tekst slik de ønsker.

Skjermdump fra In Design som viser del av arbeidsprosess med layout.
Illustrasjon: Marita Ivarsson Elverum

Tittel, forfatter, forlag og fiktiv tekst skal være en del av utformingen. Elevene tar stilling til plassering i formatet, skriftstørrelse, valg av font og plassering av illustrasjon og tekst i forhold til hverandre.

Klargjort illustrasjon: Sort/hvitt ansikt i profil som blåser løvetannfrø mot blå bakgrunn. samme motiv brukt i ferdig layout med boktittel, forfatternavn og forlag.
Klargjort illustrasjon, samt ferdig layout. Bokomslag av Dorthe Leervoll Steen

3. Refleksjon
Oppgaven avsluttes med en skriftlig refleksjon over egen prosess og ferdig produkt. Implementering av faguttrykk til beskrivelser, forklaringer og drøftinger vektlegges. Refleksjonen leveres inn sammen med skisser, prøvetrykk og ferdig bokomslag.

Utdrag fra en tidligere elevrefleksjon: «Jeg valgte å gjøre margen av boken litt mørkere for å skape litt kontrast. Når motivet var trykt syntes jeg det ble litt tomt så jeg valgte å tegne to hvite blomster på baksiden. Frøene flyter fra forsiden til baksiden noe som skaper en helet og en viss balanse i bildet. Jeg valgte å plassere teksten nede i venstre hjørne fordi jeg ville ha mest mulig luft øverst på bildet, dette var for å beholde den optimistiske følelsen. Jeg har også overskriften i to forskjellige skriftstørrelser og fonter. Jeg har ordet «ønsker» i en type løkkeskrift, det er fordi dette ordet er ganske fritt og kan bare være litt lett og avslappet i kontrast til den andre skriften som er sort og har mer hare kanter. Alt i alt ble jeg veldig fornøyd med motivet, komposisjonen og syntes det samsvarte med tekst og mening.»

Tilpasset opplæring

Denne oppgaven er en ganske fri oppgave som stiller krav til eget uttrykk. Eleven velger selv hvor dominant illustrasjonen skal være og hvor mye detaljer som skal være med. Det kan være en utfordring for noen elever å arbeide med digitale virkemidler. Det vil være en fordel med grunnleggende kunnskap i InDesign og Photoshop.

Litteraturhenvisning

Utdanningsdirektoratet.no (2016). Læreplan i foto og grafikk  –  valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur (KDA601). Hentet 23.05.18: https://www.udir.no/kl06/KDA6-01

IllustrasjonKoldnålValører
BokomslagTrykksverteKomposisjon
SmussomslagValseSkrift
Forside, bakside, bokryggTarlatanFont
GrafikkDyptrykkpapir/bøttepapirFormat
DyptrykkTrykkpresseGrafisk design
KoldnålraderingPrøvetrykkLayout

Innlevering og grunnlag for vurdering: Skisser, prøvetrykk, ferdig bokomslag og skriftlig refleksjon, minimum en A4 side.

LæringsmålGrunnleggende måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse
-Bruke digitale verktøyPhotoshop/ InDesignMestrer helt grunnleggende bruk av digitale verktøy, lite utforskningViser gode kunnskaper og ferdigheter ved bruk av digitale verktøy, noe utforskningViser svært gode kunnskaper og ferdigheter ved bruk av digitale verktøy. Utforsker i stor grad
-Skape eget uttrykk gjennom å bruke koldnål som teknikk, og gjennom digitale verktøyHar kopiert digital skisse og i liten grad utnyttet teknikkenUtgangspunktet er i liten grad bearbeidet til et eget uttrykk.Har tatt selvstendige valg i forhold til digital skisse. Bearbeider flatene på forskjellig vis med koldnåla slik at det skapes et eget uttrykkHar tatt selvstendige valg og videreutviklet digital skisse. Bruker koldnåla på ulike måter, har bearbeidet flatene og fått fram et helhetlig og selvstendig uttrykk.
-Vise kunnskap om bruk av koldnål som teknikkViser grunnleggende håndverksferdigheter ved bearbeiding av trykkplaten og i trykkeprosessenViser gode håndverks- ferdigheter ved bearbeiding av trykkplaten og i trykkeprosessenViser særlig gode håndverksferdigheter ved bearbeiding av trykkplaten og i trykkeprosessen.
Utnytter variasjoner i teknikken.
-Utarbeide design for ulike formålHar utarbeidet et design med skrift/tekst og illustrasjon. Lite helhetHar utarbeidet et design der skrift/tekst og illustrasjon spiller sammen i en helhetHar utarbeidet et design der skrift/tekst og illustrasjon spiller godt sammen i en interessant helhet.

Kopinor. (2017). Kort om opphavsrett. Hentet 13.12.17: http://www.kopinor.no/opphavsrett/opphavsrett-p-123

Larsen, S. E. (29.01.2016). Koldnål  –  Drypoint  –  Printmaking. Hentet 23.05.18: : https://www.youtube.com/watch?v=hTH5TkPUYD0

Lovdata. (2017). Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Hentet 13.12.17: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2

Museum Jorn. (29.09.2014). Koldnålsradering // Etching. Hentet 23.05.18: https://www.youtube.com/watch?v=HOiU3Bg6UuE

Norske grafikere. (2018). Hva er grafikk?. Hentet 23.05.18: https://www.norske-grafikere.no/norske-grafikere/hva-er-grafikk/

Wikborg Rein (2017). Finn og bruk bilder. Hentet 13.12.17:  http://delrett.no/nb/artikler/finn-og-bruk-bilder

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.