facebook
Foto: L.K. Dahlin

Kumlokk – mye mer enn et lokk

Av og til fører det til at en begynner å undre seg og stille spørsmål. I Norge anslås det, av flere av kildene vi har sett på, å være bortimot en million kumlokk. Bare i Oslo er det opp imot 100.000 av dem. Noe som en kan undre seg litt over, er at kumlokk i kjørebanen roterer flere ganger i løpet av året – forårsaket av bilkjøringen.

Aftenpostens korrespondent i New York melder 25.mai 2012 om at det stjeles gjerder og kumlokk. Det er særlig gjerder som er satt opp som beskyttelse for trær, og farligst av alt kumlokk. Det kan jo føre til at folk faller ned i hullene. Det er også farlig for biler.

For aktive lenker se: teknologiogdesign.wordpress.comOslos kumlokk


Oslo Kumlokk
Dette kumlokket (se bildet) i Oslo er fra 2005 og har en ny spesialutformet design. Det er Thomas Thiis-Evensen som har designet dem. Det skal være ca 300 av dem. Prosessen bak designen beskrives av Hovedstaden.info slik: “Da ideen om nye kumlokk i sentrum dukket opp, ble det altså fra Thiis-Evensen foreslått en ny design med tilknytning til et markant oslosymbol. Byvåpenet kunne være aktuelt. Så viste det seg å være helt uaktuelt fordi byseglet var noe som ikke skulle tråkkes på. Protesten ble tatt ti følge, og i stedet utformet Thomas-Thiis Evensen et utkast som involverte byens segl som kumlokkets sentrale element.”



Urban gruvedrift?
Stjeling av kumlokk skjer ikke bare i New York og har også begynt å skje i Norge og det er en internasjonal trend. Tyver vender seg nå mot andre metaller enn gull og sølv. Kobber er et dyrt metall og stjeles, mens jern er billigere. Det høres kanskje rart ut å stjele noe så tungt som jern, men samler en sammen/stjeler nok blir det penger av dette også. Kumlokk finnes også lett tilgjengelig. Dette kan vel kanskje kalles «urban mining»?



Krav til et kumlokk
Et kumlokk skal helst være så stort at en mannsperson enkelt kan gå ned i kummen. Det skal også kunne tåle et trykk alt etter bruk. Om det er beregnet at tungtransport skal kunne kjøre over eller om det er på fortau og steder hvor det er fotgjengere.

Kumlokk har også ofte hull som gjør det mulig å løfte dem opp vedhjelp av ulike nøkler/verktøy. Noen kumlokk «låses» også ved hjelp av elektro-magnestisme.

Kumlokk blir i forhold til sikkerhet av og til sveiset fast slik at de ikke kan åpnes. Dette har skjedd i forhold til presidentbesøk i Oslo, eller om det skal foregå bilrace. På grunn av den aerodynamiske designen har en opplevd at racebiler har laget nok vakum til å løfte opp kumlokk.


Samling og inspirasjon
Det finnes et eget museum for kumlokk i Ferrara i Nord-Italia hvor det er samlet en mengde kumlokk. Fra Norge er byer som Oslo, Bergen, Molde og Ålesund representert, skriver Aftenposten. I Molde har de produsert 9 ulike typer gateskulpterer som de kaller de. Se tekst om kumlokk i Molde bymuseum. I Oslo finne flere varianter og det finnes både firkantede og runde kumlokk. De runde lokkene, hvor det står VAV eller OVA, tilhører Vann- og avløpsetaten. Firkantede lokk tilhører Samferdselsetaten. Det foregår en diskusjon om hvorfor kumlokkene er runde, men det finnes altså både runde og firkantede.

Bruken av kumlokk strekker seg flere tusen år tilbake. Lokkformede steiner ble brukt til å dekke over rennesteinen og kloakk og en har funnet steiner helt tilbake til romertiden. Eksempler fra dette har en funnet i den romerske leiren Vindobona som lå der Wien ligger i dag og finnes i Wien Museum

Kumlokk har en lang historie. Noen nettsteder gjengir noe av denne historien slik som Sewerhistory. Her finnes det oversikter over ulike kumlokk, men også ulike patenter m.m.

Det finnes flere bildesamlinger på nettet hvor en kan se kumlokk fra ulike byer. Dette finner en på Panoramio og på Flickr. Det er mange som lar seg fasinere av disse nødvendige, tunge og flotte designelementene som vi omgir oss med. Det finnes eksempler på kunstnere som lar seg inspirere av kumlokk som Bobbi Mastrangelo, men det finnes sikkert mange flere også som lar seg fasinere av kumlokk?

Flere kumlokk bilder finnes her: http://www.flickr.com/photos/79726188@N07/sets/72157629987282522/

Forankring i rammeplanen/ kompetansemål

Hovedområder:

Teknologi og design

Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider.

Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet.

Prosjektbeskrivelse:
Bilder: