facebook
Foto: KKS
Foto: KKS

DARI, PASHTO OG NORSK - EN FUSJON, ET SAMARBEID, ET MØTE, EN RESSURS

Vi som er vokst opp her i Norge tar for gitt at vi kan velge å uttrykke oss gjennom det visuelle. Den enkelte kan velge det, eller la vær. Vi får et valg, en mulighet. Hva hvis vi ikke hadde hatt dette valget, denne muligheten. Ville vårt samfunn sett annerledes ut da?

Jeg hadde en fantastisk, men samtidig hjerteskjærende og rørende opplevelse i forrige uke. Et skolebesøk ble en tankevekker som jeg sent vil glemme. Jeg hadde fått høre om en ungdomsskole som åpnet opp for at enslige mindreårige flyktninger kunne ta del i undervisningen, og syntes med en gang at dette hørtes spennende ut.

Ungdommer fra Ringsaker voksenpedagogisk senter får delta i et valgfag i ungdomsskolen etter eget ønske og får derfor en unik mulighet til å finne det norske språket og møte den norske kulturen. Ungdommene fra Brumunddal får et møte med en ny kultur, ny historie og et nytt språk. En fusjon, et samarbeid, et møte, en ressurs.

En gjeng håpefulle gutter med erfaringer ulikt fra mange som er vokst opp her, skal sammen med 10.klasse-elever fortelle en historie, et eventyr på sitt språk for så å tegne og illustrere disse. De kaller det fortellerverksted. Tegningene, sammen med historiene skal etterhvert bli til filmer som blant annet skal brukes i språkopplæring.

Mitt første møte med prosjektet var to engasjerte lærere, to som hadde hjertet for faget sitt og ungdommene. En fra ungdomsskolen og en fra voksenopplæringen. En fusjon, et samarbeid, et møte, en ressurs, et godt eksempel. De tok meg med inn i undervisningen og jeg fikk bidra med mine kunnskaper om tegning og maling mens jeg observerte og snakket med ungdommene. Elevgruppa var mangfoldig på så mange plan. De tegnet, de malte og rommet var fylt av latter og skaperglede. Lærerne var raus med akvarell-arkene og det ble vist hvordan de kunne blande teknikker. Akvarell, tusj, tegneblyanter og oljepastell. Ungdommene hadde frie tøyler, men målet var likevel klart. Eventyret skulle få liv.  

I mylderet av bjørner, prinsesser, troll, svarte hull i bakken og apekatter med vinger vekket portrettene av ei prinsesse interessen min. Gutten som malte og tegnet hadde høy intensitet på blyanten og penselen. Han laget mange portretter, det ene etter det andre. Han jobbet hurtig med nøyaktighet og dyp konsentrasjon. «For et fantastisk bilde!» utbrøt jeg og holdt opp et fuktig, grønt ansikt. «Har du tegnet mye?» Jeg satte meg ned ved siden av han, og svaret jeg fikk på spørsmålet ristet meg kraftig. Han så på meg, trakk lett på skuldrene og smilte «nei, dette er første gangen». Jeg ble forundret og ville liksom ikke helt akseptere det. «Første gangen? Enn når du var så liten da?» gestikulerte jeg med hånden min i hoftehøyde. «Nei, aldri» poengterte han. «Enn når du gikk på skolen?» «Nei, vi hadde bare lesing, skriving, litt matematikk og koranlære» fortalte han. Gutten hadde altså aldri tegnet eller malt før. Han hadde faktisk aldri tatt i en pensel eller en fargeblyant. Læreren bekreftet at dette kunne stemte, noe som fikk meg til å spørre flere av de tegneglade guttene. De fleste svarte det samme, de hadde aldri malt eller tegnet tanker, ideer, eventyr, følelser eller synsinntrykk før. De hadde ikke blitt oppfordret til å uttrykke seg visuelt. Jeg lærte som barn at hvis jeg har det vanskelig, eller grubler mye kan det hjelpe å skrive det ned, tegne eller på en eller annen måte strukturere tankene visuelt. Prosessere emosjoner gjennom uttrykk. Inntrykk til uttrykk, som forfatter og professor i musikkvitenskap Jon-Roar-Bjørkvold, sier det så godt.  

Vi som er vokst opp her i Norge tar for gitt at vi kan velge å uttrykke oss gjennom det visuelle. Vi kan velge det, eller la vær. Vi har likevel fått valget, vi har fått muligheten. Hva hvis vi ikke hadde hatt dette valget, denne muligheten. Ville vårt samfunn sett annerledes ut da?

Rådgiver Martine Eidissen Nymo, Kunst- og kultursenteret.

 

 

 

 

 

 

 

 

Du kan lese mer om prosjektet her:

Glimt fra et flerspråklig klasserom  
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Takk til Ringsaker voksenpedagogisk senter, Brumunddal ungdomsskole og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.

Det vil komme et fullstendig undervisningsopplegg knyttet til dette i vår ressursbase etter endt prosjekt.

I tilknytning med Udir sine fylkesvise samlinger i om inkludering og opplæring av flyktninger, har vi tidligere samlet noen ressurser. Disse er utarbeidet spesielt med tanke på undervisning i klasser med flerspråklige elever. En oversikt over undervisningsoppleggene finner du her

Lenke til Nyhetsarkiv