facebook

OVERORDNET DEL AV LÆREPLANVERKET

Kunst- og kultursenteret ser at Overordnet del – verdier og prinsipper ivaretar og løfter fram betydningen av kunst og kulturfagene i mye større grad enn høringsutkastet ga indikasjoner om.       

Så er den vedtatt, den overordnede delen av læreplanverket. Denne forskriften kommer til å prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen i mange år framover. For Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) er blikket særlig rettet mot hvordan overordnet del ivaretar kunst og kulturfagene. I høringsutkastet ble disse fagområdene særdeles stemoderlig behandlet, noe KKS tydelig påpekte i sin høringsuttalelse.

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av læreplanverket, og den er fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5.

Hva har så skjedd? Har kunst og kulturfagene fått et betydelig løft i vedtatte forskrift?

KKS kan, sammen med alle dem som brenner for de praktiske og estetiske fagene, i alle fall glede seg over at betydningen av praktisk, erfaringsbasert læring har fått større gjennomslag. Vi finner begrepet praktisk brukt i ulike kontekster i alle tre hovedkapitler, mens begrepet var omtrent fraværende i høringsutkastet. Med dette verdsettes og synliggjøres praktisk kunnskap tydeligere som en verdi og som en strategi for læring. Det er bra, og det er viktig.

I kapittel 1, 1.4, som omhandler skaperglede, engasjement og utforskertrang ser vi at den svært instrumentelle innstillingen til kunst og kulturfagene fra høringsutkastet er endret. Det at kunst og kulturuttrykk faktisk har en egenverdi, og at det har betydning for den enkeltes personlige utvikling, kommer tydeligere fram nå. Læring gjennom lek og skapende virksomhet er viet større oppmerksomhet. Elevene skal ikke bare lære om, de skal også lære gjennom skapende aktivitet. Skapende læringsprosesser vektlegges som en vesentlig del av elevenes danning og identitetsutvikling.

I kapittel 1.3, som omhandler kritisk tenkning og etisk bevissthet, ser vi at kritisk og vitenskapelig tenkning også knyttes til konkrete praktiske utfordringer og kunstnerisk arbeid. Disse endringene må vi ha lov å glede oss over.

I kapittel 2 Prinsipper for læring, utvikling og danning, slår overordnet del fast at danning av hele mennesket også innbefatter barns og unges møte med kunst. Det er ikke uvesentlig at kunstbegrepet anvendes i denne sammenhengen. Kunstneriske uttrykk har vært en del av menneskets identitet og danning i årtusener. En overordnet del der dannelsesbegrepet ikke implementerer kunsten ville vært en fattigslig og ufullstendig rettesnor.

Det er videre gledelig å se at opplevelser, praktiske utfordringer, fysisk og estetisk utfoldelse trekkes fram som vesentlige for at danning skal skje. Vektleggingen av praktisk, erfaringsbasert læring kommer også fram i formuleringer som at danning skjer når elevene «tar i bruk redskaper for å mestre en praktisk oppgave».  Så kan man si at det blott bare skulle mangle at ikke de praktiske og estetiske sidene ved dannelsesbegrepet slås fast i overordnet del. Det kan så være. I høringsutkastet var nevnte begreper uansett helt fraværende når det var snakk om danning og helhetlig kompetanse. Vi får glede oss over at bl.a. KKS som høringsinstans har blitt lyttet til.

Når kunst, opplevelser og praktisk og estetisk utfoldelse vies betydelig plass i innledningen til kapittel 2 legges viktige føringer for hva som skal forstå med danning av hele mennesket. Dette får konsekvenser for hvordan prinsipper for læring, utvikling og danning skal forstås og praktiseres i hele utdanningsløpet og i alle fag.

Kapittel 3 Prinsipper for skolens praksis. I 3.1, Et inkluderende læringsmiljø, beskrives betydningen av varierte læringsarenaer for å gi elevene praktiske og livsnære erfaringer og for å fremme den enkeltes motivasjon og innsikt. KKS er glade for at betydningen av ulike læringsarenaer har ført til et nytt og eget kapittel, 3.4 Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv. Med dette befestes viktigheten av praksisnær opplæring i samarbeid med arbeidslivet som en del av de overordnede prinsippene for skolens praksis.

KKS ser at Overordnet del  -  verdier og prinsipper ivaretar og løfter fram betydningen av kunst og kulturfagene i mye større grad enn høringsutkastet ga indikasjoner om. Nå får vi håpe at kompetanse fra kunst og kulturfeltet også kan bidra til å gi forskriften en mer tiltalende, visuell form enn den har pr. i dag, slik at dokumentet kan inspirere og engasjere den enkelte lærer i sitt daglige arbeid i skolen!

Lenke til Nyhetsarkiv