I forbindelse med samenes nasjonaldag 2025, ga KKS et klassesett med materialpakker til en kunst- og håndverkslærer som ønsket å prøve søm av guhkkar og tinntrådsbroderi med sine elever. Kjersti Strand Myrvang ved Kringler-Slattum skole i Nannestad ble den heldige utvalgte. Her deler hun sine erfaringer fra klasserommet.
5. -klassingene ved Kringler-Slattum skole har prøvd ut og laget hver sin skinnpung – guhkkar. Tinntrådsbroderi ble valgt bort fordi teknikken ble vurdert som for krevende for alderstrinnet. For, som den erfarne kunst- og håndverkslæreren sier: «Mange elever strever bare med å knyte knute på tråd, både for å få festet i starten og slutten, og det er bare en lærer på 16-17 elever». Tiden elever og lærere hadde til rådighet spiller også inn her.
Vanskelig, men fint å få et ordentlig produkt
Elevene synes det var vanskelig å lage guhkkar, men morsomt å prøve ut, på tross av dette. De synes dessuten det var veldig fint å få til et ordentlig produkt.
Igjennom og tilbake fra samme side og ikke rundt kanten. Ikke for lange og ikke for korte sting. Ikke sy for langt ut mot kanten og ikke for langt inn. Stramme tråden passe hardt.Viktig å «stokke» bitene riktig. Her kommer en av de små bitene på plass. Litt strevsomt for en 10-åring å holde bitene på riktig plass og samtidig sy med skarp nål gjennom flere lag med skinn.Pass på fingrene! Skinnåla er svært skarp. Det kan være lurt å lage seg sitt eget fingerbøl av en liten remse med skinn og noen få sting.Litt såre fingertupper og krampe får man tåle, men når man noen steder skal sy gjennom tre lag med skinn, er tanga et godt hjelpemiddel.Snart i mål. Tråden festes med en knute på innsiden av guhkkaen der ingen kan se den.Lukking av guhhkar: Til denne lille pungen er det satt to hull på de korteste og fire hull på de lengste sidene. Imitert skinntråd trekkes gjennom hullene.Stolt elev med ferdig produkt! Her er det plass til ei tyggispakke og vekslepenger :).
Kjerstis lærererfaringer
Læreren må ta seg god tid med å vise hvordan hvert enkelt trinn i prosessen skal gjøres.
Skinnbitene i materialpakken er veldig små. Det er derfor vanskelig å demonstrere fremgangsmåten i større gruppe. Det er heller ikke så lett å se hva som skjer i alle deler av prosessen i instruksjonsvideoen.
For 5. klasse-elevene anbefales det å ikke vise til flere enn tre elever om gangen. Elevene er så unge, rundt 10 år.
Tre lag med skinn enkelte steder gjør det ekstra vanskelig å komme gjennom med. Det «harde» skinnet og den spisse nåla kan være utfordrende for denne aldersgruppen.
Forrige punkt gjelder kanskje spesielt når de små «trekant-bitene» skulle festes. Det ble bare plass til ett sting på de korte sidene, avhengig av hvor siste sting før dette ble satt. For enkelte ble det en utfordring å sy tilstrekkelig korte sting og samtidig passe på at avstanden mellom hvert sting ikke ble for stor.
Elevene syntes det var morsomt med senetråden som skulle tvinnes og slippes for å lage sin egen tråd– ooops! Så snurret nåla rundt!
I klassen var elevene flinke til å hjelpe hverandre, både med å holde for hverandre og vise når noen hadde kommet et skritt videre.
Gjaldt kanskje spesielt når de «trekantede» bitene skulle festes, ble bare et sting på de korte sidene, avhengig av hvor siste sting før denne ble satt. Utfordring for noen å lage korte nok sting/avstand i mellom dem.
Takk til Kjersti og 5. klasse ved Kringler-Slattum skole for utprøving og tilbakemelding på undervisningsopplegg!
På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer her.
