Barn og kunst- glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet

Bakfrunn for prosjektet

Vårt utgangspunkt for prosjektet var og er vårt nærmiljø, og et menneskesyn som ønsket å ta vare på og stimulere det naturlig spontane og kreative barnet. Vi holder til i Vestfossen, som er et tettsted i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Vestfossen er et tidligere industristed med tradisjoner som strekker seg tilbake til 1500- tallet. Etter hvert har flere kulturinstitusjoner etablert seg på stedet, og Vestfossen kaller seg selv nå for «Kulturhovedstaden». I 2003, åpnet kunstneren Morten Viskum «Vestfossen Kunstlaboratorium», som en arena for samtidskunst i de gamle fabrikklokalene. I samme bygning ligger nå også «Arena Vestfossen», som omfatter flere kunstgallerier og kunstverksteder.
Mer informasjon om Vestfossen finner du på deres nettsider.

Gjennomføring

Barnehagen vår har et mangfoldig kulturmiljø rett utenfor porten, og vi vil bruke dette med barna som en slags «dannelsesreise i lokalmiljø». Vi har en unik læringsarena i forhold til kunst og kultur, samtidig som barna vokser opp i spenningsfeltet mellom tradisjon og nytenkning. Med det mener vi at barna i barnehagen kanskje vokser opp med oldeforeldre, besteforeldre som jobbet på fabrikk i Vestfossen, hvor det i dag er senter for samtidskunst og andre former for estetiske uttrykk. Vi ønsker å ivareta tradisjonen, samtidig som vi åpner opp for ny kultur, ny innsikt, opplevelser, uttrykk og kreativitet. Det er viktig for oss å gjøre barna kjent med og oppleve kulturarven de er en del av. Vi vil gi barna røtter og vinger. Dette handler også om å ta barn på alvor, og dermed blir voksenrollen viktig. Den har fått et stort fokus i prosjektet vårt. Vi mener at formidlingspedagogikken har hatt sterke røtter, også i overføring av kulturarven, men at vi nå må endre praksis ved å ta utgangspunkt i barnet, barnets interesser og det mangfoldet som finnes rundt oss. Vi ønsker at barn som vokser opp i Vestfossen skal få et positivt forhold til kunst, og vi vil ta vare på det naturlige kreative og spontane som finnes i hvert enkelt barn.

Noen eksempler på hva vi gjorde for å implementere kunst og kultur i hverdagen underveis i prosjektet:

• Barnehagen har i år også vært så heldig å få låne kunstnerboligen «Madseberget», som er det eneste huset i Vestfossen som stod igjen etter en storbrann i 1880. Her har vi i høst åpnet utstillingen «ØYEBLIKK», som er like mye en refleksjon over egen praksis, som en utstilling av barns uttrykk.
• Arbeid med «Kulturskatter». Vi ser, opplever, sanser og legger til rette for kreative uttrykk. Eksempler på slike kulturskatter er vikinggraver (vi har flere gravhauger rett ved barnehagen), dyra i nærmiljø, huset vårt (som er en gammel skolebygning fra begynnelsen av 1900 tallet), Vestfossen Kunstlaboratorium (stor utstilling av samtidskunst), Fossesholm Herregård, Sansehagen
• Vi opplever kunst i gallerier og legger til rette for uttrykk i etterkant.
• Samarbeid med kunstner. Vi har et «sansetelt» som fylles med forskjellige uttrykk. Denne våren har samtidskunstner Morten Viskum tatt utfordringen og hatt to installasjoner i sanseteltet. Vi har observert barns ord og uttrykk.
• Naturen som arena for opplevelse av kultur og kunst er også mye i bruk. Vi er ofte på tur, og tilrettelegger gjerne for kreative uttrykk ute.
• Voksenrollen i barnehagen. Voksenrollen har vært en viktig del av prosjektet. Hvordan kan vi ta vare på det spontane og kreative barnet? Har vi kontakt med egen spontanitet og kreativitet? Hvordan kommuniserer vi med barna? Hvordan kommuniserer vi med hverandre? Er vi tydelige? Kan vi undre oss sammen med barna, snakke med dem – ikke bare til dem. Hvordan tenker vi for å oppnå det vi ønsker, positive tanker eller negative tanker? Hvordan skal vi voksne være til stede med barna for at de skal få den optimale opplevelsen av kunsten? Vi voksne er gjerne for opptatt av resultatet, og glemmer å se barnet der det er. Dette jobber vi med kontinuerlig i form av kurs, egen kompetanse som blir tatt i bruk på personalmøter og planleggingsdager.
  – Arbeid med teknikker har også kommet inn i videreføringen av prosjektet, men dette er underordnet arbeid med bevisstgjøring av holdninger, hvem er jeg og hva overfører jeg til barnet og relasjonskompetansen.

Juryen dreg fram Røkeberg kultur og naturbarnehages gode måte å gje borna innsikt i gamle, lokale tradisjonar på den eine sida og nyskapande, moderne kunstuttrykk på den andre sida. Barnehagen fer seg på ei danningsreise i sitt eige lokalmiljø i spenningsfeltet mellom det tradisjonelle og det samtidige.

Personalet viser evne og vilje til å bruke dei opningane som finst i nærmiljøet og flettar dette inn i barnehagens aktivitetar: Mangfaldet er stort og spenner frå arbeid med vikinggraver, dyr i nærmiljøet, sansehage og sansetelt der samtidskunstnaren Morten Viskum har laga to installasjonar for borna, og ”Bokbamsen” som er eit leselysttiltak.

Personalet har ei reflektert og medviten haldning til vaksenrolla i barnehagen og stiller spørsmål ved korleis dei kan ta vare på det spontane og kreative barnet, korleis dei kommuniserer med borna – og kvarandre, og om de sjølve har kontakt med eigen spontanitet og kreativitet. ”Vi vaksne er gjerne for opptekne av resultatet og gløymer å sjå barnet der det er”: Dette sitatet er henta frå søknaden deira og juryens kommentar er at borna i Røkeberg er heldige som har eit personale som både ser dei, men som også torer å vere sjølvkritiske i sine vaksenroller.