facebook

NORDISK UTVEKSLING I NEDERLAND

LKCA (National Center of Expertise for Cultural Education and Amateur Arts) inviterte Sverige, Norge, Danmark, Island, Finland og Norge til konferansen «Dutch – Scandinavinan exchange on cultural education» 26.-27. januar 2017. LKCA er blant annet finansiert av Kunnskapsdepartementet i Nederland. Deres mandat består av å bistå med informasjon, støtte og forskning om kunst- og kulturutdanning i Nederland. Deres målgruppe er alle som jobber med og innen sektoren. Dette inkludere blant annet lærere, politikere, skoleledere og ulike interesseorganisasjoner.

Torsdag 26. januar

Dagen var satt av til presentasjoner av hvordan de ulike landene jobbet med kunst og kultur i opplæringen både i grunnopplæringen og fritidsaktiviteter for barn og unge. Her er en kort oppsummering av forskjeller og likheter mellom landene:

Nederland har ingen nasjonal læreplan, men opererer med «core goals». Dette er en samling mål som elevene skal ha oppnådd kompetanse i gjennom sin grunnutdanning (5 - 18 år). Alle skoler lager lokale læreplaner. Etter en nasjonal kartlegging fant de ut at kun 5% av lærerne som underviste i musikk følte de hadde nok kompetanse, derfor har de satt i gang et kompetanseprogram (Impulse Music Education) som skal gå over 5 år med et budsjett på 25 millioner euro. De har også andre kompetanseprogram, der både faglig sterke og svake skoler kan søke om å delta og få innvilget midler til kompetanseheving.

Finland er unike med tanke på sin lærerutdanning. De har særdeles høye søkertall på lærerstudier, der kun 9% av søkerne kommer inn på utdanningen. Lærerutdanning med vekt på kunstfag har enda lavere prosent, kun 5% av søkerne får plass. De har også utviklet en ny nettside som de kaller Kulturutdanningsplan. Denne planen skal gi skoler veiledning og støtte i arbeid med opplæring rundt kunst og kultur i grunnskolen. Finland fortalte også at de nettopp har utført en nasjonal kartlegging på over 118 000 barn. 47% av alle skolene i landet svarte på en omfattende undersøkelse om kunst og kulturfagene. Kartleggingen skal brukes til å samle informasjon om hvilke kunstfag elevene ønsket å få undervisning i, både gjeldene fag og alternativer av eget ønske. Skolene skal igjen benytte seg av denne dataen når de legger opp sin undervisning.

Sverige er ca. 12 % av tiden i obligatorisk skolegang innen kunstfagene, dette inkluderer fysisk aktivitet/gym. Skolene har tett samarbeid med kunstinstitusjoner, som i tillegg tilbyr egne program for skoler og barnehager. Sverige har tilbud som tilsvarer kulturskolen i Norge, som får statstilskudd, men der elevene må betale deltakeravgift. Mange av problemstillingene Sverige la frem var gjenkjennelig for flere av deltakerlandene, blant annet at PISA-testingen fører fokuset vekk fra kunstfagene og at lærerutdanningen/-yrket har en lav status, sammenlignet med for eksempel Finland.

Grunnskolene på Island har delt kunstfagene inn i fire fag; visuelle kunstfag, tekstil, trearbeid (inkludert metall) og musikk. Innenfor disse fagene finner vi hovedområder som: musikk, teater, dans, film, design, kunst, litteratur/poesi, fotografi, dataprogrammering, tekstil, keramikk, smykke- og industridesign. Alle kunstfagene, sammenlagt utgjør 15,48 % fra 1. til og med 10. klasse. Island fikk nasjonal læreplan i 2013, som først i 2016 har blitt tatt i bruk av alle skoler. Staten gir også økonomisk støtte til alle barn og unge (400euro) til å delta i ulike fritidsaktiviteter.

Den nasjonale læreplanen i Danmark har delt kunstfagene inn i tre fag. Håndverk & design, musikk og visuell kunst. I tillegg kan elever på 8. og 9.trinn velge mellom drama, cinematic arts (meda art), fotografi og media. Danmark har mange ulike program for kunst og kultur i opplæringen, og har også musikkskoler i hver kommune som får statlig støtte likt som i Norge. Grunnskolene har i tillegg tett samarbeid med aktører utenfor skolen som jobber med kunst- og kulturopplæring rettet mot barn og unge. Blant annet gjennom det de kaller for «åpen skole». Denne ordningen legger til rette for at det kan skje aktivitet i skolebyggene utenom primær skoletid. Undervisningen som skjer i regi av blant annet musikkskolen kan også gi fordeler inn i grunnskolen (Folkeskolen). Undervisningen som skjer i musikkskolen kan gi grunnlag for oppfylte mål i den nasjonale læreplanen i grunnskolen (folkeskolen), og rektorer har derfor mulighet til å legge til rette for at elever fullfører et hovedområde eller et helt fag i musikkskolen.

Bortsett fra Finland, er det ikke kompetansekrav til lærere for å undervise i kunstfagene i grunnskolen i verken Danmark, Sverige eller Island. De nevnte landene trakk frem dette som en avgjørende faktor for å sikre kvaliteten til grunnskole-utdanningen. I tillegg ble status til læreryrket trukket frem i denne sammenhengen. Noe som kom opp som en hypotese var om kompetansekrav til lærere, og dermed økt kvalitet i utdanningen vil kunne bidra til økt status for læreryrket.

Vi presenterte rammeplan for barnehagen, Kunnskapsløftet, organiseringen av kulturskolen og DKS slik de ulike funksjonene fungerer i dag. Utdanningssystemet i Norge er samtidig midt inne i en betydelig endringsprosess. Det vil komme ny rammeplan for barnehage og ny læreplan for grunnskolen, kulturskolene har nylig fått ny rammeplan og DKS omstruktureres. I tillegg har Norge også ny barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanning. Vi på senteret følger disse prosessene tett.

Fredag 27. januar

Denne dagen startet med et skolebesøk på De Werkplaats Kindergemeenschap, en skole grunnlagt i 1926 av Kees Boeke og huser 1300 elever fra barnehage til og med videregående. Skolen har sin egen pedagogikk, og skolen tilbyr et helhetlig løp fra barnehage til det som tilsvarer videregående i Norge.

Som alle skoler i Nederland konstruerer skolen sin egen læreplan, med konkrete mål for de ulike trinnene og bestemmer hvilke fag de skal underviser i og på hvilke klassetrinn. Disse lokale læreplanen er skrevet ut fra de nasjonale kriteriene for måloppnåelse som elevene også testes i etter endt skoleløp i en nasjonalgitt eksamen.

På småskoletrinnene la vår besøksskole vekt på nærhet til dyr og hagearbeid, og de hadde et uteområde med parseller og gårdsdyr som barna steller. Gjennom hele utdanningen er det lagt opp til stor frihet der barna får velge fag. Undervisning skjer ofte i små grupper, og legger opp til selvstendig arbeid i åpne landskap de kaller «Domains». Skolen satser spesielt på kunst- og kulturfag, og tilbyr undervisning i fagene drama, håndverk, kunst og musikk. Skolen hadde flotte rom for alle kunstfagene. Plakater av gjennomførte musikaler og konserter i skjønn forening med elevarbeider i ulike former og størrelser smykket skolen visuelt i klasserommene og i fellesområdene. Våre guider gjennom skolen, to gutter på 16 år ga oss en flott omvisning av skolen sin.  Under omvisningen av konsert/teatersalen fortalte guttene at drama var et av de obligatoriske fagene til og med 7.klasse (norsk skala).  Begge hadde valgt bort kunstfagene til fordel for samfunnsfag, politikk og samfunnsøkonomi da de fikk valget. Vi spurte guttene hva de tenkte om at drama var et obligatorisk fag i de første skoleårene. «Jeg synes drama er fint og et nødvendig fag. Faget ga oss mulighet til å se på hvordan det er å være menneske i ulike situasjoner. Vi fikk øve oss i trygge rammer på å fylle ulike roller i samfunnet og gi muntlige presentasjoner. Vi ble utfordret og fikk testet oss selv og vi måtte ofte litt ut av komfortsonen vår, noe som er utviklende», fortalte vår guide (gutt, 16 år).

Etter lunsj var det tid til å diskutere kunst- og kulturfagenes plass i læreplanene og kobling mellom skole og fritidsaktiviteter. Nederland var spesielt opptatt av å avsløre det de beskrev som hemmeligheten bak den gode kvaliteten i nordisk skole, og styrker og svakheter ved opplæringstilbudene i hvert enkelt land bidro til økt innsikt og kunnskap.

Oppsummeringen fra Kunnskapsdepartementets representant i Nederland gikk blant annet på å ta med seg de skandinaviske tankene ang. kulturskolen og deres viktige rolle i å sikre at barn og unge får mulighet til å delta i kunst og kultur-aktiviteter. Han dro frem finansieringen fra staten gjennom kommunale midler som særs viktig for å sikre at alle har tilnærmet lik mulighet til å delta i kunst- og kulturundervisning i alle fylker, kommuner og byer. Til sist ble utdanning og kompetansekrav til lærere oppsummert som et av de viktigste tiltakene for å sikre kvalitet i kunst- og kulturopplæringen.

Lenke til Nyhetsarkiv