facebook

Joik i barnehagen

Fire praktiske eksempler på innhold og fremgangsmåte i hvordan barna kan lære joik i barnehagen. Her får du tips, lydfiler, filmer og annet digitalt materiell. Opplegget med Harens joik passer godt også for de yngste barna i barnehagen.

Bakgrunnen for Joikeprosjektet var et ønske om å bidra til å styrke samiske barn og unges oppvekstsvilkår i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Å styrke oppvekstsvilkårene handler blant annet om å styrke samiske barn og unges identitet.

Utarbeidet av: Annemarie Kjeldsø, musikkpedagog og prosjektleder i Joikeprosjektet i Kulturskolen i Sør-Varanger i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Faglig og pedagogisk ansvarlig i Joikeprosjektet: Lærer og joiker Berit Alette Mienna. Ansvarlig for rytmeseksjonen med utgangspunkt i vokale tradisjoner: Halvdan Nedrejord. Les mer om prosjektet her.

Joiker, lydfiler:

God dag-buorre beaivi 
God kveld-buorre eahket 
God morgen-buorre Iđit 
Opptak av Hva heter du -Mii du namma lea 
Opptak av fargene opplest på samisk 
Opptak av tallene 1-10, opplest på samisk og norsk 
Opptak Harens joik-Njoammila luohti B. A. Mienna 
Opptak Harens joik-Njoammila luohti.2.klassene Kirkenes skole 
Opptak lest tekst Harens joik-Njoammila luohti B. A. Mienna 
Opptak av joiken Jeg kan også joike- Mun maid máhtan -2.klasse Kirkenes skole  
Opptak Sámi álbmotbeaivvi lávlla 2. klassene 
Lest tekst Sámi álbmotbeaivvi lávlla 
Opptak Sami álbmot beaivvi lávlla. Berit Alette Mienna 
Opplest tekst Normo Jovnna. Berit Alette Mienna 
Opplest tekst, rytmisk, Normo Jovnna. Berit A. Mienna 
Opptak av joiken Normo Jovnna.  Berit Alette Mienna

Film:

Trommevideo Harens joik
Trommevideo Sang til samefolkets dag 
Trommevideo Jeg kan også joike
Trommevideo Normo Jovnna

Forankring i rammeplanen/ kompetansemål

1.10 Barnehager for samiske barn
I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold (s. 19).

2.6 Barnehagen som kulturarena
Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoritetene og barn fra etniske minoritetskulturer må få støtte i å utvikle sin doble kulturtilhørighet. Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted (s. 30).

3.1 Kommunikasjon, språk og tekst
Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna
- lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
- lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver
- blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m.
(s. 34 )

3.3 Kunst, kultur og kreativitet
Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna:
- utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk
- styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk.
- opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse.
- være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforskning av de estetiske områdene
- oppmuntre og stimulere barn til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med natur og fysisk miljø og i kunstneriske uttrykksmåter i arkitektur, bilde, tekst, musikk og bevegelser
- sørge for at barn opplever lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk og at de får møte kunstnere
(s. 38)

3.5 Etikk, religion og filosofi
Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet (s. 39).

3.6 Nærmiljø og samfunn
Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna - blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv (s. 41).

Veiledere og temahefter

Veileder for barnehager med samiske barn: 3.3.3 Joik og samisk musikk
Joik er samenes folkemusikk, ”å joike” kalles på samisk ”juoigat”. Andre ord for joik er ”luohti” og ”vuolle”. Joikens tekst kalles ”dajahus”. […] For barnehagene er det en oppgave å bygge opp en kompetanse omkring joikens plass i samisk kultur og historie. Barnehagen må gi barna kunnskap om ulike joiketradisjoner, og gi barna tilgang til å lytte på ulike joiker, få anledning til å møte samiske joikere, og få delta i skapende aktiviteter med joik som tema. Joik er et sterkt samisk symbol og er en identitetsmarkør for barna, derfor er det viktig å vektlegge arbeid med joik i barnehagen (s. 29).

Temahefte om samiske barns språk og kultur: Musikk.
Samisk musikk forbindes ofte med joik. Joik er også den eldste og mest kjente musikkstilen. Den har alltid hatt en sentral rolle i samiske samfunn. Joik kan beskrives som en kombinasjon av å synge og å bruke stemmen som et instrument. Joiken er felles for hele Sápmi, men med geografiske variasjoner i joikens musikalske stil. Joiken kan beskrive ulike elementer som steder, dyr eller personer og også hendelser (s. 20).

Prosjektbeskrivelse:
Bilder: